– Det gikk lang tid før jeg «peaket»

Da Bjørn Maaseide for alvor begynte å pumpe jern på treningssenter, kom «kanonarmen» som gjorde ham til volleyballstjerne. Senere gjorde treningssentre ham til milliardær.

  • Nora Rydne
Publisert: Publisert:

– Jeg var en sånn, hva heter det, ikke «slow learner» men ... Det gikk lang tid før jeg «peaket».

– «Late bloomer»?

– Ja, stemmer det. Og det tenker jeg er viktig at de som vokser opp i dag ... Vær tålmodig. Bare fordi du ikke er barnestjerne ... Plutselig er du passert 20 før det begynner å dra seg til.

Bjørn Maaseide forteller om volleyballkarrieren, men kunne like gjerne snakket om suksessen i næringslivet. Han er volleyballstjernen som ikke ble skikkelig god før han ble 21, og investoren som ble milliardær først etter at idrettskarrieren var parkert.

For Maaseide hadde ingen plan B som ung. Det var bare toppidrettsutøver som var aktuelt. Helst skulle han bli en stjerne, også – på fotballbanen.

– Da vi var 6–7 år gamle og så tippekampen, var vi ute i pausen og spilte fotball. Da var Kevin Keegan like stor stjerne som Håkon Hauge, som var politi og spiss på Hana i 7. divisjon, sier Maaseide i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Da han som 15-åring begynte å nærme seg 190 centimeter, skjønte han at han måtte finne en annen idrett. På 80-tallet var det 165 centimeter høye argentinske fotballikonet Diego Maradona som var idealet.

– Dette var lenge før Flo-pasningen kom, så da ble det volleyball isteden.

Kanonarm

Selv om fotballen ble lagt på hyllen, forsvant ikke planen om å bli idrettsstjerne. Med enorm treningsinnsats ble han god nok til å bli proff i Frankrike. Etter hvert fikk han beskjed om at han var for ung til å spille med proffene – at han burde få seg en utdannelse og komme tilbake senere.

Han tok rådene til seg og reiste til økonomistudier ved University of California, Los Angeles (UCLA) på idrettsstipend.

– Det var et sjokk for meg å komme til UCLA. Vi var 43 mann i troppen og det er seks stykker på banen, så det var ekstrem konkurranse. Hver mandag sto treneren og leste opp en liste. Sånn «After practice, I want to see the following guys». Den lista ønsket du ikke å være på. Da var du bare ...

Maaseide knipser.

– Ferdig.

Han greide å holde seg ute av listen og ble introdusert for treningssenteret. Styrketreningen amerikanerne drev med, ga ham en «arm som en kanon».

– Da jeg kom til UCLA husker jeg at jeg tok 75 kilo i benkpress. Da jeg reiste derfra to år senere, tok jeg 125. Jeg responderte godt på eksplosiv styrketrening.

Stjal kunder fra Sats

Halvveis i siviløkonomgraden pakket Maaseide sakene. Han hadde sitt første barn på vei, byttet fra vanlig volleyball til sandvolleyball, og begynt å spille i verdensserien med makker Jan Kvalheim.

Etter flere år med suksess, EM-medaljer og OL-deltagelser, bega han seg så smått inn i næringslivsverdenen. Selskapet Maaseide Promotions, som promoterte sporten og volleyballkamper Maaseide selv deltok i, begynte etter hvert å rake inn såpass mye at han måtte opprette et aksjeselskap.

Derfra kom også pengene til den aller første investeringen i treningsbransjen: Club David i Sandnes. For 100.000 ble 25 prosent av det lille treningssenteret hans i 1997. Derfra rullet ballen, fra større andeler i Club David til andeler også i senterkjeden Elixias forgjenger Sports Club. Maaseide så langvarig potensial i bransjen.

– Og så syntes jeg det var givende og nyttig å få jobbe med noe som faktisk hadde en samfunnsnytte i tillegg til å bare tjene penger, sier Maaseide.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Bjørn Maaseide.

Rett før hans siste OL-deltagelse, i Sydney, fikk han lånt 40 millioner og sikret seg alle aksjene i Sports Club. Giganten Sats fikk «kjørt seg». Maaseides senter stjal kunder fra dem i hopetall i Stavanger.

– Vi sto på dag og natt, skapte gode kundeopplevelser. At jeg skulle bli sjef i Sats Norge ti år etterpå, at Sats og Elixia skulle slå seg sammen og at jeg skulle sitte i styret og senere overta, liksom ... Det hadde jeg aldri sett for meg.

Kaos-fusjon i Sats

I 2007 kjøpte oppkjøpsfondet Norvestor opp både Sports Club og Elixia, så Maaseides selv fikk ut en pen sum, en eiendomsportefølje og 25 prosent eierskap i det sammenslåtte selskapet.

