Pyramidenettverk får norske medlemmer til å sende fra seg passkopier

Kopi av ID-papir bør bare sendes til personer og selskaper du er helt trygg på, advarer forsikringsselskapene.

I slutten av november skrev Dine Penger om pyramidesystemet Crowd1 som nordmenn investerer opptil 25.000 kroner for å bli en del av.

I tillegg til å betale mellom 99 og 2499 euro for én av Crowd1s «utdanningspakker», må medlemmene i henhold til selskapets retningslinjer sende inn høyoppløselig kopi av pass eller førerkort og en telefon- eller strømregning med navn og adresse.

I en hemmelig og lukket Facebook-gruppe kun for Crowd1-markedsførere hjelper nordmenn hverandre med fremgangsmåten.

Om de ikke legitimerer seg på korrekt vis, har de heller ikke adgang til å ta ut penger fra Crowd1-kontoen, heter det i selskapets retningslinjer.

Ville ikke sendt passkopi

Crowd1 er et nytt nettverk i kraftig vekst som «forbinder crowd marketing med online gaming på en unik og revolusjonerende måte». I den skjulte Facebook-gruppen er omtrent 600 nordmenn medlem.

Aktiviteten har gjort Lotteritilsynet oppmerksomme. De har forsøkt å få kontakt med virksomheten som de «registrerer at omsettes i et pyramidesystem», men uten hell.

Pyramidesystem er i seg selv ikke forbudt og tilsynet har fremdeles ikke gjort en vurdering av om Crowd1 er ulovlig i henhold til pyramidebestemmelsen.

Et sentralt spørsmål er om selskapet har andre inntekter enn kun verving av medlemmer. På Crowd1s nettsider tilbys ingen konkret informasjon om hvordan Crowd1 skal tjene penger, hvem de samarbeider med eller hva som skal til for at det enkelte medlemmet får avkastning på investeringen sin.

Når det knyttes usikkerhet til hvem mottager av dine ID-papirer er, burde varsellampene blinke, påpeker informasjonsdirektør Jon Berge i forsikringsselskapet If. Han sier han selv ikke ville sendt passopplysninger til Crowd1.

– Du må være trygg på mottager. Her virker det på meg som at det er veldig diffust, sier han.

NorSIS: Anbefaler det ikke

Havner personopplysninger på avveie, er det en fare for at de blir solgt på det svarte markedet – og at identiteten din misbrukes.

Seniorrådgiver Ole Anders Ulsrud i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) kaller det en stor utfordring at pass og ID-dokumenter havner på avveie, og noe de ser mange tilfeller av for tiden.

– På én side har du pyramidespill og andre type svindler som man gir fra seg den type informasjon, men på en annen har du også en hel del tjenester i samfunnet hvor du må gi fra deg kopi av pass, for eksempel Airbnb. Så det er klart at det er tillitsspørsmål vi må stille oss når det gjelder å gi fra seg personlig informasjon, sier han.

Skatteetaten er ett eksempel, hoteller i utlandet er et annet, hvor forbrukeren kan måtte gi fra seg passinformasjon.

– Hvis du ikke har tillit til tjenesten du vurderer å bruke, så bør du ikke gjøre det. Men i mangel av andre løsninger knyttet til ID, så sitter du der som forbruker og må ta stilling. Grovt sett anbefaler vi ikke at noen gir fra seg bilde av pass, førerkort eller bankkort, sier Ulsrud.

Ville slitt med å dekke

Om Crowd1-medlemmene i ytterste konsekvens skulle ryke på en økonomisk smell som følge av passkopieringen, tror Jon Berge i If at kompensasjonen ville blitt begrenset.

– Hypotetisk sett, så tror jeg vi ville slite med å dekke forsikringen i en sånn sak. Forsikringstilfeller som ID-tyveri skal oppstå plutselig og uventet. I dette tilfellet er det i hvert fall en del kilder til bekymring, sier han.

Berge har imidlertid ikke hørt om tilfeller hvor ID-tyveri har forekommet i forbindelse med innsendte personopplysninger til pyramidesystemer som Crowd1.

– Vi har generelt få saker om ID-tyveri, men for dem det gjelder er det alvorlig. Det kan ta måneder og år å rydde opp, sier han. 

Får hjelp uansett

Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige sier han ikke kjenner til Crowd1, men han anbefaler forbrukere å holde seg unna dersom de mistenker at det er snakk om pyramidespill. Haraldsen ønsker å understreke at man får hjelp uansett.

– Hvis identiteten blir misbrukt, så vil du få hjelp til å rydde opp, sier han.

Dette gjelder uansett hvordan man har blitt utsatt for ID-tyveriet. Altså spiller det ingen rolle om det er fordi du har sendt inn pass til et pyramideselskap eller om du bare har blitt frastjålet informasjonen.

– Generelt er det slik at du må bære tapet selv hvis du har blitt utsatt for svindel. Vi har ingen forsikringer som erstatter slike tap. Men vår erfaring når det gjelder ID-tyveri er at kundene ikke lider noe økonomisk tap, fordi alle krav blir frafalt når det blir dokumentert at de er resultat av svindel, sier Haraldsen.

Lotteritilsynet følger med

På egen nettside skriver selskapet at «Crowd1 har skapt et unikt system for den største globale bevegelsen noensinne. Vi har åpnet opp for at alle mennesker kan dra nytte av et system som for noen år siden var forbeholdt multimillionærer».

Lotteritilsynet har selv blitt gjort oppmerksomme på selskapet, og har sendt dem et orienteringsbrev om lovverket mot pyramidespill.

«Lotteritilsynet registrerer at Crowd1 omsettes i et pyramidesystem, men har per i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om omsetningssystemet til å kunne vurdere om dette er et ulovlig pyramidespill», heter det i et brev fra juni i år.

Lotteritilsynet har ikke fått svar på brevet.

E24 har ikke lykkes med å få kontakt med ledelsen i Crowd1. Tidligere har den svenske IT-gründeren Johan Staël von Holstein blitt presentert som sjef for selskapet, men overfor Dine Penger nektet han for dette.

Fire kriterier

For å slå fast om et selskap bedriver ulovlig pyramidevirksomhet, er det ifølge Lotteritilsynet fire kriterier som må innfris, grovt sagt.

• Det må ha en pyramidestruktur – altså at selskapet er bygd opp i flere nivåer der deltagerne kan verve nye deltagere på et lavere nivå.
• Man må betale for å delta.
• Man må kunne tjene penger på å verve andre.
• Mer enn halvparten av inntektene må komme fra verving av deltagere. 

Oppfylles alle fire kriterier, vil det si at virksomheten er forbudt å opprette, drive og delta i. 

For Crowd1s del knyttes det usikkerhet først og fremst til det siste punktet. Fra utsiden er det ikke lett å vite hvor stor andel av virksomhetens omsetning som kommer fra selve vervingen og hva eventuelle andre inntekter består av.