STIGER VIDERE: Boligprisene i Norge er høye - og høyere skal de bli.

Boligpolitikk med bind for øynene

Det kan være greit å minne om at boliger er den viktigste delen av et lands infrastruktur - og ikke primært et finansielt objekt som svært mange økonomer later til å tro.

  • Bjørn-Erik Øye
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Noen som er overrasket over en prisvekst på 8 prosent for norske boliger 2010?

Befolkningsveksten i tredje kvartal på 20.200 var den høyeste noen gang registrert. Samtidig var det utgangen av oktober ferdigstilt 14.200 boliger i år - det vil si det laveste på ti år.

Les også:

  • Færre bruktboliger til salgs
  • Færre nye boliger til salgs

Ved inngangen til et nytt år er det svært få faktorer som peker i retning av en moderert boligprisutvikling – annet enn det høye nivået i seg selv. Vi risikerer nå åpenbart en fortsatt boligprisvekst inn i 2011 som kan bli svært mye høyere enn veksten i resten av økonomien, med tilhørende økt fare for sterk korreksjon i andre enden på grunn av endret konjunkturbilde og/eller endringer i rammevilkårene. Hovedårsaken er et økende misforhold mellom nyproduksjon og befolkningsvekst/endringer.

Les også: Seks av ti tror boligprisene vil stige

Mange – ikke minst bankenes "sjefer" i Norges Bank og Finanstilsynet – uttrykker bekymring for boliglånkundenes galloperende iver etter å øke sin gjeldsbyrde. Banksjefene ønsker seg tydeligvis både økte renter, skjerpede krav til boliglånskunder og – ikke minst – økt skattlegging av boligene. Sistnevnte ønske fordi boliger som formuesobjekt er underlagt et betydelig mildere skatteregime enn annen type formue.

Gjedrem kan da umulig mene at det er førstegangskjøpernes skyld at boligproduksjonen nå er på det laveste nivået på 10 år?

Slike tiltak vil selvsagt ta ned etterspørselen (og prisene), men de tar ikke bort det virkelige problemet: vi trenger flere boliger.

Nå har ikke Norges Bank eller Finanstilsynet noe som helst ansvar for å definere politiske målsetninger for boligproduksjon og boligmarked. Det kunne likevel være ønskelig om også disse institusjonene kunne engasjere seg litt mer på boliglånskundenes (les: boligkjøpernes) side.

Finanstilsynet: - Fullt boliglån er ikke en menneskerett

Bærekraftig utvikling i boligprisene over tid avhenger av at vi produserer nok boliger i forhold til befolkningsutviklingen. Det kan være greit å minne om at boliger er den viktigste delen av et lands infrastruktur - og ikke primært et finansielt objekt som svært mange økonomer later til å tro. Politiske måltall florerer på de fleste andre infrastrukturområdene – unntatt når det gjelder et eget sted å bo.

Boligmarkedet i Norge skiller seg fra stort sett alle andre land i Europa ved at det i prinsippet ikke finnes noen skjermede deler. Boliger kan i prinsippet selges/kjøpes/leies til den pris som avtales mellom partene. Vi har heller ikke et fungerende leiemarked. De fleste andre land har regulerte deler av leiemarkedet som virker prisdempende på resten.

Dereguleringen av det norske boligmarkedet startet på begynnelsen av 80-tallet og ble fullført ved at siste rest av husleiereguleringer (på gamle bygårder) forsvant i fjor. I løpet av samme tidsrom har politiske målsettinger og ambisjoner blitt mer og mer fraværende. Kvantitative måltall om produksjon forsvant ut av statsbudsjettene på 90-tallet og har blitt erstattet av en mengde nye kvalitative krav med hensyn til boligstandard, energibruk, livsløpsstandard etc. Kvalitative krav som ikke har blitt fulgt opp med stimuli og dermed krone for krone havnet på toppen av allerede høye byggekostnader.

dagens boligproduksjon bør dobles

En boligpolitikk med bind for øynene – har resultert i en kraftig backlog i de fleste kommuner med hensyn til ressursbruk på arealplanlegging og tilgang på nye boligtomter. Resultatet blir nå stadig tydeligere. Boligproduksjonen har kjørt seg fast på nivåer under det halve av hva som er behovet. Om det ett og annet år av konjunkturmessige årsaker inntrer fall i boligproduksjonen så er det noe markedet enkelt takler – men nå ser vi tiltagende misforhold mellom produksjon og behov. Resultatet er en redusert bostandard og økende trangboddhet.

Det har bredt seg en oppfatning om at dagens unge er en "Friends"-generasjon: at de helst vil bo tett og sammen med både 4 og 5 venner. Det er visst også en trend at unge gjerne bor lenger i foreldrehjemmet. Vet ikke hvor disse påstandene stammer fra, men har selv ikke sett noen dokumentasjon på at dagens unge i mindre grad enn tidligere ønsker å etablere seg med egen bolig.

Skjerpede låneregler for førstegangskjøpere - og uttalelser fra avtroppende sentralbanksjef i retning av at "det skal være vanskeligere for unge å få boliglån" - kan tyde på at det er førstegangskjøperne som skal ta den vesentlig delen av byrden. Gjedrem kan da umulig mene at det er førstegangskjøpernes skyld at boligproduksjonen nå er på det laveste nivået på 10 år?

Befolkningsveksten vil i år nå opp i mot 70.000, og det er ingen grunn til å anta at dette tallet synker med det første. Kombinert med sentraliseringstrenden tilsier dette at dagens boligproduksjon bør dobles for å komme opp på bærekraftige, og prisstabiliserende nivåer.

Det er på tide å vekke til live en boligpolitisk diskusjon som ikke bare fokuserer på kvalitative "vi skal redde verden"-mål som energikrav, miljøkrav og livsløpsstandard. Vi trenger måltall for hvordan opprettholde og eventuelt forbedre dagens bostandard målt som antall boliger tilgjengelig pr. innbygger.

Alternativt kan vi selvsagt beholde bindet foran øynene og se frem i mot en tiltagende berg - og dalbaneutvikling for boligprisene - og en gradvis reduksjon av bokvaliteten for folk flest.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Finanstilsynet bedriver boligpolitikk

  2. Monstermaster og boligmarkedet

  3. Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes

  4. Fem tips til boligpolitikerne

  5. Slik takler du et presset boligmarked: Derfor er det så få boliger til salgs