Anslår at 15.500 norske arbeidsplasser kan forsvinne: Maritim næring vil ha statlig bestilling på syv skip

Coronakrisen har skapt en historisk krisesituasjon for den norske maritime næringen – pilene peker kraftig i omtrent alle segmenter på én gang. Nå ber en samlet næring, med rederier, leverandører og ansatte i ryggen, om at staten fremskynder byggingen av syv skip til forsvaret og forskning.

«Den norske maritime næringen ligger an til å bli hardt rammet av coronaepidemien og oljeprisfallet», «krisen ligger an til å bli langvarig» og «uten spesifikke næringstiltak vil verdiskapningen sannsynligvis falle kraftig over de kommende årene».

Det er konklusjonen i en fersk prognose som analyseselskapet Menon Economics har utarbeidet for Maritimt Forum – samarbeidsalliansen for den norske maritime næringen, der både rederier, tillitsvalgte, utstyrsleverandører og finansnæringen er medlemmer.

Dermed er det betydelige aktører som Fellesforbundet, Kongsberg Gruppen, DNV GL, Norsk Industri og Rederiforbundet er blant dem som stiller seg bak.

I sitt hovedscenario regner Menon med at omsetningen i næringen per år vil falle fra 445 til 335 milliarder fra 2019 til 2022 uten statlige krisetiltak, og at totalt 15.500 arbeidsplasser vil forsvinne som følge av dette – noe som tilsvarer nesten én av fem arbeidsplasser.

Menon regner da ikke med dem som vil ha en jobb å komme tilbake til etter permittering. Fallet i arbeidsplasser varierer fra 7 til 24 prosent, i de ulike scenarioene.

Leder av Maritimt forum, Ivar Engan, beskriver en dyster situasjon. Han forteller at selv om maritim næring pleier å få god respons hos politikerne, så er det mange som er i krise og mange som ber om hjelp nå.

Derfor går de nå ut med et opprop for å få krisehjelp.

– Er fallet så stort at vi kan miste norske verft for godt?

– Ja, absolutt. Her må myndighetene ta et valg for skal vi fortsette å ha store verft i Norge i fremtiden må det betydelige motkonjunkturtiltak til. Dette henger også sammen, for faller noen av de store verftene så rammer det de norske utstyrsleverandørene. Man står og faller sammen. sier Engan.

Den maritime næringen er Norges nest største eksportindustri målt i verdi etter oljenæringen og de rundt 90.000 som jobber der genererer eksportverdier for over 200 milliarder årlig, forklarer han.

Vil fremskynde statlige milliardbestillinger

En samlet maritim næring ber nå regjeringen i revidert budsjett 12. mai om å gå inn for en krisepakke for å holde hjulene i gang, sikre arbeidsplasser og unngå at Norge kan miste både viktige verft og leverandørbedrifter under krisen.

De peker særlig på to store tiltak:

• Fremskynde byggingen av fem nye mineryddere til Forsvaret og to forskningsskip til Havforskningsinstituttet til en verdi av om lag 5,6 milliarder kroner totalt
• Fjerne beløpsgrensen på nettolønnsordningen for sjøfolk midlertidig – dette rammer norske sjøfolk som jobber i offshorenæringen
• I tillegg ønsker man at staten bruker GIEK og Eksportkreditt for blant annet å bistå gjennom utsettelser på avdrag og at norske eksportbedrifter kan få låne penger til å styrke arbeidskapitalen sin

– Disse prosjektene vil sysselsette 20.000 årsverk over to til tre år og det er prosjekter som uansett vil måtte gjennomføres, så vi ber om at de forseres. Byggingen av disse syv fartøyene vil skape store ringvirkninger, sier Engan.

– Får flere norske aktører glede av dette eller er det noen få verft og leverandører som ser mest til pengene?

– Vi må lene oss på de store industrilokomotivene i denne situasjonen, fordi de har også mange underleverandører som er en del av sin verdikjede. Et eksempel er Kongsberg Gruppen, så ved å dra i gang disse prosjektene vil det gagne hele bransjen.

Næringens ønske om at staten nå bestiller fem nye mineryddere passer som hånd i hanske med Forsvarssjefens fagmilitære anbefaling til langtidsplanen for Forsvaret, som ble presentert i oktober i fjor. Regjeringen har imidlertid ikke planlagt å kjøpe mineryddere.

Da den faktiske langtidsplanen ble presentert den 17. april hadde regjeringen nemlig sett vekk fra anbefalingen. Regjeringen foreslår heller at de fire eksisterende minerydderne som skulle skrotes, heller beholdes og oppgraderes frem til ubemannede droner og fartøyer kan gjøre jobben mineryddingsfartøyene gjør i dag, meldte Aftenposten.

Dermed må Forsvaret og maritim næring se til Stortinget i et håp om at minerydderne får plass i langtidsplanen.

