Tøff vei til bredt forlik om lakseskatten

Nå skal lakseskatten til Stortinget. SV har åpne armer. Høyres landsmøte har satt partiet på gangen.

«En stolt norsk tradisjon» sto det på skjermen bak statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold da de la frem regjeringens reviderte forslag til lakseskatt tidligere i dag.

Arbeiderpartiet og Sp har gjort en del endringer etter høringsrunden. Blant dem:

• Skatteprosenten er satt ned til 35 prosent
• Bunnfradraget er økt til 70 millioner
• Forslaget om normpris, som ble varslet endret allerede for noen måneder siden, er justert.

Nå venter Stortinget.

Vedum og Støre er klare: De ønsker et bredt politisk forlik. Så mange som mulig skal med.

Det tror jeg blir svært, svært vanskelig.

Sosialistisk Venstreparti har finpusset standpunktene sine den siste uken.

De har vært krystallklare på at de forventer at regjeringen kommer til dem først. Partiet har klare krav:

• En høyere skattesats enn regjeringen, 48 prosent.
• Et lavere bunnfradrag enn regjeringens forslag slik at flere må betale skatt.
• Klarere krav til miljø.

SVs krav er bygget på regjeringens opprinnelige forslag, og partiet vil trolig revidere noen av elementene for å svare på regjeringens nye forslag.

Men grunnposisjonen ligger fast.

Hvis målet var å presse regjeringspartiene til SV, ga Høyres landsmøte god drahjelp.

På landsmøtet møtte partiledelsen et aldri så lite kystoppgjør. Syv kystfylker hadde levert inn en resolusjon som dømte lakseskatten nord og ned – og slamret igjen døren for ethvert mulig forlik. De hadde, helt korrekt, opplevd at partiets kommunikasjon om regjeringens forslag, var forsiktig.

Høyre lukket ingen dører.

Landsmøtet vedtok å «avvise regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk».

I etterkant har det oppstått en debatt om hvordan vedtaket egentlig skal tolkes. Men politikk er ikke som bokstavtro bibelstudier. Tolkningsrommet avgjøres ikke bare av tekst, men av kontekst.

Mange av Høyres sentrale politikere hadde ønsket seg større handlingsrom. Men landsmøtets flertall var mer opptatt av å ha rett enn å få rett. Høyre kan rett og slett ha satt seg selv på gangen.

Resultatet kan paradoksalt nok bli en lakseskatt som er «verre» for næringen, i hvert fall basert på hva næringen selv sier de ønsker.

Den vil også bli mindre forutsigbar.

For Høyre har i et intervju med DN lovet intet mindre enn å skrote regjeringens lakseskatt.

Eller reversere den, som Høyre kanskje ville sagt det selv.

AP og SP vil ha forhandlinger. Men det skal være uaktuelt å gå med på enten en utsettelse for å utrede andre alternativ, eller en helt annen modell.

Regjeringspartiene mener den færøyske modellen med produksjonsavgift, som både næringen og Høyre peker på, rett og slett er langt dårligere. Også for oppdretterne selv.

Høyres handlingsrom er svært lite. Det kan selvfølgelig brukes til å få større gjennomslag, men det spørs om ikke døren i praksis er lukket.

Selv Erna Solberg kan få store problemer med å presse et forlik med regjeringspartiene på en grasrot som allerede opplever at de har satt partiledelsen på plass.

Det vil koste internt. Og prisen blir lett svært høy. For høy.

Så spørs det om Venstre og KrF kanskje kan la seg lokke med.

SV er i hvert fall klare.

Hvis det bli forlik til venstre, er det bare å gratulere oppdrettsnæringen med en «vellykket» lobbykampanje.

PS: Undertegnede var statsråd i Erna Solbergs regjering som bla. la vekk forslaget om grunnrenteskatt i 2019. Jeg er nå utmeldt av partiet.