Da nye Elixia på nytt ble lagt ut for salg, prøvde Maaseide selv å kjøpe det tilbake sammen med Johan Andresens selskap Ferd. De ble danket ut av oppkjøpsfondet Altor, som allerede eide Sats. De kjøpte ut Maaseide, men tilbød ham å reinvestere da de skulle slå sammen de to treningsgigantene. Slik ble det.

– Utfordringen var at det var to selskaper som gjennomgående hadde hatet hverandre. Det var masse diehard-medlemmer i Elixia som aldri ville sette sin fot på et Sats-senter og motsatt. Og mange ansatte ... Det ble en veldig humpete vei.

Han beskriver perioden i 2015 som «heftig», og at det som skulle bli gevinst ble tap. Maaseide følte egentlig at han hadde nok å henge fingrene i da han ble bedt om å ta rollen som Norgessjef i kjeden.

– Men det var liksom «Bjørn, du blir sjef i Norge». Ok.

– Fordi ingen andre ville?

– Jeg var vel passe diplomatisk i min tilnærming, sier Maaseide.

Samtidig hadde han erfaring med å snu sentre fra nær konkurs til lønnsomme i Sports Club. Det var kompetanse Sats sårt trengte. It-utfordringer i det nye selskapet førte til 20.000 dypt misfornøyde kunder.

– Det var tre måneder kø på kundeservice og helt kaos.

Åtte måneder senere fant de også ut at over 30.000 kunder ikke hadde blitt belastet for medlemskapet.

– Så kan du tenke deg, når du samler opp ni måneders medlemskap og sender ny regning til dem ... Det blir ikke julekvelden, akkurat.

Nye og nye og nye problemer dukket opp. Medlemstallet dalte fra 205.000 til 180.000 før de greide å snu skuta.

– Da jeg slutta var vi vel på 206.000 medlemmer igjen, så jeg fikk være med på den V-en, sier Maaseide.

– Fantastisk at vi fikk det til

Børsnoteringen av Sats i 2019 markerte enden for Maaseides aktive involvering i selskapet. Styret hadde for mange menn, og volleyballesset ble ofret. I løpet av treningssentereventyret hadde han rukket å bli – i egne ord – «veldig bemidlet».

– Du kunne bare tatt ut pengene og gått av med tidlig pensjon?

– Nei. Jeg tror, for meg og for alle mennesker i Norge, er det givende å ha en jobb. Noe å drive med. Det er så utrolig viktig, så for meg har det aldri vært et alternativ.

Maaseide utelukker ikke at han kan komme til å ta nye verv i Sats senere. Og så var det ikke som han måtte lete hardt etter en ny jobb i 2019. Investeringen i bankbransjen gjorde han allerede i 2008, rett før finanskrisen. Tanken var at det var lettere å tjene penger på penger enn på folk akkurat da.

– Jeg kom inn der helt på topp, og så raste det, sier Maaseide.

I 2013 begynte en restrukturering av selskapet, som ble til Kraft Finans. I 2015 kom ideen om å starte bank.

– Jeg må si at om jeg hadde visst hvor krevende det var å starte bank, så hadde jeg aldri turt det.

– Vanskeligere enn å slå sammen treningssentre?

– Ja, for det er en sånn vanvittig prosedyre både før og etter at du får konsesjon.

Maaseide ramser opp alle millionene som brennes mens man venter på konsesjon. 3–4–5. Millionene til advokater. 7–8. Millionene som må hentes i egenkapital når man først får konsesjon. 300. Vel vitende om at de aller fleste gründerprosjekter dør lenge før de fyller fem år.

– Det er fantastisk at vi fikk det til. Kraft bank blir gjerne Sandnes’ syvende største skattyter i 2021. En fantastisk historie, egentlig, sier Maaseide om banken, som i dag er børsnotert og sysselsetter 40 mennesker.

Med en vellykket idrettskarriere og to børsnoterte selskaper på samvittigheten, bemerker E24 at han fortsatt mangler én meritt: Et sportsutstyrsmerke med eget navn på.

Maaseide bemerker at det kommer et klesmerke i forbindelse med hans nye satsing: Senter for idretten padeltennis.

– Det kommer et brand, og det tror jeg ikke blir Bjørn Maaseide.

Vil du lese flere voksenpoengsaker? Her finner du alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Bjørn Maaseide
  3. Sats
  4. Styrketrening
  5. Volleyball
  6. Kraft Bank

Flere artikler

  1. – Hvor raskt selvtilliten kan forsvinne, det er ganske skummelt

  2. Sparket i mammaperm

  3. Fire tiår i oljens tjeneste

  4. – Vi gjorde ting vi aldri trodde var mulig, på ekstremt kort tid

  5. Ble finansdirektør som 31-åring