Ukrainske kjæledyr vil koste staten titalls millioner

588 dyr har så langt kommet med flyktninger fra Ukraina. Baloo er en av dem.

– Jeg gråt hver dag da de tok ham. Men da jeg kom hit sluttet jeg, sier Inna Trokhymenko, som jobbet som massør i Kyiv før hun måtte flykte.

Hun nikker mot den 1,5 år gamle sibirske huskyen Baloo, som hun er og besøker på Skiptvet dyrepensjonat, rundt en time utenfor Oslo. Katten hennes, som hun også fikk med seg på flukten, sitter i karantene i Oslo.

Selv er Trokhymenko plassert på et midlertidig flyktningmottak på Solstrand camping i Lindesnes, 34 mil unna den firbeinte bestevennen.

– Det blir tog, buss, tog og mer tog. Men jeg vil se ham, sier hun om de mange reisene for å besøke kjæledyrene.

Da hun fikk se igjen Baloo for første gang, var hun lettet over at det så ut til at hunden hennes spiste og var glad, selv om han var skilt fra eieren for å sitte i karantene.

– Bør organisere bedre

Baloo er ett av hittil 588 kjæledyr som har kommet med flyktninger fra Ukraina, opplyser Mattilsynet. De fleste av disse er hunder og katter.

Og de fleste dyrene som har kommet er fortsatt i karantene. Rundt 60–70 dyr er overført til hjemmeisolasjon, og noen svært få har ankommet med alle krav oppfylt.

Men fortsatt kommer det flere dyr. Nå er plassene i Stor-Oslo oppfylt, og dyrene transporteres derfor til andre deler av landet, i samlede, større forflytninger.

Baloo har vært i karantene i litt over en måned. Nå har han fått tatt blodprøvene som bekrefter at rabies-vaksinen fungerer, og at han kan sitte i «hjemmekarantene».

Inntil videre må han likevel bli i Skiptvet – Trokhymenko kan ikke ha kjæledyr på mottaket.

– Jeg venter på et sted å bo så jeg kan ta ham med meg, sier hun idet eier og bestyrer ved Skiphamn dyrepensjonat, Gro Udby, kommer ut på tunet.

Baloo trekker entusiastisk i båndet for å hilse på henne.

– Det er flere som er i denne situasjonen. Man bør prøve å organisere bedre, så de med dyr får et sted å bo med dem. Det ville vært bedre rent økonomisk, men også for flyktningenes del, sier Udby.

Krever betydelige ressurser

Per i dag har Mattilsynet opprettet 51 karantenefasiliteter med til sammen 1.100 plasser for dyr fra Ukraina.

I perioden 1. mars til 20. april i år brukte Mattilsynet cirka 9.000 arbeidstimer på å håndtere konsekvenser av krigen Ukraina, skriver Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet i en e-post til E24.

Han er fagdirektør i avdeling for regelverk og kontroll.

– Krigen får konsekvenser på flere av våre ansvarsområder. Håndtering av kjæledyr tar desidert mest ressurser, men det er også konsekvenser for matproduksjon, eksport og import, som må håndteres, i tillegg til atomberedskap, skriver Tronerud.

Enkelte av Mattilsynets lokalavdelinger bruker hele eller store deler av sin veterinærkapasitet på å håndtere dyrene som kommer med flyktninger. Noen må i tillegg låne medarbeidere fra andre avdelinger, opplyser han.

Men hvor mye det koster, er det få som har svar på.

– Det er per nå ikke mulig å si noe om kostnader for midlertidige karantenefasiliteter, transport og veterinærbehandling, men håndteringen av situasjonen krever betydelige ressurser.

– Dyrene har det bra her

Ved Skiptvedt Dyrepensjonat har Udby stengt for nye bestillinger, for å ta imot dyr fra Ukraina. Mattilsynet henvendte seg direkte til henne, som har tidligere erfaring med drift av karantenesenter, da flyktningene begynte å komme.

