Etterlyser satsing på helseteknologi før nettgiganter tar over

Det norske selskapet Mentis Cura vil påvise demens ved bruk av kunstig intelligens og ser enormt potensial i en aldrende befolkning. Men i Norge møter de stengte dører. Helsenæringen mener det haster å tenke nytt. 

ØNSKER TILTAK: Claes Watndal, CEO i Mentis Cura, mener helseminister Bent Høie (H) må gjøre det enklere å få godkjent ny helseteknologi i Norge.

Foto: Camilla Knudsen, E24
Publisert:

Abelia, NHOs forening for teknologibedrifter, samlet forrige uke toppledere innen helseinnovasjon for å utfordre helseminister Bent Høie.

I april presenterte Høie historiens første stortingsmelding om helsenæringen, der et sentral tema var samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv for å skape flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helsetjeneste.

– Helse er verdens raskeste voksende næring og nå haster det å tenke innovasjon. Vi kan ikke stå på utsiden, men må være en del av utviklingen når de store selskapene kommer, sier Abelias leder for helse og bærekraft, Tarje Bjørgum, til E24.

Etterlyser konkrete tiltak

Abelia er fornøyd med retningen i helsenæringsmeldingen, men etterlyser flere konkrete tiltak:

  • Mer fokus på forebyggende teknologi for å bremse utviklingen av kostbare diagnoser
  • Steds- og teknologinøytralitet i praksis, for eksempel ved å inkludere videotjenester for fastlegekonsultasjoner
  • Øke mulighetene til offentlige helseaktører til å kjøpe innovative løsninger
  • Systemer som snakker sammen
  • Maksimere verdien av data
  • Åpne opp for internasjonal erfaring; godta løsninger som er utprøvd i utlandet

Internasjonale teknologikjemper

Lena Lundgreen, direktør i Microsoft Norge, er blant dem som frykter de store teknologiselskapenes inntog i helsenæringen.

Foto: Microsoft Norge

I bransjen er det et unisont ønske om fortgang for å møte trusselen fra internasjonale teknologikjemper.

– Vi har mye dårligere tid enn vi tror. De store teknologiselskapene som Amazon, Google og Apple er i stand til å undergrave helsetjenesten som vi kjenner den i Norge i dag, sier Microsoft Norge-direktør Lena Lundgreen i sitt innlegg hos Abelia, der hun også understreker at Microsoft samarbeider med det offentlige helsevesenet.

Hun påpeker at forbrukerne har vist seg villige til å dele store mengder personlige data, som selskapene kan bruke basert på samtykke, og tilby helt nye tjenester.

En undersøkelse fra Capgemini viser også at nordmenn er mer åpne for å gi fra seg personlige data til nettgigantene enn andre europeere, til tross for at selskapene har vært i hardt vær for bruken av personlige data.

Apple er blant selskapene som spås å tjene mye på innhenting av helsedata. Tidligere i år sa Apple-sjef Tim Cook til CNBC at helse kan være det området der Apple kan «gi det største bidraget til menneskeheten».

Møter stengt dør i Norge, satser i utlandet

Mentis Cura er et norsk oppstartsselskap som utvikler maskinlæringsbasert EEG-programvare for diagnose av nevrologiske sykdommer, blant annet demens.

Mens selskapet i fjor inngikk en partneravtale i Japan verdt rundt 900 millioner kroner for programvare til demensdiagnostikk, møter selskapet stengte dører i Norge.

– Det er et krevende hjemmemarked. Vi har begrensede ressurser, så vi har derfor valgt å satse internasjonalt, sier Claes Watndal til E24.

Les også

Bransjen vil bli kvitt stempelet som velferdsprofitører

Avtalen i Japan gir markedsadgang til et land med 4,6 millioner pasienter med demens, som forventes å vokse kraftig i avtaleperioden fordi befolkningen aldres, opplyser han.

Watndal ønsker bedre finansieringsordninger, men også holdningsendringer blant klinikere og ansvarlige for innkjøp av helseteknologi.

– Her er det liten endringsvilje, sier Watndal.

For å skaffe nok kapital til kommersialisering, vurderer Mentis Cura notering på Merkur Markets på Oslo Børs før sommeren 2019.

Helseministeren vil tilrettelegge for norsk innovasjon

Helseminister Bent Høie vil ikke kommentere situasjonen til Mentis Cura konkret, men sier på generelt grunnlag at problemstillingen tas opp i stortingsmeldingen.

– Vi har gjort mye for å få bedre helsetjenester, men endringstakten må opp. Vi må ta de nye løsningene raskere i bruk. Det krever ikke minst en kulturendring, både blant ledere og ansatte, sier helseminister Bent Høie (H) til E24, og legger til at vi må bidra til at finansieringsproblemet ikke hindrer innovasjon.

– Vi jobber nå med en dreining mot forløpsfinansiering av enkelte tjenester. Det betyr at sykehusene ikke får betalt for hver enkelt aktivitet de gjør, men for den totaltjenesten pasienten mottar. Dette legger bedre til rette for innovasjon og innføring av ny teknologi, sier ministeren.

Høie er bekymret for at vi ikke er godt nok forberedt på inntoget av internasjonale selskaper i helsesektoren.

Forsker Anette Weyergang viste Erna Solberg PCI-teknologien ved åpningen av Oslo Cancer Cluster Innnovasjonspark i 2015.

Foto: Oslo Cancer Cluster

– Jeg er bekymret i den forstand at vi ikke er godt nok forberedt, og at det kan representerer en trussel mot grunnleggende verdier i vår helsetjeneste, sier han.

I USA, som er deres base, mener mange at jo flere helsetester, jo bedre. I Norge legger vi mer vekt på at det kan skape overbehandling og feil bruk av ressurser.

Radforsk gir millioner til kreftforskning

Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Radforsk, er et godt eksempel på offentlig-

privat samarbeid. Stiftelsen har siden 1986 generert en fondsverdi på 600 millioner kroner og kanalisert 200 millioner kroner tilbake til kreftforskningen ved Oslo universitetssykehus.

I år vil Radforsk bevilge 4,6 millioner til forskere.

– Jeg er kjempeglad for denne tildelingen. Vi forskere må selv finne finansiering til våre prosjekter. Det prosjektet jeg har søkt og fått tildelt midler til nå, hadde jeg ikke finansiering til, sier Anette Weyergang, som får 3,75 millioner kroner, i en melding fra Radforsk.

I første omgang skal midlene brukes til å forske på hjernekreft med en form for lysterapi (PCI). Weyergang er en del av forskningsgruppen som tidligere har spunnet ut det børsnoterte selskapet PCI Biotech.

Les også

DNB ser tøff konkurranse fra Apple, Google og Facebook

Les også

Slik er e-helsehverdagen vår blitt