Sjømatbedriftene slakter «lakseskatt»: – Ikke annet enn tragisk

Sjømatbedriftene leder Robert Eriksson mener skatteforslaget er en «akademisk lek med talløvelser», og ber regjeringen legge det i skuffen.

Robert Eriksson, sjef i næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene.

Poppe, Cornelius / NTB scanpix
Publisert:,

– Vi synes at utvalgets innstilling ikke er noe annet enn tragisk, sier den tidligere statsråden, som nå er administrerende direktør i oppdretternes bransjeorganisasjon.

Han reagerer på forslaget om en ekstraskatt i oppdrettsnæringen, som et utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe leverte til finansminister Siv Jensen mandag.

Utvalget har vurdert, og flertallet landet på, at det bør bli innført en grunnrenteskatt på havbruk, slik det allerede er i petroleum- og kraftbransjen.

Forslaget, som vil gi årlige inntekter på rundt syv milliarder kroner, har allerede høstet kritikk fra blant annet oppdrettskommuner og Sjømat Norge.

Les Ulltveit-Moes begrunnelse her: - De har betalt så å si ingenting

Les også

Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen

«Akademisk lek med talløvelser

Eriksson i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene kaller forslaget en «akademisk lek med talløvelser», og sier at det mangler «grunnleggende forståelse og kunnskap om havbruksnæringen».

Han utdyper:

– Oppdrettsnæringen tar alle kostnadene selv, de fôrer og produserer fisken, og låner sjøareal i en periode av laksens fremvekst. For det lånet beløper betaler de allerede betydelige beløp.

Eriksson viser til en pris per laksekonsesjon fra 120 millioner kroner, og at bidraget fra siste tildelingsrunde beløp seg til rundt fire milliarder kroner.

– Man betaler allerede, og dette blir en særskatt som vi er svært kritiske til, sier han.

Lederen for Sjømatbedriftene sier han forventer at forslaget ikke blir gjennomført.

– Det er heller ikke noe politisk flertall for å gjennomføre dette. Det klokeste både regjeringen og politikerne kan gjøre er å legge denne NOU-en i en skuff og la den støve ned, fordi den er total virkelighetsfjern om det som er utfordringer og løsninger for norsk oppdrettsnæring i fremtiden.

Les også

Laksefall på Oslo Børs etter forslag om ekstraskatt

– Men sett utenfra, forstår du at folk tenker at det er rettferdig at man gir tilbake mer til fellesskapet, slik som i olje- og kraftnæringen?

– Problemet er at det er skapt et inntrykk av at norsk oppdrettsnæring ikke er med å bidra til fellesskapet. Over fire milliarder kroner kom tilbake til samfunnet direkte i form av kjøp av konsesjoner, og det var bare fjorårets konsesjoner. Man betaler allerede betydelige priser.

– I tillegg bidrar man med betydelig skatteinntekter, man bidrar med betydelige ringvirkninger. Sintef sin ringvirkningsanalyse viser at en ansatt i havbruksnæringen genererer en ansatt i annen næring, sier Eriksson.

Les også

Sjømat Norge om «lakseskatten»: – Jeg forventer at man legger forslaget i skuffen, låser den og kaster nøkkelen

Uenig i flere forslag

Eriksson er kritisk til utvalgets forslag om å bruke auksjoner ved tildeling av alle nye laksekonsesjoner. Han sier det vil gi en fordel til de store selskapene med mye kapital på bekostning av de mindre lokale aktørene.

– Det er et forslag som stimulerer til at det kun er de store som får bli med på veksten.

Utvalget mener blant annet at kapasitet ikke bør tildeles gjennom såkalte utviklingstillatelser, blant annet fordi staten gir avkall på inntekter som den kunne fått gjennom auksjon. Utviklingstillatelser kan gis til prosjekter med betydelig innovasjon og investeringer.

Eriksson er uenig.

– Det tror jeg er svært uheldig. Vi vet, som arbeidsgiverorganisasjon for næringen, og næringen selv vet, at vi står overfor store utfordringer med lus, rømming, og miljøavtrykk. Hvis ikke næringen skal kunne få beholde den kapitalen som en har til å være innovativ til å drive utvikling for å sette et mindre miljøavtrykk, så går ikke det i hop. Det stopper den innovasjonen.