AKSJER ELLER SKRAPELODD? Aksjer er ikke som et flakslodd hevder forfatteren.

Pensjon +
aksjer = farlig?

Det er svært uheldig at ledende politikere sammenligner pensjonssparing i aksjemarkedet med lodd i et lotteri.

  • Lasse Ruud
    Lasse Ruud
    Administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Hvis man har sluttet hos en arbeidsgiver med ytelsespensjonsordning, får man med seg et beregnet pensjonsbeløp i form av det som kalles en fripolise. Denne garanterer en fast, men beskjeden, årlig avkastning. Det er nå åpnet for at man i stedet kan velge å investere disse pengene fritt, men da uten garantert avkastning.

I flere medieoppslag har fripoliseeiere blitt frarådet å investere opptjente pensjonspenger i aksjemarkedet.

I en sak på nrk.no uttaler nestleder i finanskomiteen på Stortinget, Ketil Solvik-Olsen følgende:

- At folk har ekstra pengar i kvardagen dei vil satse, anten ved eit lodd i Norsk Tipping eller eit lodd i aksjemarknaden, det er greitt, men pensjonen må ein vere sikker på er på plass når alderdomen kjem.

Ervirkelig det å investere i aksjemarkedet det samme som å kjøpe et lodd? Svaret er nei.

Den som satser penger på lotteri eller tipping må forvente å tape penger. Her er det bare de heldige unntakene som går i pluss.

Når du kjøper aksjemarkedet, investerer du derimot i verdiskapende virksomheter, og sannsynligheten tilsier derfor at du vil tjener penger. Over tid er faktisk aksjeinvesteringer den sikreste måten å sørge for at sparepengene dine holder følge med den velstandsutviklingen som skjer i samfunnet.

Og hvor er det egentlig Solvik-Olsen mener man skal gjøre av pensjonssparingen for å være trygg?

Banksparing er for eksempel svært trygt på kort sikt, men pensjon er jo en erstatning for bortfall av lønnsinntekt. Derfor blir det viktig å plassere pensjonssparing i aktiva som kan forventes å holde tritt med reallønnsutviklingen. På langsikt kan du bare forvente at bankinnskudd vil gi en avkastning som holder noenlunde tritt med inflasjonen, men ikke med reallønnsutviklingen.

Siden 1970 har nordmenn hatt en reallønnsutvikling på 178 prosent. I samme periode har bankinnskudd gitt en realavkastning på 129 prosent før skatt. Til sammenligning har et gjennomsnittlig norsk aksjefond investert på Oslo Børs i samme periode gitt en realavkastning på 561 prosent, og 235 prosent for et globalt aksjefond.

Det er lett å svartmale det å investere i aksjemarkedet da globale aksjer siden årtusen skiftet har gitt en unormal lav avkastning. Det er ikke første gangen aksjemarkedene har en dårlig periode. Siden 1900 har vi hatt fire perioder med negativ realavkastning for en som har sittet i aksjemarkedet i ti år. Vi har de siste årene vært i den siste av disse fire periodene. Etter de tre foregående periodene med negativ tiårsavkastning, gikk aksjemarkedet inn i langvarige oppgangsperioder.

Om det samme vil skje nå, vet vi jo ikke, men historien, jamfør tallene over, tilsier at man bør råde folk å investere en stor andel av pensjonssparingen i aksjemarkedene.

LO-økonom Eystein Gjelsvik går også hardt ut og advarer sine medlemmer mot å investere fripolisene i aksjemarkedene. Han sier til nrk.no

- Blir du stående i den ordningen du har, får du en garantert rente. Den er lav, men den er garantert. Hvis du forlater ordningen og går for investeringsvalg, er det du som tar risikoen. Går det dårlig på markedet, er det du selv som må betale, forklarer LO-økonom Eystein Gjelsvik.

Fripoliser med garantert rente er nærmest ensbetydende med garantert lav pensjon. Årsaken er at rentegarantien gjør at pengene i slike ordninger investeres med lav aksjeandel.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Nå kan du investere pensjonen på børsen: I dag slippes fripolisene
    fri

  2. Betalt innhold

    Eksperter: Pensjonsgrepene du bør ta nå

  3. Tipsene som sikrer alderdommen: Den nye pensjonen: Slik får du mest ut av den

  4. Betalt innhold

    Ekspertrådene: Øk pensjonen med disse grepene

  5. Den tragikomiske pensjonsforskjellen