Thanassis Stavrakis
Kommentar

Hellas kan misligholde gjelden

Hvis det går bra i resten av Europa, skriver E24-spaltist Erik Bruce.

  • Erik Bruce
    Journalist
  • Erik Bruce
    Erik Bruce er sjefanalytiker i Nordea Markets. Han har tidligere jobbet i Finansdepartementet og ECON. Han er utdannet samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo.
Publisert:

I vår var det klart at Hellas ikke greide å ta opp nye lån i markedet for å dekke det store underskuddet på statsbudsjettet og for å innfri lån som forfalt. I alle fall til en rente som var å leve med. Markedet fryktet at høy og hurtig voksende stasgjeld ville føre til at Hellas misligholdt lånene og låntakerne måtte ta tap. Tilsynelatende meget sjenerøst stilte de øvrige eurolandene sammen med IMF opp med lån som ville dekke Hellas lånebehov i tre år. Under forutsetning av at de fikk ned underskuddene.

Da det ble klart at også andre land kunne få samme problem laget eurolandene en garantiordning som skulle sørge for lån også til andre land. Irland har allerede fått lån og muligens står Portugal og Spania for tur. I tilfellet Spania er det mulig garantiordningen ikke er stor nok.

Den type gjeldskrise vi ser er i stor grad drevet av mangel på tillit og blir ofte selvoppfyllende. Markedet mister troen på at de får igjen pengene, vil ikke låne landene penger og dermed greier ikke landene å betale tilbake lån som forfaller. Ofte blir landene i første omgang hjulpet med lån fra IMF, men historisk har det ofte endt med at långiverne må ta tap. Foregår det i ordnede former kalles det restrukturering.

Et bredt europeisk mislighold av statsgjeld ville i dagens situasjon utløst en ny finansiell krise med enorme kostnader.

Tyskland har fått mye av skylden for gjeldskrisen. Tyskland har høylytt uttrykt stor skepsis til å gi lån og skapt usikkerhet om lånene faktisk kommer. De har også snakket høyt om automatisk deling av kostnadene mellom långivere og skattebetalere ved framtidige gjeldskriser. Alt forsterket markedets tro på at det var høy sannsynlighet for å tape penger ved å låne til problemlandene.

Men man kan snu på det. Hvorfor i alle verden skal tyske skattebetalere (eller for den saks skyld finske) låne penger til land som ikke holder orden på statsfinansene? Det er mange mulige forklaringer, men den viktigste tror jeg er at europeiske banker (og forsikringsselskaper m.m.) sitter på store lån til problemlandene. Tapene kan bli enorme i en situasjon der banksektoren på langt nær har kommet til hektene etter finanskrisen, hvor økonomiene fortsatt er relativt svake og hvor de alle fleste land har statsgjeldsproblemer som vil gjøre en redning av finanssektoren tung å bære. I dagens situasjon ville et mislighold av gresk gjeld straks gitt spekulasjoner om mislighold i en rekke andre land noe som fort kunne utløst faktisk mislighold. Et bredt europeisk mislighold av statsgjeld ville i dagens situasjon utløst en ny finansiell krise med enorme kostnader.

Det er ikke det samme som at jeg ikke tror det kan bli mislighold av et eller flere lands gjeld på et eller annet tidspunkt.

De øvrige eurolandene kommer til å gå langt for å unngå noe slikt og skulle Spania trenge lån av de øvrige eurolandene er jeg rimelig sikker på at de får det selv om det skulle vise seg at dagens ordning ikke er stor nok. Det er ikke det samme som at jeg ikke tror det kan bli mislighold av et eller flere lands gjeld på et eller annet tidspunkt. La oss si at bankssektoren i Europa om noen år er mer solid. Samtidig er det klarere hvilke land som har fått orden på statsfinansene og hvilke som har problemer som ikke er opprettholdbare over tid. I en slik situasjon er det mer nærliggende å tenke seg at enkelte land kan gjennomføre en ordnet restrukturering av gjelden uten at det skaper samme kaos som en frykter i dag. Hellas er nok det landet som peker seg ut som den mest opplagte kandidat for en slik restrukturering. Det er også priset inn i markedet med svært høy sannsynlighet.