Regjeringen må prioritere

Hittil har regjeringen hatt flaks med økonomien, men nå må de snart gjøre upopulære kutt.

  • Kjersti Haugland
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Sigbjørn Johnsen sa det egentlig godt selv da han møtte pressekorpset i grålysningen i går morges i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet. "Vi skal fortsette å bruke mye penger, men det blir også et stramt budsjett. Vi klarer å gjøre to ting samtidig."

Og jo da, det klarer regjeringen, som på grunn av faktorer utenfor deres kontroll, ikke har trengt å overanstrenge seg.

Da Johnsen tok over stafettpinnen etter Kristin Halvorsen 20. oktober i fjor så jobben hans ut til å bli svært krevende. Rekordstore finanspolitiske tiltak rettet mot å dempe virkningen av den alvorlige finanskrisen, hadde medført rekordhøy oljepengebruk.

budsjettunderskuddet har krympet uten at de har trengt å løfte en finger

Situasjonen tilsa uten tvil at det var grunn til å avvike fra en mekanisk tolkning av handlingsregelen: At bruken av oljepengene skal tilsvare 4 prosent av verdien av pensjonsfondet. Men veien tilbake virket tung. Uten omfattende innstramninger så ikke pengebruken ut til å kunne komme tilbake til den finanspolitiske handlingsregelen før i 2018.

I går, knapt ett år senere, kan regjeringen legge frem et budsjett som viser at handlingsregelen er innen rekkevidde allerede i 2012. Tiden har jobbet for regjeringen, og budsjettunderskuddet har krympet uten at de har trengt å løfte en finger.

På statens inntektsside har utbyttene fra statseide selskaper vist seg å overgå forventningene. Utgiftssiden har krympet fordi lønnsveksten har blitt lavere, sykefraværet mindre og tilstrømmingen av asylsøkere svakere enn tidligere anslått.

Høyere inntekter og lavere utgifter betyr at underskuddet på statsbudsjettet reduseres. I tillegg har verdien av pensjonsfondet økt kraftig, slik at politikerne har flere milliarder til disposisjon innenfor handlingsregelen.

Oppsummert: Uten særlig hjelp fra politikerhold har merbruken av oljepenger i 2010 skrumpet inn fra 26 milliarder til 19 milliarder bare fra mai til oktober.

Rett skal være rett: Regjeringen skal ha ros for å ha klart å la være å bruke de ekstra pengene de har fått på bordet. I sum er budsjettet om lag nøytralt, og vil dermed verken bidra til å øke eller dempe aktiviteten i norsk økonomi neste år. Dette er godt nytt for konkurranseutsatt sektor, som sliter med et høyt kostnadsnivå og laber etterspørsel i en verden sterkt preget av etterdønningene av finanskrisen.

Norges Bank har varslet at de vil bruke god tid på veien opp mot et mer normalt rentenivå. Ekspansive impulser fra finanspolitikken ville bidratt til raskere renteøkninger enn planlagt. Med renteforventninger nær nullpunktet blant flere av våre viktigste handelspartnere ville investorer på jakt etter avkastning trolig da oppfattet den norske kronen som mer attraktiv enn tidligere. Den påfølgende kronestyrkingen ville svekket eksportbedriftenes konkurranseevne ytterligere.

Regjeringen sier selv at hensynet til konkurranseutsatt sektor har vært viktig i budsjettarbeidet. Her har regjeringen gjort jobben. I den nære horisonten lurer likevel store utfordringer knyttet til en eksplosjon i utgifter på grunn av eldrebølgen. For å hindre at problemene ikke skyves over på andre generasjoner må det gjøres upopulære kutt i langsiktige utgiftsposter.

Her har regjeringen ikke gjort jobben så langt. Tiden for å få til to ting på en gang vil snart være over: Det er tid for krevende politiske prioriteringer.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Kutter oljepengebruken

  2. Frykter Johnsen lar seg presse til større pengebruk

  3. Mer av det samme -fordi det virker

  4. Milliardkutt i oljepengebruken

  5. Spår høyere veksti norsk økonomi