Meglersjef vil ha lovendring: – Våre medlemmer er dritt lei hemmelige bud
Et utvalg går nå gjennom eiendomsmeglingsloven. Norges Eiendomsmeglerforbund vil ha slutt på hemmelige bud.
Sjefen i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Carl Geving, sier at såkalte lukkede bud under normale omstendigheter ikke er veldig vanlig. I fjor høst og utover i det nye året har derimot markedet fått flere til å ta i bruk hemmelige bud for å kapre leiligheter i Oslo-markedet.
– Folk gjør de rareste ting i et forsøk på å vinne frem i konkurransen når det er et underskudd av boliger og sterk etterspørsel, sier Geving til E24.
Et lukket bud går ut på at budgiver stiller krav om at de andre i auksjonsprosessen ikke får vite om budet. Dette kan føre til mye rot og misforståelser, påpeker meglersjefen.
Han håper det vil legges fem en løsning når eiendomsmeglingsutvalget kommer med sin evaluering av eiendomsmeglingsloven i vår.
NOU-en har frist til 25. mars.
Boligtopper frustrerte over hemmelige bud: – Alle blir sure på selger og megler
Formidlingsforbud
I dag omfattes eiendomsmeglere av et formidlingsforbud som hindrer dem fra å formidle bud til selger dersom akseptfristen er kortere enn klokken 12 dagen etter siste visning.
Megler har heller ikke lov til å fortelle andre interessenter om at selger har mottatt et lukket bud.
NEF har en klar oppfatning om at formidlingsforbudet må utvides slik at meglere ikke gis mulighet til å formidle hemmelige bud til selger.
– Da hindrer man den typen mindre seriøse bud. Vanligvis er det kun den hemmelige budgiveren som har interesser i at det hemmelige budet aksepteres. Selgers interesse er en åpen konkurranse, sier han.
Meglersjefen peker også på at lovgivers intensjon er en åpen konkurranse, slik at man ikke kan formidle bud med akseptfrist før klokken 12 dagen etter visning.
– Om man fortsetter som i dag, hvor denne praksisen er lovlig, kortslutter man hele prosessen.
Unge på boligjakt: – Ikke så gøy å være kjøper nå
Tror ikke på forbud
– Et forbud kommer aldri til å bli vedtatt så lenge Stortinget har respekt for avtalefriheten i Norge, sier Peter Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre og nestleder i justiskomiteen, til E24.
Han mener man bør kunne inngå avtaler fritt når man vil, med de forbehold man vil, og fremholder at han anser et forbud som en begrensning i avtalefriheten.
– Mitt utgangspunkt er at man bør unngå detaljreguleringer i et forsøk på å avhjelpe noen uheldige utslag. Da risikerer man bare å skape masse nye problemer.
Høyrepolitikeren synes det hele bærer preg av egeninteresser, med en meglerbransje som er opptatt av å beskytte seg selv.
– Nye systemer fører gjerne til nye omgåelser. La oss heller holde det enkelt, med de grunnleggende avtalerettslige prinsippene. Da tror jeg mange problemer ville vært unngått.
Corona-rally i hyttemarkedet: En «typisk» hytte koster nå 2,5 mill.
– Dritt lei
Geving i NEF mener at eiendomsmeglerne er de som kan ta ansvar for at budrunden gjennomføres åpent slik lovgiverne ønsker, og at de vil ta ansvaret «med glede».
– Våre medlemmer er dritt lei av praksisen med hemmelige bud. Det er et problem i Oslo i dag.
NEF mener løsningsforslaget for hemmelige bud ikke innskrenker avtalefriheten, men at det heller er en utfyllelse av meglers plikt.
– Vil ikke et slikt forbud bare føre til at flere tar kontakt direkte med selger? Mer kupping altså?
– Vi prøver å løse kuppeproblemet også, med et grep som gir selger mer tid til å områ seg dersom det kommer et kuppebud. Samtidig tror vi ikke at et forbud mot lukkede bud vil føre til mer kupping, for det er snakk om en helt annen dynamikk med hemmelige bud som kommer etter at den ordinære auksjonsprosessen er i gang.
Geving sier at forsøk på kupping forekommer oftere enn normalt i dagens marked og at selgere oftere lar seg kuppe.
– All fornuft tilsier at man ikke bør gjøre det i et marked hvor det er flere interessenter enn objekter til salgs. Men det skjer likevel.
Diskutert kupping og hemmelige bud
Eiendomsmeglingsutvalget har ved minst tre anledninger diskutert hvordan den nye Eiendomsmeglingsloven skal forholde seg til kupping og hemmelige bud.
Under et møte i februar «sluttførte de drøftingen av kupping», særlig sett i lys av oppmerksomheten det har fått i det siste, skriver utvalget i sin oppdatering.
Også i januar drøftet de hemmelige bud og kupping. Under møtet ble det diskutert eiendomsmeglerens oppdrag, og særlig hvordan taktikkene skal håndteres.
Utvalgets leder Espen R. Moen ønsker ikke å utdype overfor E24 hva de har diskutert og kommet frem til.
Utredningen av eiendomsmeglerloven er blitt utsatt flere ganger og har nå frist 25. mars.