Kommentar: Euroen
kan klare seg helt fint uten Hellas

Vi mener at frykten for en skilsmisse mellom Hellas og euroen er overdrevet.

Politisk krise i Hellas har bidratt til en turbulent start på året for finansmarkedene. Hellas kan være på vei ut av eurosamarbeidet. Det kan være like greit. Euroen kan overleve helt fint uten Hellas – men det er ikke sikkert Hellas vil klare seg uten euroen.

Den 25. januar går grekerne til nyvalg, etter at sentrum-høyre-regjeringen til Antonis Samaras ikke fikk gjennomslag for sin presidentkandidat i parlamentet. Flere meningsmålinger taler nå for at det venstre-radikale Syriza-partiet kan få regjeringsmakten med kontroversielle Alexis Tsipras som ny statsminister.

Det store spørsmålet da er om Tsipras vil forholde seg til budsjettkuttpolitikken Athen er blitt påtvunget av Berlin og Brüssel, eller om han heller vil søke å slippe unna de enorme gjeldsforpliktelsene Hellas har pådratt seg.

Både EU og Hellas, til og med Tsipras, ønsker i utgangspunktet at Hellas skal forbli i eurosonen og EU. Tysklands forbundskansler Angela Merkel har tidligere uttalt at det ikke var noe alternativ til å holde Hellas i valutasamarbeidet.

Men som en artikkel i Der Spiegel i helgen indikerte, kan det nå tyde på at Merkel har skiftet mening og er villig til å la grekerne ryke og reise – spesielt hvis en statsminister Tsipras gjør opprør mot direktivene fra Berlin. Både EU og Tyskland har avfeid Der Spiegels påstander, men det mener vi ikke man skal legge for mye vekt på. Merkel og co vil åpenbart ikke gå ut offentlig med planer om å kaste Hellas på dør før valget den 25.

Den økende sannsynligheten for en såkalt «Grexit» har bidratt til uro i finansmarkedene på kort sikt. Wall Street har falt fem dager på rad, den pan-europeiske FTSE Eurofirst 300-indeksen er allerede ned 3,2 prosent siden nyttår, og Athen-børsen stupte selv 5,6 prosent på mandag, mens euroen har bikket under 1,20 mot dollar for første gang siden Hellas fikk sin første krisepakke i 2010.

Vi mener at frykten for en skilsmisse mellom Hellas og euroen er overdrevet. En «Grexit» vil ikke dra med seg finansmarkedene eller verdensøkonomien ut i en alvorlig krise. Situasjonen er ikke på langt nær like skjør i dag, som da den greske krisen spratt til overflaten i 2009. Da krisen sto på som verst i 2011/12, var det frykten for smittefare til andre søreuropeiske økonomier som drev statsrenter til himmels og aksjemarkedene nedover. Til slutt måtte kreditorer og de øvrige medlemmene av eurosonen ettergi store deler av gresk gjeld, til tross for gjentatte formaninger om at det var uaktuelt. Enkle regnestykker viste at den greske gjelden var ute av kontroll, og ville vokse uansett hvilke innsparinger man la til grunn. I 2011 gikk alle europeiske statsrenter til værs, i dag faller alle utenom de greske. Det er et tegn på at problemet virker isolert.

EU og eurosonen er pragmatiske organisasjoner, og selv om statuttene forbyr det, tror vi også at det ville vært uproblematisk for EUs advokater å finne et vis for Hellas å forlate eurosonen, uten å forlate EU.

Faktum er at Hellas ikke har noe å tilføre eurosonen, og aldri skulle vært tatt inn i det gode selskap i første omgang. Om noe så ville euroen blitt styrket uten sin greske akilleshæl. Så hvis Tsipras som Hellas’ nye statsminister iverksetter en politisk agenda i strid med de avtaler som er inngått, vil Merkel gjøre helt rett i å kaste Hellas ut av valutaunionen. Sannsynligvis ender det hele i nye forhandlinger, og kanskje ytterligere lettelse av kravene til Hellas. Om ikke, er det Tsipras, ikke Merkel, som vil komme til å angre.