Krever gjennomgang av lovverket etter DNB-redegjørelse

Eksperter på skatteparadiser ber myndighetene ta debatten om det skal være legitimt å bruke skatteparadiser eller ikke. En gang for alle.

– Det store spørsmålet er nå: Bør en slik praksis være lovlig? For selv om det skulle stemme, som DNB sier, at de ikke har gjort noen ulovligheter, er spørsmålet om dette en praksis samfunnet ønsker?

– Tilretteleggerne av kapital til skatteparadis bidrar eksempelvis til å skjule unna penger tjent ved korrupsjon, sier Guro Slettemark til E24, generalsekretær i Transparency International Norge.

Slettemark uttaler seg til E24 i kjølvannet av DNBs pressekonferanse mandag, der konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum redegjorde for opprettelsen av postboksselskaper på Seychellene.

– DNB er ikke alene om denne praksisen, og det er skremmende om dette sees på som lovlig og legitimt, sier Slettemark.

Staten, representert ved Nærings- og fiskeridepartementet, er største aksjonær i DNB med en eierandel på 34 prosent.

Oppfordrer til handlekraft

Hun ber politikerne nå å vise handlekraft:

– Vi må ha en offentlig debatt om det er slik vi vil ha det. Politikerne må nå ta en grundig gjennomgang av lovverket og det bør settes ned en kommisjon, sier en engasjert generalsekretær til E24.

Transparency-lederen høster støtte hos daglig leder for Tax Justice Network Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen som sier til E24:

– Det er lett å tenke om DNB nå rydder opp så er det over. Så enkelt er det ikke. Det her er svikt i flere ledd, både hos tilsynsmyndigheter, regjering og lovgiver. Diskusjonen rundt skatteparadiser må nå tas på toppen.

Hun peker på at så sent som i desember 2014 kom Finans Norge med kritikk mot Finanstilsynet – som aldri har anmeldt noen for hvitvasking. Bransjeorganisasjonen etterlyste også et tettere samarbeid og oppfølging med tilsynet.

Jacobsen har jobbet med problematikken rundt skatteparadiser i nærmere femten år.

Gjelder ikke bare banker

– Det er ikke bare banker som er med i puslespillet, det viser eksempelvis denne saken. Lekkasjen kom fra et advokatkontor. Innsyn i norske advokaters klientkonti er et betent politisk tema, og advokater har svært lav selvrapportering av mistenkelige transaksjoner, sier Jacobsen.

Øverste sjef for Tax Justice Network Norge er klar i sin sak:

– Det er slutt på den tiden vi kan stole blindt på at aktørene rapporterer selv.

Problematisk dobbeltrolle

– Det mest oppsiktsvekkende med DNBs pressekonferanse er at internrevisoren i Luxembourg også var prosjektansvarlig, og at konsernsjef Rune Bjerke gjentok med stadighet «sett med dagens øyne», sier Sigrid Klæboe Jacobsen.

Hun peker også på at han ved flere anledninger skilte mellom skatteparadisenes funksjon før og nå.

Et skatteparadis er steder som spesialiserer seg på å la utenlandske personer og selskaper plassere penger der for å unngå beskatning i hjemlandet, eksempler er Panama, Cayman Island og Luxembourg.

I skatteparadis brukes ofte stråselskaper (eierselskaper uten selvstendig virksomhet) for å skjule hvem som egentlig eier pengene. Det er ikke nødvendigvis ulovlig, men stråselskaper brukes også av terrorister og andre kriminelle for å skjule ulovlig virksomhet.

– Vokte oss vel

På den andre siden av debatten står Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI. Han mener det har skjedd mye med holdninger rundt skattespørsmål som de som ble reist under mandagens pressekonferanse siden 2006.

– Så lenge vi legger dagens redegjørelse til grunn, synes jeg vi skal vokte oss vel for å gjøre dette større enn det er. Det er kritikkverdig, noe banken også har innrømmet, men det er ikke forhold som krever de tyngste skytsene eller de største konsekvensene.

Skatteprofessoren legger til:

– Jeg forstår dermed styreledelsens utsagn om at konsernsjefen har styrets tillit. Hadde det derimot vært slik at det i dagens redegjørelse hadde kommet frem at DNB aktivt hadde tilbakeholdt informasjon fra politikere og Finanstilsynet, hadde det vært noe ganske annet.

Professoren peker også på at banken har holdt seg innenfor reglene i Luxembourg.

– De har, ut fra det det opplyste, drevet en fullt lovlig virksomhet i Luxembourg. Men de deltok etter det de selv sier i en kortere periode med skatteplanlegging som ut fra norsk tenkning ville vært uakseptabel også da.