Eksportkreditt-sjefen om offshorenæringens redningspakker: – Jeg tror ikke en full runde to kommer nå

Oljebremsen har ikke sluppet taket helt ennå, men sjefen i Eksportkreditt Norge ser ikke en ny stor bølge med restruktureringer komme helt ennå. Han er mer bekymret for hva som skjer mellom 2020 og 2022.

Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Foto: Eksportkreditt Norge
Publisert:,

Det statlig eide Eksportkreditt Norge har de siste årene brukt mye ressurser på å håndtere de mange restruktureringene som har pågått innen olje- og offshorenæringene etter at oljebremsen traff markedet. Selskapet har sammen med både norske og internasjonale banker vært med å finansiere en del av lånene som flere aktører har slitt med å betjene.

I sommer uttalte selskapet at de mente man hadde kjøpt seg litt tid gjennom de restruktureringene som har vært, og at flere dermed har en buffer som kan holde dem flytende frem til markedet tar seg opp, særlig i rigg og supply.

Selv om mange selskaper som for eksempel Seadrill har vært gjennom restruktureringer, er både Solstad Offshore og Fred. Olsen Energy nå midt oppe i finansielle problemer der de har kalt inn kreditorer og aksjonærer til forhandlinger.

I flere markedssegmenter har den forventede bedringen også dratt ut i tid, noe som har ført til at aktører har fått et press på seg.

– Ser vi en ny runde restruktureringer komme nå?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltselskaper, men jeg tror ikke en full runde to kommer nå. Vi har vært delaktig i å skape rom for flere aktører gjennom låneavtaler som har fått en litt annen nedbetalingsprofil, sier administrerende direktør Otto Søberg og fortsetter:

– Jeg ser mer tidsperioden 2020 til 2022 som en utfordring for bransjen som helhet, selv om vi allerede nå er i dialog med enkeltaktører.

Les også: (+) Solstad-aksjen har blitt en kasteball, men det finnes et ørlite håp

Noen prosjekter er skjøvet til 2019

Eksportkreditt Norge fikk inn 49 lånesøknader i kvartalet, noe som er fire mer enn samme periode i fjor. Volumene (den totale summen det ble søkt for samlet sett) falt fra 22,3 til 16,4 milliarder.

Av dette kom 24 søknader verdt 4,0 milliarder fra små og mellomstore bedrifter. Det er samme nivå som i tredje kvartal i fjor, og dette er et segment av næringslivet Eksportkreditt har satset tungt på, blant annet for å bli bedre på å veilede de små bedriftene som ikke har et eget stort apparat som mange store bedrifter har.

Så langt i år har Eksportkreditt mottatt 223 søknader mot 241 i hele fjor, og verdien i årets ni første måneder var 152,0 milliarder, mot 124,4 i hele fjor.

Selv om søknadsbunken er tykk og volumene ganske like tredje kvartal i fjor, var det langt mindre låneavtaler som faktisk ble undertegnet.

I tredje kvartal ble det inngått avtaler for 37 millioner kroner i lån, og hittil i år er det signert lånekontrakter for 2,6 milliarder, mot 9,8 milliarder i hele fjor.

– Det er en del låneavtaler som blir forskjøvet til neste år, forklarer Søberg.

Les også

Solstad-sjefen åpner for midlertidig krisehjelp til vinteren

Han forteller at de har snakket med sine kollegaer i Sverige som også opplever at mange søker om lån, men at de ofte ender med å finne finansiering andre steder, rett og slett fordi kapitaltilgangen oppleves som god.

– Vi vet at dette går i bølger, men vi vet at eksportfinansiering er attraktivt for bedriftene spesielt når tilgang til finansiering er knapp. I tillegg vet vi også at finansiering fortsatt er en utfordring for små og mellomstore bedrifter, sier Søberg, og peker på at Eksportkreditt derfor også har lagt ned en betydelig innsats for å bistå mindre bedrifter i å benytte seg av finansieringsordningen.

Eksportkreditts totale utlånssaldo falt i perioden fra 68,1 til 63,7 milliarder, noe som forklares med at flere nedbetalte lån før avtalt tid.

Dobling i industri og fornybar

Det er fortsatt shipping-, olje- og offshorerelatert eksport som dominerer utlånsporteføljen til Eksportkreditt, men lånene til tradisjonell fastlandsindustri og fornybar fortsetter å øke.

Gjennom de siste 12 månedene har utlånssummen litt mer enn doblet seg til 2,3 milliarder viser regnskapet.

Havbaserte næringer utgjør 96 prosent av dagens portefølje, og shipping og oljesegmentene dominerer.

– Er det noen enkeltprosjekter som løfter opp industri- og fornybartallene eller er det en ganske bred vekst?

– Mens tallene våre ofte kan domineres av store enkeltprosjekter (særlig i oljenæringen, journ.anm.) er det ikke tilfellet her, sier Søberg.

Selskapets totale sannsynlighetsjusterte ordrebok har økt fra 14,8 til over 20 milliarder på ett år.

– Vi ser at segmentene i fastlandsindustrien og fornybarleverandørene opprettholder eksportveksten, godt hjulpet av lav kronekurs. Vi forventer at denne positive utviklingen fortsetter, dog med variasjoner mellom de mange bransjesegmentene representert her, sier Søberg.

Håper å undertegne skipslån før jul

I sommer ble den nye skipsfinansieringsordningen formelt en del av norsk lov.

Den betyr at Eksportkreditt også kan finansiere skip og utstyr som skal brukes i norske farvann. I dag kan de bare finansiere ting som skal eksporteres eller brukes i offshorenæringen. Det statelige Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har allerede garantert lån under den nye ordningen, og Eksportkreditt håper nå at de lander den første avtalen:

– Det nærmer seg nå, og etter planen signeres den første låneavtalen før jul. Dette har gått fort synes vi, sier Søberg og peker på at ordningen er såpass fersk.

Les på E24+ (for abonnenter)

Børskommentar: Fred. Olsen Energy er den suverent mest overprisede aksjen på Oslo Børs

– Norske verft har jo ikke ubegrenset kapasitet, men jeg mener dette så langt viser seg å være et veldig godt virkemiddel og det er veldig mye spennende tonnasje som blir finansiert, fortsetter han.

Innenfor shippingsegmentet er det for øvrig en annen produktgruppe som nå viser vekst. Nye krav fra den internasjonale maritime organisasjonen, IMO, fra 2020 som skjerper krav til utslipp til luft og sjø (gjennom ballastvann) fra skipsfarten, fører til store endringer i markedet nå.

Enten kan man blande inn mer diesel i bunkersoljen for å få ned svovelutslippene, ellers så kan rederne installere såkalte skrubbere, som fungerer litt som en katalysator på en bil.

– De siste kvartalene har vi merket en stadig økende interesse for finansiering av renseutstyr til skip, sier Søberg.