Nye ESA-krav til CO₂-kompensasjon: Kostnaden kan øke til 100 mrd.

Nye ESA-krav gjør ordningen med CO₂-kompensasjon til industrien betydelig dyrere. Kostnaden anslås nå til 100 milliarder kroner frem til 2030.

Det kommer frem i et forslag til ny norsk ordning for CO₂-kompensasjon fra Klima- og miljødepartementet.

Forslaget er sendt til godkjenning i EFTAS overvåkningsorgan ESA, som overvåker at Norge forholder seg til reglene i handelssamarbeidet med Europa.

Industrien får CO₂-kompensasjon, som er en støtte fordi Europas klimapolitikk gjør at kraftprisene er høyere enn andre steder. Dette skal gjøre at norske bedrifter ikke flytter til andre verdensdeler, såkalt «karbonlekkasje».

Forslaget er hovedsakelig i tråd med et forslag som var på høring frem til 8. januar, men kompensasjonsordningen må utvides etter uformell dialog med ESA:

• industriens egenproduserte kraft må inkluderes i ordningen
• reglene som utelukket støtte til virksomheter med strømforbruk under 0,1 terawattimer (TWh) må fjernes

Regjeringen har så langt ikke ønsket å betale kompensasjon til egenprodusert kraft, men dette vil ifølge ESA kunne utgjøre ulovlig forskjellsbehandling av selskaper.

Nå går regjeringen med på å kompensere slik egenkraft, selv om den hadde ønsket å slippe.

– Regjeringen har arbeidet for å få tilslutning til å beholde den CO₂-kompensasjonsordningen vi har hatt tidligere, og har ønsket å holde egenkraft utenfor ordningen, skriver klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en e-post til E24.

Kostnaden øker til 100 mrd.

De nye ESA-kravene gjør at kostnaden for CO₂-kompensasjonen blir «betydelig høyere enn tidligere antatt», opplyser Klima- og miljødepartementet.

«Samlet er ordningen nå anslått til å koste om lag 100 milliarder kroner fram til 2030», skriver departementet.

Tidligere har det vært snakk om en kostnad på 64 milliarder kroner, men dette ble siden anslått å kunne øke til 77 milliarder grunnet høyere CO₂-kvotepriser.

Anslaget er imidlertid svært usikkert, og avhenger av industriens aktivitetsnivå. Av beløpet på 100 milliarder frem til 2030 utgjør den egenproduserte kraften om lag 18 milliarder kroner, opplyser departementet.

I perioden 2013–2020 kostet CO2-kompensasjonen til sammen syv milliarder kroner.

– Veldig merkelig

Ifølge stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) påvirker endringen hovedsakelig Norsk Hydro, som i tilllegg til å være stor kraftforbruker også produserer mye strøm selv.

Haltbrekken er ikke enig i ESAs krav om at staten også må gi Hydro CO2-kompensasjon for kraft som selskapet produserer og selger til seg selv.

– Vi syns dette er veldig merkelig av ESA. Dette handler i stor grad om Hydro, som produserer sin egen kraft og kan selge den billig til seg selv. Så er ESAs argument at de kunne solgt den kraften på strømmarkedet og fått større inntekter. Men da hadde jo selskapet også ha tjent svært mye penger. Jeg mener det er riktig å forskjellsbehandle selskaper med og uten egen kraftproduksjon, sier Haltbrekken.

Inkluderer egenprodusert kraft

Den nye CO2-kompensasjonsordningen må godkjennes av ESA før den kan tre i kraft, opplyser klima- og miljøministeren.

– For å rekke å utbetale kompensasjon for år 2021 og sikre forutsigbarhet for industribedriftene som forventet kompensasjon for støtteåret 2021, har vi sett oss nødt til å inkludere egenkraft i ordningen. Egenkraften utgjør 18 milliarder av ordningens totale kostnader på 100 milliarder for perioden til 2030, sier Eide.

Dette gjør at Stortinget må øke bevilgningene til CO₂-kompensasjonsordningen. Kompensasjonen må utbetales i løpet av 2022.

– Vi vil be Stortinget om mer penger over 2022-budsjettet for å dekke den økte utgiften. Om kort tid vil vi møte industrien og andre sentrale aktører for å diskutere hvordan vi kan finne løsninger som gir forutsigbarhet og gode rammevilkår for norske bedrifter, sier Eide.

Stortinget har bevilget 2,8 milliarder kroner til CO₂-kompensasjon i 2022, men utvidelsen vil øke dette med 900 millioner kroner, ifølge departementet.

Dette skal nå behandles i Stortinget.

Ber Hydro avstå

Haltbrekken vil se på om CO2-kompensasjonsordningen etter hvert kan endres for å unngå de store ekstrakostnadene

– Det som kan berge oss i første omgang er Hydros egen velvilje, og at de velger å avstå fra å ta i mot disse pengene. Det kan næringsministeren henstille Hydro om. Og det forventer jeg at regjeringen gjør, siden vi har eierandeler i Hydro, sier Haltbrekken,

Hydros kommunikasjonsdirektør Halvor Molland sier fredag til E24 at selskapet ikkje har fått sett på forslaget, og må sette seg inn i saken før det kommenterer.

Forrige CO₂-kompensasjonsordning varte fra 2013 til 2020, mens den nye gjelder fra 2021 til 2030. Kompensasjonssummen blir beregnet hvert år, basert på CO₂-kvoteprisen, hvor mye industrien produserer og hvor mye kraft som brukes.