– Har sjelden opplevd at pilene peker nedover overalt

Lederen av Maritimt forum får full støtte av lederen av det mektige Fellesforbundet, Jørn Eggum:

– Både minerydderne og forskningsskipene er gryteklare slik at Stortinget kan godkjenne dette, sier Eggum.

Han leder et av LOs største forbund og representerer blant annet tusenvis av norske industriarbeidere. Han peker på at hvis prognosene i Menon-rapporten slår til vil over 5.000 arbeidsplasser ved norske verft ryke.

– Det vil bety krise, sier Eggum og fortsetter:

– Jeg mener dette ikke vil gi EØS-trøbbel. Stiller man strenge krav til helse, miljø og sikkerhet vil det bli en veldig høy norsk andel og EU har uansett lempet på statsstøtteregelverket i denne krisen.

I Norges Rederiforbund sitter administrerende direktør Harald Solberg og mottar bekymringsfulle meldinger fra store og små rederier i medlemsmassen:

– Det er gjennomgående dårlig nå. I tidligere kriser har pilene gjerne pekt litt forskjellig retning i ulike segmenter. Vi har sjelden opplevd at pilene peker nedover overalt i omtrent alle segmenter samtidig, sier Solberg og trekker frem havvind som det ene området der utviklingen er stabil fortsatt.

– Vi er veldig opptatt av at myndighetene gjør det man kan for å opprettholde aktivitet. Skipsfarten er essensiell for både energiproduksjon og transport, både i Norge og internasjonalt, fortsetter han.

I Rederiforbundet mener man en fjerning av taket på nettolønnsordningen vil kunne bidra til at færre blir permittert.

– Dette taket omfatter de norske sjøfolkene som jobber offshore og vi mener en midlertidig fjerning vil øke konkurransekraften for norske sjøfolk som jobber offshore, sier Solberg som ikke har et estimat for hva det vil koste:

– Det er vanskelig å regne på, men staten sparer nå tilskudd under ordningen til sjøfolk som jobber på passasjerskip som er permittert.

Rederne frykter de kan miste leverandørene

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, sier at medlemmene først og fremst må håndtere sin egen overlevelse nå, men at de støtter helhjertet opp om krisepakken som foreslås:

– Den største bekymringen er at aktiviteten nå tas så mye ned at vi risikerer å miste verdifull kompetanse i den maritime klyngen. Da blir det mye vanskeligere å øke aktiviteten igjen etter krisen, sier Solberg.

Hvis corona-krisen skulle ende med å ta livet av norske verft og leverandørbedrifter, så finnes det alternativer utenlands – men det er ingen situasjon norske rederier ønsker, forklarer Solberg:

– Da vil vi miste mye av lederskapet og teknologiutviklingen som Norge har vært og er gode på – alt fra bruk av alternative drivstoff, utslippsvennlig skipsdesign, navigasjonsteknologi, nullutslippsløsninger, karbonfangst og lagring, og løsninger for havvind, sier Solberg videre.

– Man må handle nå

– Det er ingen tvil om at vi merker denne krisen godt. Næringen hadde ikke kommet seg opp i knestående etter den forrige oljebremsen og så traff dette. Det ser også ut til at dette blir langvarig og vi kan se varige endringer i etterspørselen, sier Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.

Han er nå opptatt av at man både innfører tiltakene som er skissert her for maritim næring og skattepakken for oljenæringen som både LO og NHO ønsker, samtidig som man tar kloke valg som posisjonerer norsk industri for fremtiden.

– Cruise har jo vært noe av det man satset på for å omstille seg etter oljebremsen, men med en reiselivsnæring som ramme av restriksjoner og bortfall av kunder så vil det ta lang tid før den henter seg inn. Alle vet jo at ingen vil bygge skip for å legge de rett i opplag, sier Eggum

– Skal vi være bedre rustet til verdiskapning og omstilling må vi stå på skuldrene til den industrien vi har i dag. Løsningen på det er et tydelig partnerskap mellom industrien og staten. Vi må se mye lenger enn å bare gjeninnføre situasjonen som var før krisen, fortsetter han.

Eggum peker på at det i tillegg til tiltakene som er skissert også finnes en rekke grep norske myndigheter kan ta.

Han peker blant annet på at man kan sette i gang byggingen av en dypvannskai i Mo i Rana, som han mener er viktig infrastruktur som både kan brukes av den planlagte batterifabrikken i regionen og for å få overført mer godstransport fra vei til sjø.

I tillegg er det flere ankesaker på nye havbruksanlegg fra oppdrettsnæringen som han mener Nærings- og fiskeridepartementet kan godkjenne for å sette i gang bygging av oppdrettsanlegg til havs – noe som vil gi ordre til norske leverandørbedrifter.

– Summen av dette kan bremse mye av det Menon-rapporten advarer om oss. Men da må man handle nå. Vi må skynde oss sakte slik at vi skaper gode hjemmemarkeder, sier Eggum.