Kampen om luften

Ny Avinor-sjef holder igjen på årets investeringer: – Vil avhenge av trafikkutviklingen

Etter over ti år i mobilbransjen har Abraham Foss tatt steget inn i luftfarten. Som sjef for Avinor skal han både tenke langsiktige transportbehov og få flyplasselskapet ut av coronakrisen.

Abraham Foss begynte mandag 15. februar i jobben som konsernsjef i Avinor.

Marius Lorentzen / E24
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– Markedet vil ta seg opp i år, men det er først i 2022 vi tror det vil bli mer normalt. Samtidig forventer vi ikke trafikk på nivåene vi hadde før corona før tidligst i 2023 eller 2024, sier Abraham Foss.

E24 møter den ferske konsernsjefen i Avinor på selskapets kontorer i Bjørvika på den første dagen i ny jobb. På dag to er det styremøte.

Kontorlokalene er omtrent like tomme som alle flyplassene selskapet eier og driver rundt i landet, og er en påminner om den alvorlige krisen i luftfarten.

Selv om han har forberedt seg en stund, bruker han nå den første tiden på å bli kjent med organisasjonen, pågående prosjekter og bransjen.

Foss overtar etter mangeårig Avinor-sjef og tidligere pilot, Dag Falk-Petersen. Han måtte lede Avinors respons på coronakrisen, mens Foss får jobben med å lose det statseide selskapet ut av den.

Les også

Abraham Foss blir ny konsernsjef i Avinor

– Mange er klare for en tur når de kan

– Regner dere med at markedet kommer helt tilbake etter pandemien, og vil det være forskjeller i hvordan fritids- og forretningsmarkedet henter seg inn?

– Jeg vil være forsiktig med å være for bastant i spådommene nå, sier Foss og fortsetter:

– Pandemien har vist at man kan håndtere mange ting uten å reise, men man blir også bevisst på hva man går glipp av ved å ikke reise.

Han peker på at forretningsmarkedet var påvirket av ny teknologi allerede før corona, samtidig at markedet i stor grad er drevet av at en del ting må gjøres fysisk.

– Man kan for eksempel ikke gjøre vedlikeholdsoppdrag over Teams, sier Foss.

– Når det gjelder fritidsmarkedet så tror jeg mange «skraper på døren» og er klar for en tur når man kan det. Spørsmålet er hvor fort samfunnet kan åpne opp igjen og hvor fort det går, fortsetter han.

Les også

Avinor mener nordmenn bør spare minst 50 prosent på taxfree-sprit

Ber om 5,5 milliarder til fra staten

Foss har overtatt en bedrift som både befinner seg i krisen i luftfarten, men som samtidig er i en ganske annerledes posisjon sammenlignet med flyselskaper, taxfreebutikker og andre i bransjen.

I fjor kuttet Avinor investeringene med en milliard kroner og satte på toppen av det i gang tiltak for å kutte kostnadsnivået med en milliard frem mot 2022.

Selskapet anslo at inntektene ville falle med syv til åtte milliarder kroner, sammenlignet med året før.

I 2020 bevilget Stortinget samlet sett 4,2 milliarder til å støtte Avinor. Det ble utbetalt 3,6 milliarder. På toppen av begge beløpene kommer 70 millioner i støtte til Haugesund lufthavn.

I slutten av januar varslet regjeringen at Avinor skal få ytterligere 2,75 milliarder kroner i støtte for første halvår 2021. Hvor mye de vil få etter det, skal legges frem i revidert statsbudsjett til våren.

Avinor opplyser i regnskapet sitt for 2020 at de har «signalisert et støttebehov i størrelsesordenen 5,5 milliarder kroner i 2021 og 2011» til staten.

I tillegg til den direkte støtten har regjeringen droppet å ta utbytte fra Avinor og har gitt utsettelser på selskapets avdrag på lån.

Selv om han ikke vil gi et nøyaktig tall nå, så blir investeringsnivået også i år betydelig lavere enn opprinnelig plan, slik at det er tilpasset den økonomiske situasjonen Avinor er i.

– Vi forventer lavere investeringer enn normalt også i år, men utviklingen vil avhenge av trafikkutviklingen utover året. Vi forbereder oss på ulike scenarioer. Uansett vil sikker, stabil og effektiv drift bli ivaretatt, sier Foss.

Les også

Avinor lyser ut taxfree-kontrakt til 30 milliarder

– Vi har jo prosesser som strekker langt utover pandemien

Selv om pandemien og trafikkfallet har tvunget Avinor til å ta grep på kort sikt, betyr ikke det at store planer forkastes, forklarer Foss.

