Rekordmange svenske bokser pantes i Norge: Drikkevarebransjen er bekymret

Antall svenske brus- og vannbokser i norske panteautomater økte med 13,8 prosent sammenlignet med i fjor, viser tall fra Infinitum.

Illustrasjonsbilde.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:,

I årets første halvår ble det pantet 6,52 millioner svenske brus- og vannbokser i Norge. Tallet for ølbokser var på 6,44 millioner, en økning på 4,7 prosent.

Det viser upubliserte tall fra Infinitum, som drifter panteordningen på gjenvinnbare drikkevarebokser og plastflasker med pantemerke i Norge.

Bryggeri- og drikkevareforeningen mener dette tyder på vekst i grensehandelen, og er bekymret for utviklingen.

– Dette er de sikreste tallene vi har på grensehandel av drikke, ettersom de andre metodene for innhenting av data blir ansett som ganske usikre, sier leder i Bryggeri- og drikkevareforeningen Erlend Fuglum.

Statistisk sentralbyrå sier selv at deres grensehandelundersøkelser er usikre, ettersom tallene er basert på begrensede intervjuundersøkelser

Fuglum mener det er spesielt urovekkende at differansen er så stor mellom veksten i svenske brusbokser i det norske pantesystemet (13,7 prosent), og den generelle grensehandelen som økte med 8,3 prosent fra andre kvartal 2018 til første kvartal 2019, ifølge SSBs siste estimater.

– Antallet svenske bokser og flasker i panteautomatene bør jo ikke bli mye større før regjeringen forstår alvoret. Trenden er sterk og omfanget øker, sier Fuglum.

Man har de siste årene kunne pante flere og flere svenske bokser i Norge, men man får ikke penger igjen for boksene.

(saken fortsetter under figuren)

Viser seg i regnskapene

Sommeren er tiden for årsregnskaper, og tallene fra den norske drikkevarebransjen viser tydelig at sukkeravgiften satte sine spor i 2018.

Les på E24+ (for abonnenter)

Fra «seigmann» til «Søl»: Seks ville merkevarestrider

For den tradisjonsrike bruksprodusenten Oskar Sylte ble det andre året på rad med underskudd, noe selskapet takker regjeringens sukkeravgift for.

Også giganten Coca-Cola så sitt resultat krympe, og det med hele 93 millioner kroner.

– Nå selges varer på svenskegrensen til under det som er avgiftsnivået i Norge, sa Coca-Cola-topp Stein Rømmerud til Dagens Næringsliv i sommer, og forklarte nedgangen både med sukkeravgiften og et svært godt år i 2017.

Bryggeriforeningens leder sier hele bransjen lider under dagens norske avgiftsregime, og er spent hva regjeringen gjør med saken etter at sukkeravgiften har vært på høring i sommer med frist den 12. juli.

– Vi skjønner at dette har betydd ekstra inntekter for regjeringen, men håper at man forstår at det også vil bety mer inntekter om avgiften fjernes, hvorpå produksjonen og salget i Norge øker, og det skapes flere arbeidsplasser, sier Fuglum.

Regjeringen har allerede snudd når det gjelder sukkeravgiften som ble innført på godteri og sukkervarer. Hva som skjer med avgiften på brus er ennå ikke klart.

Svakt sommersalg

De siste årene har det bygget seg opp en liten, men raskt voksende næring som selger brus og godteri på nett fra Sverige og Tyskland.

Les på E24+ (for abonnenter)

Slik gikk det forrige gang det var priskrig på øl

Fuglum, som tidligere har vært statssekretær for Senterpartiet og First House-konsulent, sier at han hører historier som opprører ham om hvordan brushandel på nett fra utlandet ødelegger for norsk næring.

– Et av de største paradoksene er butikker med postkontor som fyller opp postlageret med brus fra Sverige, samtidig som de ser at eget brussalg går tilbake, sier han.

Norske drikkevaretall for sommeren 2019 har vært langt svakere enn fjoråret, men dette skyldes i stor grad været og fjorårets rekordvarme sommer.

I juni falt ølsalget med 9,12 prosent målt mot samme måned i 2018.

Brussalget falt med 5,17 prosent, viser tall Drikkevareforeningen samler inn.

Les også

Domino's sliter fortsatt i Norge: 9 av 47 restauranter er lønnsomme

Les også

Tynges av sukkeravgiften: Oskar Sylte leverte underskudd

Les også

Gir sukkeravgiften skylden for millionunderskudd og permitteringer