Utslipp = marked

I stedet for å bare fokusere på kostnadene ved utslippskutt bør vi se på hvilke nye markeder det åpner.

Når problemer inntreffer, oppstår markeder. For problemer må løses og noen må gjøre det. Slik er det også når det gjelder klimagassutslippene. I og med at verdens land i dag slipper ut så ufattelig mye mer CO 2 enn det vi kan hanskes med, leter vi etter løsninger på problemet.

Den politiske delen av klimadebatten i dag handler alt for mye om det som må ofres og hvor dyrt og vanskelig dette kommer til å bli.

Jeg ønsker å bringe inn en ny tenkning rundt klimaproblemet. Istedenfor å ensidig fokusere på kostnadene, la oss se etter hvilke muligheter det gir at verden skal kvitte seg med klimautslippene.

Når for eksempel EU sier at unionen vil kutte egne utslipp med 80 prosent innen 2050, sier det seg selv at en rekke sektorer må innrettes helt annerledes enn i dag og at mangt må drives med helt andre teknologier enn de som gjelder nå. 80 prosent kutt betyr enkelt sagt at 80 prosent av dagens biler, kraftverk, bygninger og så videre skal byttes ut med utslippsfrie alternativer. Tenk for et fantastisk stort marked dette er! De som eier disse utslippskildene kommer altså til å se seg om etter utslippsfrie alternativer, spørsmålet er hvem som har det beste alternativet å selge?

Faktum er at alt det som i dag er utslipp, i realiteten er et stort marked for klimateknologi.

Et eksempel på dette er byggsektoren. Etablering og drift av bygg står for rundt 40 prosent av all energibruken i verden. Og det sier seg selv at vi må bli kvitt dette energisluket, men folk må nå engang ha disse byggene til å bo og jobbe og gjøre alt mulig annet i. Da trenger vi såkalte plusshus, hus som i løpet av byggetid og totale levetid produserer mer ren og fornybar energi enn det bygget selv har bruk for. Et bygg som skal produsere egen energi har behov for helt andre løsninger og en ganske annen teknologi enn det dagens bygg har.

Et annet eksempel er transportsektoren. Det er lite som tyder på at folk kommer til å ønske å forflytte seg mindre i årene fremover. Tvert imot. Da trenger vi flere elbiler å velge mellom og hydrogenbiler til en kostnad som gjør at mange har mulighet til å eie dem. Vi trenger også en hel del klimavennlige motorsykler, særlig i varmere land der dette er et kjøretøy folk flest faktisk kan ha råd til å skaffe seg. Tenk da på hvor mange enkeltelementer slike kjøretøy består av! Her kan innovative utviklere og forretningsfolk bli med i konkurransen.

Og i løpet av det neste tiåret kommer flinke folk til å utvikle batteriteknologi slik at mange av verdens ferger kan dumpe dieselen og gå over på ren strøm. Før jul fikk Wärtsilä Norway AS og seks andre bedrifter i nettverket til Maritime Clean Tech West 18 millioner kroner i tilskudd fra Miljøteknologiordningen som ligger hos Innovasjon Norge. Dette skal brukes til å utvikle elektriske ferger. Hvis en tenker på hvor mange titusenvis av ferger det finnes rundt om i verden, kan dette vise seg å bli big business for den som er først ute.

Ser vi på forretningsutvikling og klimateknologi i et langsiktig perspektiv, mener jeg det i dag brukes for lite offentlige penger på de som har konkrete ideer til nye og lovende klimateknologier. I den kommende klimameldingen kan regjeringen legge grunnlaget for en ny optimisme ved å løfte Enova, Transnova og Innovasjon Norge opp som viktigere instrumenter. For det første for å få ned klimagassutslippene, men også for å bistå med å skape forretningsmuligheter av utslippskuttingen. Slik kan våre politiske ledere hjelpe til med å løfte selskaper med klimateknologi gjennom dødens dal; fra god ide til inntektsbringende kommersielt produkt som kutter klimautslipp.

Det store spørsmålet er om vi i Norge i framtiden skal være et land som må kjøpe klimateknologi av andre land etter hvert som vi skal kutte våre utslipp? Eller om vi ønsker å utvikle norsk klimateknologi som vi kan selge til alle de rundt i verden som i årene framover skal kutte utslippene sine.

Som et land som i dag tjener pengene våre på selve årsaken til klimaproblemet, fossil energi, må vi ta stilling til følgende spørsmål: Ønsker vi å gjøre en ambisiøs global klimapolitikk til en fordel eller ulempe for norsk økonomi?