– Vi jobber jo med prosesser som strekker seg langt utover pandemien i tid. Pandemien rammer det korte og mellomlange bildet, men vi planlegger jo flyplasser og prosjekter som strekker seg fra nå og godt ut på 2030-tallet, sier Foss.

– Samtidig må vi levere på kundeopplevelsen i dag og planlegge for hvordan vi skal skalere opp virksomheten igjen etter pandemien, fortsetter han.

– Påvirker pandemien likevel disse lange prosessene, for eksempel om den vil sørge for at en tredje rullebane på Gardermoen kanskje ikke trengs likevel?

– Når man snakker om en tredje rullebane så snakker man egentlig om flere saker. I første omgang handler det om å gi oss og lokalmiljøet rundt en forutsigbarhet rundt utviklingen av Oslo Lufthavn. Vi må ha behov for å utvide hvis vi har behov for det og kommunene må kunne planlegge arealet sitt, sier Foss og fortsetter:

– Så er det en annen sak når vi faktisk tar stilling til en utbygging. Det vil avhenge av trafikkutviklingen.

Et annet prosjekt nærmere i tid er den nye flyplassen i Bodø. Tirsdag varslet Avinor at de nå er ferdig med forprosjektet. Dette skal nå kvalitetssikres og etter hvert skal prosjektet fremlegges for Stortinget.

Les også

Ny utsettelse for Norwegian i Irland

Selv om noen prosjekter og beslutninger kan bli skjøvet på grunnet den lave trafikken, kan andre prosjekter også tjene på det.

– Det nye bagasjeanlegget på Oslo Lufthavn er et godt eksempel. Nå kan det installeres uten at vi har en stor trafikkbelastning samtidig, som vi ville hatt til vanlig.

På vei gjennom og ut av pandemien ser den nye Avinor-sjefen noen klare strategiske punkter som selskapet må levere på:

  • Man må sikre tilliten og tryggheten til passasjerene når de skal reise igjen
  • Bærekraft og nye klimaløsninger må fortsatt løftes frem i bransjen
  • Man skal videreutvikle den kommersielle virksomheten, noe som kan bidra til å redusere avgiftene som kreves inn fra flyselskapene
  • Avinor må være med på å utvikle teknologi, som prosjektet med fjernstyrte tårn

– Avinor har den siste tiden redusert antall ansatte gjennom frivillige ordninger og naturlig avgang. Behov for endring og å stadig finne mer effektive måter å jobbe på fremover, er naturlig, sier Foss.

Les også

Avinor i minus under corona: Varsler at de trenger enda mer kapital

– Det må være noe mer enn bunnlinjen

Det var i desember det ble kjent at Foss hadde fått jobben som ny konsernsjef i Avinor, etter at Falk-Petersen skulle gå av med pensjon.

Det er gått et drøyt år siden Abraham Foss sluttet som sjef i Telia Norge og han forteller at han søkte på jobben i Avinor.

I året som har gått har Foss engasjert seg i flere oppstartsbedrifter og Startup Lab i Oslo, men han ønsket seg tilbake til en operasjonell jobb.

I tillegg til at lederjobben i en så krevende tid var tiltrekkende, lister Foss opp flere grunner til at han fattet interesse for jobben:

– For det første er Avinor en organisasjon som har ansvaret for å drifte og utvikle en infrastruktur som betyr mye for mange i samfunnet. Sånn sett er det ikke så ulikt telekom, sier Foss med referanse til sin gamle jobb som sjef for Norges nest største teleselskap.

– Jeg har alltid vært drevet av å ha noe mer som ruver over inntekt og bunnlinje. Det er veldig viktig, men det må også være noe mer, sier Foss videre.

At Avinor både spiller en lokal, nasjonal og internasjonal rolle, synes han også er interessant.

– Vi skal både se på Norges kobling mot Asia og løse transportbehovet i Nordland, sier Foss.

– Det siste punktet er det komplekse aktørbildet Avinor opererer i. Vi er en kommersiell aktør, vi skal ivareta samfunnsinteresser og geografi, vi skal forholde oss til det politiske miljøet og vi skal bidra til kompetanseutvikling i teknologisfæren. Dette blir jeg inspirert av, avslutter han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kampen om luften
  2. Luftfart
  3. Avinor
  4. Oslo Lufthavn

Flere artikler