NAV: Vår alles store fæle mor
De ansatte i NAV skjønner ikke datasystemene. Pass opp, så du ikke mister en null i den månedlige pensjonen.
- Elin ØrjasæterElin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Få ting er så skremmende som en statsforvaltning som ikke virker. NAV virker ikke. Sikkerhetsnettet i velferdsstaten er uforutsigelig, rotete og fullt av forsinkelser. Gjennomtrekken blant de ansatte er stor og at departementet hastebevilger penger vil ikke løse problemet.
NAV er navnet på sammenslåingen av trygdeetaten og Aetat, og en av Norges største fusjoner. Også sosialkontorene skal etterhvert inkluderes.
NAV angår altså de aller fleste av oss. Alle vi som en gang blir sykmeldt, arbeidsledige, skal på attføring, søke uføretrygd, be om sosialhjelp, eller rett og slett dra til utlandet, bytte fastlege eller gå av med ordinær alderspensjon. NAV er vår alles store mor.
Det må bli et sabla rot år disse tre slåes sammen
"Nå har vi tre datasystemer vi skal kunne. Vi kan halvannet. Du skal bare se dette infotrygd-systemet. Bokstavene flyter rundt i lufta." Sitatet er hentet fra regionavisa Gudbrandsdølen Dagningen, og er hentet fra en rapport om NAV-fusjonen i Oppland.
Trygdeetaten er stor og altomspennende, og håndterer alt fra hvordan sykemeldinger skal utformes til gjennomføringen av den store pensjonsreformen. Det er trygdeetaten som teller poengene som avgjør nøyaktig hva du får i pensjon som gammel.
Aetat skal være både stønadsutbetaler, en avansert arbeidsformidling og en opplæringssentral for folk som ikke har riktig kompetanse for dagens arbeidsliv. Sosialkontorene på sin side skal bidra til livsopphold, og forholder seg til helt andre kriterier for tildeling enn de to første etatene.
Det må bli et sabla rot når disse tre slåes sammen. Målet var forenkling. Det skulle være èn dør inn til herligheten, inn til den varme og omsluttende statlige mor som plukker det mest passende virkemiddelet opp av veska si.
Men nå er det store forsinkelser i saksbehandlingen og "NAV-offer" er sommerens nye ord. Oppland Arbeiderblad skriver at dette handler "først og fremst om umenneskelig behandling av folk som trenger hjelp. Det er forbausende mange saker i norsk lokalpresse om brukere som av NAV ikke blir møtt med alminnelig respekt og folkeskikk."
Er det mulig å utvise folkeskikk når saksbehandleren selv verken forstår datasystemene eller regelverket, og dessuten har fått streng beskjed om å forfølge det politiske målet at alle mann skal i arbeid, samme om de passer til det eller ikke?
Dette handler ikke om slemme saksbehandlere. Det handler om at selve grunnmuren, regelverket for disse tre etatene er for komplisert, og at regelverkene er delvis motstridende. Og at de politiske målene er alt for ambisiøse
NAV-reformen er dømt til å bli smertefull fordi regelverket bak de enkelte stønadsordningene er så kompliserte. Før politikerne er villig til å foreta en kraftig forenkling, vil saksbehandlerne i NAV fortsatt slite med å forstå jobben sin. Med de konsekvensene det får for vår alles rettssikkerhet.