Hva dagsprisen per dyr er, ønsker hun ikke å oppgi, men hun bekrefter at rundt 300 kroner per dag er en ganske vanlig pris bare for oppstalling av dyr. Utgiftene dekkes av staten, gjennom Mattilsynet.

Akkurat det mener Udby det er viktig å få formidlet til flyktningene.

– Mange er redde for at de må betale, og for hva som skjer med dyrene hvis de ikke kan betale, sier Udby og smiler mot Baloo mens han poserer for E24s fotograf.

– Det er ingen hyggelig jobb å hente dyr fra små barn som ikke forstår hva som skjer, og ikke få forklart at dyrene får det bra. Dyrene har det bra her, men det er best at de er med eierne, sier Udby.

Ble returnert eller avlivet før

Dyr som kommer med flyktninger fra utenfor EU uten papirene i orden, vil normalt sett enten returneres til opprinnelseslandet, isoleres til innførselsvilkårene er oppfylt eller avlives, opplyser Mattilsynet.

Nå gjør de altså unntak.

– Ingen kjæledyr som kommer med ukrainske flyktninger, vil bli avlivet på grunn av manglende papirer eller vaksiner. Kostnaden for karantene, prøver og vaksiner for å oppfylle kravene dekkes av myndighetene, skriver fagdirektør Tronerud.

Alle krav som normalt sett skal være oppfylt ved ankomst Norge, for eksempel vaksinasjon mot rabies, en antistoff-test som viser at dyret faktisk er beskyttet mot rabies, og behandling mot bendelorm, kan nå løses etter at man har kommet til Norge.

Men Mattilsynet må fortsatt registrere og kontrollere alle dyrene som kommer.

– Dette gjør vi for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og dyr her til lands. Vi ber derfor om at alle som hjelper ukrainske flyktninger til Norge og tar dem varmt imot, sørger for at Mattilsynet blir kontaktet hvis flyktningene har med seg kjæledyr, skriver Tronerud.

Uklart hva det vil koste

Staten dekker kostnader for prøvetaking, ID-merking, vaksinering, parasittbehandling og karantene, bekrefter Landbruks- og matdepartementet (LMD) overfor E24.

Det er imidlertid vanskelig å angi konkrete beløp, svarer departementet, fordi kostnadene til karantene varierer avhengig av hva slags kjæledyr det er, og varigheten av karantenen.

Kostnadene til andre nødvendige behandlinger vil også variere, avhengig av om det er behov for å ID-merke, vaksinere eller behandle dyret for parasitter.

Avdelingsdirektør Eva Grendstad opplyser imidlertid at oppstalling av katter i snitt koster 250 kroner per døgn, mens hunder koster 400 kroner.

– De totale kostnadene her vil påvirkes av hvor mange dyr som kommer til Norge, skriver Grendstad i en e-post.

Et grovt overslag viser at de 588 dyrene som per i dag har kommet til Norge, ved full karantenetid på fire måneder, vil koste drøyt 23 millioner kroner for den norske stat. Det er ikke inkludert vaksiner, ID-chip og andre kostnader.

Departementet har fått oversendt følgende spørsmål om kostnadene.

• Har regjeringen oversikt over hvor mye 588 kjæledyr fra Ukraina (antallet per i dag) vil koste, eller er det carte blanche?
• Hvem har eventuelt denne oversikten?
• Hvor mye penger er totalt bevilget til å håndtere kjæledyr fra Ukraina?

Som svar på disse spørsmålene skriver Grendstad:

– Kostnadene for eventuell behandling av dyr i karantenetiden vil variere. Dette avhenger blant annet av om det enkelte dyr må ID-merkes, vaksineres eller behandles for parasitter.

– Hva den totale kostnaden vil bli for kjæledyr som kommer fra Ukraina, har vi derfor ikke endelige tall på.