Vant eksportprisen forrige gang: Skal vokse videre på kunstig intelligens

StormGeo lyktes med å omstille seg da oljeprisen gjorde offshoremarkedet mindre. Nå skal kunstig intelligens sørge for at selskapet fortsetter oppturen.

STOR PÅ SKIPSFART: StormGeo har 8.700 skip på kundelisten. Selskapet samler inn og analyserer data for å finne ut hvordan skipene kan redusere driftskostnadene og drivstofforbruket.

Foto: StormGeo
Publisert:

– Dette er et satsingsområde for StormGeo hvor vi ser et stort potensial for fremtidige produkter og tjenester, sier administrerende direktør Kent Zehetner til E24.

Han snakker om såkalt maskinlæring og dyp læring, en stadig større del av den avanserte analysen som selskapet tilbyr aktører innenfor blant annet shipping, offshore og fornybar energi.

I dagligtalen går dette gjerne inn under betegnelsen «kunstig intelligens».

Systemene gjør StormGeo i stand til å redusere drivstofforbruket hos skip eller forutsi bevegelsene i et helikopterdekk på en oljeplattform.

Tjenestene eksporteres i stort monn og gjorde at selskapet ble tildelt Eksportprisen 2016 – et bevis for at det har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom eksport til utlandet.

– Det har vært en veldig kjekk pris å få og en anerkjennelse for innsatsen som 336 vær- og teknologielskende kolleger har stått for. Vi er veldig stolte av prisen, sier Zehetner.

Nominasjonsprosessen til Eksportprisen 2017 er nå i gang. Her kan du nominere din kandidat.

Stor på skipsfart

StormGeo som her hjemme kanskje er best kjent for å ha levert værmeldingene til TV 2 i en årrekke, har kontorer over hele verden, fra Tokyo i øst til Silicon Valley i USA i vest.

Over 80 prosent av omsetningen i selskapet skjer i dag utenfor Norge. I 2013 gikk halvparten av eksporten til offshoresektoren. I dag utgjør denne bare 18 prosent.

I dag er det skipsfarten som er den største mottageren. Hele 8.700 skip bruker StormGeos tjenester daglig.

Selskapet venter videre vekst både her og innenfor segmentet fornybar energi. For å klare det, kjøpte StormGeo i august kraftanalyseselskapet Nena AS, som leverer prisprognoser og markedsanalyser i hele Europa.

– Vi har sett på selskapet i over tre år, og endelig fant vi sammen. Det passer veldig godt inn i vår interesse for avansert analyse og maskinlæring, sier Zehetner.

Maskinlæring går kort fortalt ut på å gjøre datamaskinen i stand til å gjenkjenne komplekse mønstre og ta beslutninger ved bruk av algoritmer. Disse algoritmene forbedres kontinuerlig.

Når datamengdene blir så store at de ikke er mulig å håndtere for mennesker, når dataene kommer inn ukategoriserte og fra mange ulike kilder, skal maskinene likevel kunne sette dem i sammenheng. Dette er det som på fagspråket kalles dyp læring.

Været er viktig

Sammenhengene som maskinene finner frem til kan for eksempel bidra til å senke driftskostnadene til et skip.

StormGeos rapporteringsverktøy samler inn daglige driftsdata fra skipene. Hvis et av dem yter dårligere enn andre skip i samme klasse, kan StormGeo finne årsaken.

ADM. DIR: Kent Zehetner er administrende direktør i StormGeo.

Foto: Tania Soderman

– Det kan for eksempel være at man har brukt feil metode på rensing av skrog, og som derfor gjør at det underpresterer, sier Zehetner.

– Dette virker å være et stykke unna det dere er mest kjent for her i Norge, nemlig værvarslingen?

– Det kan du si, men fellestrekket er at vi siden starten har håndtert store datamengder og et mangfold av datatyper. Været en av de viktigste faktorene for variasjonen i drivstofforbruket til et skip.

Etterspørselen etter systemer for å analysere store datamengder er også stor innenfor en stadig større fornybar-sektor.

– På grunn av volatiliteten i fornybar energi, spesielt vind og sol, er dette et langt mer komplekst marked, påpeker StormGeo-sjefen.

Han viser til at hvor mye eller lite det blåser har stor påvirkning på balansen i det europeiske elektrisitetsmarkedet. Om det er lite vind og i tillegg temperaturforhold som øker elektrisitetsbehovet, må eksempelvis kullkraftverk eller andre fossile energikilder planlegge økt produksjon.

(Saken fortsetter under bildet.)

VANT: StormGeo hentet hjem Eksportprisen 2016. Fra venstre: juryleder John G. Bernander, prisutdeler Kari Traa, markedssjef Hege Kveen i StormGeo, markedsdirektør Svein Kåre Giskegjerde og konferansier Arne Hjeltnes.

Foto: Jan Lilleby E24

– Her hjelper maskinlæring oss til å kunne håndtere mye mer data fra flere kilder og gi bedre innsikt. Videre har vi modeller for å predikere avbrudd i elektrisitetsnettet. Vi kan med god sannsynlighet si noe om når og hvor det er mulighet for avbrudd i strømnettet, og nettoperatøren kan gjøre tiltak for å minimere konsekvensene.

Ledestjerne

Zehetner, som leder det som må kunne sies å være et norsk eksporteventyr, mener evnen til omstilling er det viktigste kjennetegnet ved en vellykket eksportbedrift.

– Det synes jeg norske selskaper er flinke til. Evnen til å søke nye forretningsområder er avgjørende for å lykkes med langsiktig vekst.

Les også

Nå starter jakten på Norges beste eksportbedrift

Men for å lykkes ute i den store verden, er det også nødvendig å kunne tenke internasjonalt. Han råder selskaper som ønsker å eksportere om å finne seg en rollemodell.

– Finn ledestjerner i Norge med internasjonal tilstedeværelse og lær av dem. Det er mange dyktige selskaper i Norge man kan lære av, sier StormGeo-sjefen.

– Vi har hatt flere ledestjerner. Statoil har vært og er fortsatt en slik for oss. I tillegg henter vi inspirasjon fra flere selskaper i shipping og fornybar energi. – Og sats på teknologi – ellers er gevinsten i beste fall kortsiktig eller mest sannsynlig fraværende.

E24 er mediepartner til Eksportprisen 2017.

Les også

Nå starter jakten på Norges beste eksportbedrift

Les også

Virke-direktøren: – Politikerne må bestemme seg for hva de vil med handelsnæringen

Les også

SSB-direktøren advarer: Omstilling på feil spor

Her kan du lese mer om