Solvik-Olsen skjærer gjennom: Lobbyseier for Telia før auksjon av ettertraktede mobilfrekvenser

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skjærer gjennom i den kommende auksjonen for mobilfrekvenser for å sikre konkurransen og for å unngå at et mobilselskap stikker av med hele indrefileten.

I år skal norske myndigheter auksjonere bort lisenser i den svært ettertraktede 900 megahertz-frekvensen. Denne frekvensblokken er selve kjernen i dagens 2G-nett, men i fremtiden vil den også blir brukt til å levere stadig mer 4G-dekning.

Fredag kom samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen med en viktig avklaring tilknyttet auksjonen, og mobilselskapet Telia har i stor grad lykkes med sitt lobbyarbeid inn mot departementet.

4G-sendes i dag både på høyere frekvenser og 800-frekvensen. Sistnevnte og 900-frekvensen er begge svært attraktive for mobiloperatørene fordi de gir en svært lang rekkevidde og dekning fra hver basestasjon. De høyere frekvensene rekker ikke like langt, men brukes i byer og på steder der man opplever mange brukere på et lite sted.

Telenor, Telia og ICE sitter allerede på hver sine blokker i 900-frekvensen som de har lisens på i flere år til.

Myndighetene skal imidlertid auksjonere bort to blokker av 20 megahertz hver som Telia og Telenor kontrollerer i dag.

Begrenser porsjonene

Det Ketil Solvik-Olsen og departementet nå har besluttet er å legge et tak på hvor mye en enkelt mobilaktør kan sikre seg i auksjonen.

Mens Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) foreslå et tak på to blokker av 20 megahertz, skrur departementet dette ned til maksimalt to blokker av 15 megahertz.

Dermed kan ikke én aktør alene sikre seg alle frekvensene som nå auksjoneres bort. Etter det E24 kjenner til har Telia drevet en aktiv lobbyvirksomhet opp mot både Nkom og departementet for å få redusert frekvenstaket.

Telia fryktet nemlig at Telenor skulle kunne bruke lommeboken til å sikre seg hele frekvenspakken som nå skal auksjoneres bort.

Om Telenor, Telia eller en annen aktør klarte å sikre seg hele, ville den aktøren i så fall sitte med en betydelig posisjon i det som kan beskrives som indrefileten av norske mobilfrekvenser, i tillegg til 800-frekvensen.

Jo flere frekvenser man kontrollerer, jo mer kapasitet kan man også levere i mobilnettet. Med en stadig voksende etterspørsel etter mobildata, blir frekvenser dermed viktigere og viktigere.

Dette gjenspeiler seg i debatten som pågår både i Norge og andre land, der mobiloperatørene ønsker å ta over stadig flere frekvensområder fra for eksempel TV- eller radiosendinger, for å kunne levere mer mobildata til et sultent publikum.

– Godt fornøyd

Ekommyndigheten har siden høsten 2014 forberedt tildelingen av frekvenser i 900 megahertz-båndet. Høsten i fjor opprettholdt Nkom frekvenstaket på to blokker av 20 megahertz, men Telia ba departementet om å revurdere Nkoms beslutning om frekvenstaket i desember, ifølge et brev fra departementet til Nkom. Resultatet er altså at taket senkes.

Telia mente blant annet at konsekvensen av taket ville være at Telenor befestet markedsposisjonen, og stilte seg svært kritisk. Telenor var derimot positiv og mente taket ikke ville svekke konkurransen i det norske mobilmarkedet.

– Vi er godt fornøyd med departementets og regjeringens beslutning. Dette er bra for konkurransen i det norske mobilmarkedet og derigjennom veldig godt nytt for alle norske mobilbrukere, sier kommunikasjonsdirektør Henning Lunde til E24.

Telenor er ikke like fornøyd.

- Telenor er naturlig nok skuffet over lite forutsigbar frekvensforvaltning fra myndighetenes side. Vi mener at det opprinnelige taket på 2*20 MHz var i tråd med Nkoms frekvensstrategi og burde vært fastholdt, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.

- Telenor kan ikke at det er sannsynliggjort at et tak på 2*20 MHz ville skade konkurransen i mobilmarkedet slik Telia hevder, sier han.

– En seier for duopolet

Mobilselskapet ICE, som bygger ut Norges tredje landsdekkende 4G-nett, mener at oppsettet for frekvensauksjonen først og fremst tjener de to store:

– Dette er først og fremst en seier for duopolet. I stedet for at Telenor kan kjøpe alt, så slipper nå Telia til, sier administrerende direktør i ICE, Eivind Helgaker, til E24.

ICE-sjefen mener frekvensauksjonen burde vært gjennomført slik at alle de tre som driver eget mobilnett i Norge var sikret en del av kaken for at konkurransen sikres på sikt:

– Vi mente at det i tillegg til å senke frekvenstaket så burde man reservert en blokk til en tredje aktør, sier Helgaker.

Vil sikre konkurransen

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen begrunner beslutningen sin om å senke mengden frekvenser en enkelt aktør kan sikre seg med konkurransehensyn:

– Regjeringen ønsker å oppnå best mulig mobile tjenester til befolkningen og næringslivet (...) Nå er alt klart for nok en viktig frekvensauksjon og vi legger til rette for økt konkurranse, sier Solvik-Olsen i en uttalelse.

Han legger til at Stortinget også har støttet planen om å legge til rette for et tredje mobilnett i Norge for å styrke konkurransen.

Åpner budene

Forrige gang norske myndigheter gjennomførte en stor auksjon av mobilfrekvenser høsten 2013, endte mobiloperatøren Tele2 opp med å eie et mobilnett uten frekvenser, mens den amerikansk-ukrainske milliardæren og ICE-eieren Leo Blavatnik bladde villig opp for å sikre seg frekvensene ICE trengte for å bygge sitt nye 4G-nett.

Som E24 omtalte den gangen, ble budene gitt gjennom et anonymt og nyopprettet selskap. Det førte til full forvirring da resultatene av auksjonen kom, fordi nesten ingen i mobilmarkedet visste hvem som hadde sikret seg frekvenser i markedet i tillegg til Telia og Telenor.

Årsaken til kaoset var at auksjonen ble gjennomført med hemmelige bud, altså at aktørene ikke visste hva de andre aktørene la inn av bud. Dermed kunne heller ikke Tele2 vite at det var kommet inn et bud fra sidelinjen.

At det skulle komme inn et bud fra en ekstern aktør denne gangen er mindre sannsynlig, særlig siden ICE allerede er i gang med å bygge sitt nett, og Telenor og Telia allerede dominerer markedet.

De detaljerte auksjonsreglene kommer senere sa Nkom i april i fjor. Etter det E24 forstår skal budene i denne runden være åpne, slik at aktørene vet hva de andre er villige til å bla opp.

Samferdselsdepartementet skriver at de håper at auksjonen kan avholdes før sommeren.