Pandemiøkonomien

Stormer mot utbytte til utlandet: – Viser hvor utrolig naive høyresiden er

Flere hundre millioner kroner ble sendt til utlandet av selskaper som fikk støtte fra staten under pandemien, viser E24s kartlegging. Støtteordningen bør evalueres, mener SV og arbeidstagerorganisasjonen YS.

Audun Lysbakken forhandler i disse dager om budsjett med Støre-regjering. Mellom slagene kritiserer han «høyresiden» etter E24s kartlegging av coronastøtten.
  • Pål A. Solheimsnes
  • Sofie Amalie Fraser
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
  • Ingvild Sagmoen
  • Sindre Hopland
Publisert: Publisert:

– Dette viser hvor utrolig naive høyresiden er i møte med storkapitalen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Søndag skrev E24 at selskaper som fikk statlig støtte under pandemien tok 722 millioner kroner i utbytte til utenlandske eiere. E24s kartlegging har også vist at mange av støttekronene gikk til selskaper som bedret resultatet under pandemien. Selskapene som fikk støtte fra staten, tok samlet sett ut mer utbytte i pandemiåret 2020, enn i normalåret 2019.

– Når vi skal stille krav til de som har penger, da ser høyresiden bare problemer. Når man skal skvise hvert øre ut av trygdemottagere, da ser de bare løsninger, sier Lysbakken.

– SV tok opp bekymringer om utbytte og utenlandske selskaper og konsern allerede i behandlingen av den første krisepakken og hadde konkrete løsningsforslag til dette blant annet gjennom en egenerklæring.

Forslaget SV la frem da kontantstøtten til næringslivet først ble vedtatt i april 2020 gikk også ut på at bedrifter som fikk støtte tok ut utbytte skulle det begrenses til om «utbytte benyttes til investeringer i egen virksomhet, tilskudd til samfunnsnyttige formål eller der hvor utbytte tas ut som ordinær lønn». Forslaget ble ikke vedtatt.

Både Arbeiderpartiet og SV støttet forslaget om å opprette kontantstøtten for næringslivet i starten av pandemien.

Lovet gransking

Det siste året har E24 undersøkt hvordan det gikk med selskapene som fikk støtte av staten for å overleve pandemien. Funnene fikk Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, til å love en full gransking av coronastøtten.

– Når det gjelder støtte burde det vært utbyttebegrensninger. Vi har vært tydelige på at dette er en storstilt dugnad der alle stiller opp. Staten har stilt opp med store summer, og da hadde vi forventet at man ikke tok utbytte men sikret de ansatte, sier stortingsrepresentant Terje Aasland (A).

Et utbytteforbud har også blitt problematisert, da noen bedrifter bruker utbytte som en måte å betale lønn på. Bedrifter kunne også unngått utbytteforbudet ved å utsette utbyttet til senere år.

– Man kan alltids problematisere. Men myndighetene burde vært klare på at det ikke skulle bli tatt noen utbytte. Det er veldig viktig hvilke signaler myndighetene gir. Jeg mener vi ser fra disse tallene er at det burde være den typen moralske reguleringer i støtteordningen, sier Aasland.

Før valget lovde Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, en full gransking av coronastøtten.

Både Arbeiderpartiet og SV støttet forslaget om å opprette kontantstøtten for næringslivet i starten av pandemien.

Det er ennå ikke blitt startet en gransking av coronastøtten, slik Arbeiderpartiet har lovet. Lysbakken i SV sier at de forventer at den kommer på plass:

– SV er positive til en slik gransking av coronastøtten, og vi regner med at regjeringen vil sette ned en slik kommisjon så raskt det lar seg gjøre, sier Lysbakken.

– Ble ikke dugnaden alle snakket om

– De økonomiske støtteordningene er skattepenger eller norske folks formue. Når de går til å laste opp lommene til utenlandske eiere, samtidig som det er mange norske virksomheter og arbeidstagere som sliter, er det klart folk reagerer og det gjør vi også.

Det sier Hans-Erik Skjæggerud, første nestleder i arbeidstagerorganisasjonen YS.

– Vi må erkjenne at vi ikke fikk dugnaden vi alle snakket om. Vårt viktigste budskap er at vi må ta lærdom av dette. Vi kan komme i en slik krise senere, og vi kan ikke skru sammen økonomiske krisepakker til bedrifter som får denne virkningen.

Hans-Erik Skjæggerud er første nestleder i arbeidstagerorganisasjonen YS

Han vil ha en full evaluering av krisehjelpen til næringslivet. Han vil også at alle partene i næringslivet skal bli tatt med i evalueringen.

– Selv om det var myndighetene sitt ansvar å utforme og vedta pakkene, ble de også forankret hos partene i arbeidslivet. Ingen kan fritas skyld, og alle har vært involvert til en viss grad.

Han skulle også ønske flere av de norske bedriftene som gikk med overskudd, betalte tilbake støttebeløpet.

– Jeg synes det er ganske tragisk at ikke flere virksomheter har vært sitt samfunnsansvar mer bevisst og sørget for å gjøre opp med staten før regnskapsåret ble lukket. Det gjorde en del av bedriftene midt på året, og det hadde jeg ventet at flere gjorde.

Var klar over svakheter

Næringspolitisk talsperson i Høyre, Linda Hofstad Helleland, sier at støtteordningene har bidratt til at næringslivet stort sett har kommet seg styrket ut av pandemien og at økonomien er på vei opp.

– Ordningen hadde svakheter, som vi også var klar over. Hvis Ap og SV har gode svar på hvordan man i regelverket kan skille mellom utenlandske og norske eiere, så lytter vi spent. Her er det nemlig ingen andre som har gode svar enda, sier hun.

Helleland sier hun er enig med flere av økonomene som tidligere har sagt at et utbytteforbud ikke ville løst problemet, men heller skjøvet på tidspunktet for når bedriftene kunne ta utbytte.

Linda Hofstad Helleland er næringspolitisk talsperson i Høyre.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. Audun Lysbakken
  3. Næringsliv
  4. Coronapandemien
  5. Linda Hofstad Helleland
  6. Krisepakke

Flere artikler

  1. Utenlandske eiere tok 722 millioner i utbytte etter krisestøtte

  2. LO: Tilliten til kontantstøtteordningen er svekket

  3. NHO om endringene i kontantstøtten: – Helt urimelig

  4. Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

  5. SV og regjeringen vil starte full gjennomgang av coronastøtten