Bildet viser vaksinering av helsepersonell ved Asker og Bærum sykehus. Sykepleier Kristin Magnell setter vaksine på kollega Gunn Elisabeth Næss. Bildet er tatt 13. januar.

Signe Dons

Sammen kan vi skrive historie

Norsk helsenæring har stort vekstpotensial og kan skape arbeidsplasser, eksportinntekter og samtidig sikre norsk legemiddelberedskap. Gjennom sterke partnerskap og nye former for samarbeid, kan coronapandemien bli en katalysator for en forsterket norsk helsenæring.

  • Karita Bekkemellem og Hanne Mette Dyrlie Kristensen
    Karita Bekkemellem og Hanne Mette Dyrlie Kristensen
    Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) | Administrerende direktør i The Life Science Cluster
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Coronakrisen har utvilsomt forandret Norge, og vil legge press på økonomien i flere år fremover. Lyset i enden av tunnelen er vaksinene som allerede produseres, distribueres og settes. Disse blir til gjennom unike samarbeid. På et globalt nivå jobber organisasjoner, land og privat industri side om side for å nå målet om å utvikle effektive og trygge vaksiner. Resultatet – at flere vaksiner allerede er klare for bruk – hadde ikke vært mulig uten disse formene for samarbeid og tillit. Det er inspirerende også for oss som ønsker å utvikle en sterkere helsenæring i Norge. For vi har stort potensial innenfor dette området og sterke samarbeid, partnerskap og nye måter å jobbe på vil kunne forløse en sterkere norsk helsenæring.

Under pandemien er legemiddelmangel, bemanningsbehov, tilgangen på utstyr og vaksineproduksjon og -utvikling blitt bilder på noen av hovedutfordringene. Samtidig er de også frempek på utfordringer det norske helsevesenet står overfor på lang sikt. Vi vet at de neste tiårene vil være krevende for den norske velferdsstaten, med eldrebølge og en økning av folkesykdommer som kreft og demens.

Nå går Norge inne i en ny tid hvor nye generasjoner har behov for de samme sterke velferdsordningene, og for å klare det trenger Norge nye inntektskilder og nye måter å tenke på. Helse kan bli en viktig nasjonal inntektskilde, og ikke bare lengre anses som en utgift. Helseindustrien som utvikler tjenester, velferdsteknologi, diagnostikk og nye legemidler, kan – og ønsker – å bidra til dette.

Det er uttalt flerfoldige ganger at norske helse- og næringsmyndigheter ønsker å satse på helsenæring, for nettopp i krysning mellom helse og næring finnes det dobbeltgevinster hvor eksportinntekter og arbeidsplasser skaper inntekt, mens produktene bedrer folkehelsen.

Les E24s saker om coronavaksinene her

Det foregår samtidig et internasjonalt kappløp om å bygge opp konkurransekraften innenfor det viktige helse- og livsvitenskapsområdet; bruk av helsedata, forskning og utvikling, celleterapi, produksjon, utvikling og bruk av persontilpasset medisin og teknologisk utvikling, er noen av disse. Skal vi lykkes med å bygge en helsenæring i Norge, er det viktig at vi er i front på de områdene der vi har størst potensial til å føre an.

Disse områdene er lukrative både for pasienter, for helsepersonell og for budsjettene. Pasienter kan få bedre og raskere tilgang til nye innovasjoner, helsepersonell kan få økt kunnskap og ferdigheter og budsjettene kan styrkes gjennom eksport og billigere tilgang til nye innovasjoner gjennom kliniske studier – for å nevne noen.

Men for at dette skal bli realistisk bør samarbeidsevne og tillitsnivå reflektere ambisjonene. Vi må finne nye måter å jobbe på, hvor private aktører kan samarbeide med statlige for å skape en felles forståelse. Piloter og felles plattformer må skapes, for det er kun gjennom faktisk samarbeid at tillit kan bygges sånn at vi sammen kan lage nye næringsveier for Norge.

Norsk legemiddelproduksjon har fått økt oppmerksomheten enormt det siste året og er et prakteksempel på et felt Norge kan ta større internasjonale markedsandeler. Dette er arbeidsplasser med høy verdiskaping per sysselsatt – blant de høyeste etter Oljeindustri. 98 % av det som produseres i Norge, eksporteres, ifølge Menon. Kunnskapsintensive unge FOU-bedrifter nær de store byene kan vokse og skape viktig produksjonsindustri med arbeidsplasser i hele landet, for eksempel Lindesnes, Grenland Overhalla og Kjeller. Eksisterende produksjonsmiljøer beviser allerede at de er konkurransedyktige, og med langsiktige, stabile produksjonsavtaler med staten vil de kunne bidra i mangel- og beredskapssituasjoner.

Et slikt partnerskap, hvor staten kan tilby langsiktige kontrakter, vil også kunne bidra til å sikre produksjon av kritiske legemidler og samtidig skape nye arbeidsplasser i Norge. Lykkes man med å bygge et sterkt kompetansemiljø, vil det også gjøre oss til et mer attraktivt land for flere typer legemiddelproduksjon og samarbeid med internasjonale selskaper.

Vi kan skrive historie for hvordan vi samarbeider for å utvikle helsenæring og helsetjenester i Norge. Under pandemien har vi vist hvor langt vi kan komme med samarbeid. Det virkelige konstruktive er hvis vi kan benytte dette momentet og se på et langsiktig perspektiv, hvor helsenæring blir en fordel både for pasienter og samfunnet, og samtidig i form av viktige arbeidsplasser og fremtidige eksportinntekter. Mulighetene er der og sammen kan vi gripe dem.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Velferdsteknologi
  3. Medisin
  4. Helseindustrien
  5. Forskning
  6. Kommentar

Flere artikler

  1. Samarbeid gir bedre beredskap

  2. Vaksiner er ferskvare, men vaksineplaner er lagervare. Vi bør lære raskere av denne pandemien

  3. Vil bygge hjertet av Norges pandemi-beredskap her

  4. Betalt innhold

    Ekspertenes biotekfavoritter i urolige tider

  5. 125 kommuneoverleger ber regjeringen snu om vaksinering: – Feil og usolidarisk