Nordmenn vil putte milliarder i crowdfunding- selskapene mener regjeringen stopper pengestrømmen

Regjeringen ønsker å gjøre det lettere å drive med folkefinansiering, men lar fremdeles et av de store hindrene stå fast i sin nye finansmarkedsmelding. 

Finansdepartementet endrer regelverket slik at utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering unntas konsesjonsplikt, men det gjøres på enkelte vilkår.

Vilkårene departementet stiller for å unnta slike lån fra konsesjonsplikt, er at plattformene må drives av et låneformidlingsforetak eller et finansforetak, og at långivers samlede utlån ikke kan overstige én million kroner per år.

Tidligere har det formelt sett vært stilt krav til å ha bankkonsesjon hvis man låner ut penger til flere aktører, ved at loven begrenser utlån til «enkeltstående tilfeller».

Dette har skapt hodebry for selskaper som driver med crowdfunding, hvor du for eksempel kan støtte fem, ti eller 40 selskaper eller enkeltpersoner med noen tusenlapper hver, for å hjelpe dem å realisere en drøm eller en forretningsidé.

– Folkefinansiering er fortsatt en ganske ny ordning som regjeringen ønsker velkommen og vil legge til rette for. Det har vist seg at det er behov for å tydeliggjøre reglene noe. Det gjør vi nå gjennom denne forskriftsendringen, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i forbindelse med publiseringen av finansmarkedsmeldingen.

Reagerer på millionbeløpet

Et av selskapene som har ventet spent på finansmarkedsmeldingen er Fundingpartner.

Selskapet utsteder folkefinansierte lån eller obligasjoner til selskaper, og synes det er svært positivt at regjeringen endelig avklarer regelverket rundt det som kalles «enkeltstående tilfeller».

Annonsørinnhold

– Samtidig reagerer vi på at det settes en maksgrense på én million kroner per investor. En slik grense eksisterer ikke for noen andre investeringsformer i Norge, og ingen av våre naboland har slike grenser på folkefinansiering, sier gründer og daglig leder i Fundingpartner, Geir Atle Bore.

Nylig passerte Fundingpartner milepælen om mottatte lånesøknader på til sammen to milliarder kroner.

– Det viser at det er en etterspørsel som ikke blir dekket, sier Bore og fortsetter:

– Det lovendringsforslaget som finansdepartementet har sendt ut på høring nå er svært restriktivt og om dette blir vedtatt slik det foreligger nå vil det bli svært vanskelig for crowdlending å vokse i Norge.

Frem til nå har Fundingpartner fasilitert lån på til sammen 31 millioner kroner, som viser hvor få selskaper som slipper gjennom nåløyet.

Den nye forskriften trer i kraft den 1. juni 2019.

Har ikke blitt inkludert

Bore i Fundingpartner tror de vil klare å formidle rundt 110 millioner kroner i lån i 2019 med taket på én million kroner per investor.

Hadde taket blitt fjernet tror Bore det tallet hadde vært det dobbelte.

– Vi har allerede måtte ta kontakt med investorer for å si at de ikke kan investere mer penger, sier Bore.

Ettersom unntaket fra konsesjonsplikten som i dag ble presentert ikke kun var avgrenset til selskaper, mener Finansdepartementet at det kan være behov for å vurdere regelverket for formidling av lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer.

Det vil derfor bli nedsatt en arbeidsgruppe for å på dette, og Finansdepartementet har sendt ut et høringsnotat på deler av forslaget med frist den 1. september.

Fundingpartner-sjefen hadde satt pris på om bransjen hadde blitt mer inkludert i utformingen av forslaget som nå skal ut på høring.

– Dette forslaget har blitt utarbeidet uten å involvere noen av aktørene i crowdfunding-bransjen. Vi håper at de vil involvere oss i neste steg med å utarbeide disse reglene, slik at vi kan få et regelverk som skaper vekstmuligheter for crowdlending i Norge.

Annonsørinnhold