Når Høyre var tidlig ute med å kreve strømstøtte til næringslivet, så var ikke det for å fylle lommene til norske næringslivsledere, skriver stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) i sitt svar til Kari Elisabeth Kaski (SV).

Kaskis Catch 22

Det høres ut som at utgangspunktet for SVs næringspolitikk er Joseph Hellers klassiske antikrigsroman, Catch 22: Uansett hva du gjør, så vil du mest sannsynlig dø.

  • Heidi Nordby Lunde
    Heidi Nordby Lunde
    Stortingsrepresentant (Høyre)
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I Hellers fiksjon tilsier paragraf 22 at dersom en soldat er sinnssyk, kan han bli fritatt for krigstjeneste. Men siden det å be om fritak er et tegn på at du er frisk, vil ikke fritaket bli innvilget. En perfekt innbyrdes logikk, akkurat som SVs næringspolitikk. Dersom du trenger midlertidig støtte fra staten i en krisetid som gjør at du sliter med å betale regningene dine, skal du ikke få ta ut utbytte for å betale regningene dine når du får råd.

Jeg er generelt uenig både med SV og finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski, men synes likevel hun har et poeng når hun i kronikken «Høyres velferdsstat for landets rikeste» skriver at vi ikke kan ha en politikk der næringslivet kan ta ut overskudd når det går godt, men be staten ta regningen når det av ulike grunner går dårlig. Staten kan ikke være NAV for bedrifter, og skal heller ikke være det.

Det hun glemmer når hun kritiserer Høyre for næringslivsstøtten som ble gitt under pandemien, var at dette ble gitt som en følge av de mest inngripende tiltakene i fredstid der næringsvirksomhet ikke fikk drive virksomhet for å redde liv under en global, dødelig pandemi.

Les også

Høyres velferdsstat for landets rikeste

Kaskis kritikk er at svært mange av bedriftene klarte seg godt og går nå med overskudd som tilsier at de kanskje ikke hadde trengt støtten i utgangspunktet. Kritikken av Høyre er at vi tillot støtte uten krav til for eksempel utbyttenekt eller andre restriksjoner. Poenget er at måten staten får tilbake pengene på nå, er jo nettopp at bedriftene overlevde og i dag kan gå med overskudd og lønne ansatte, hvorpå staten kan høste av selskapsskatt, formuesskatt, utbytteskatt og inntektsskatt, i tillegg til moms og avgifter i all overskuelig fremtid.

Eller kanskje ikke. Akkurat nå opplever deler av næringslivet et nytt sjokk, der alle kostnader stiger samtidig. Når Høyre var tidlig ute med å kreve strømstøtte til næringslivet, så var ikke det for å fylle lommene til norske næringslivsledere. Poenget var å redde norske arbeidsplasser over hele landet gjennom å gi hovedsakelig små bedrifter mulighet til å omstille seg, investere i strømsparing, reforhandle kontrakter med både leverandører og kunder, slik at de overlevde også denne kneika.

Staten kan ikke være en sovepute mot omstilling, ei heller betale næringsliv ut av alle kriser. Markedsøkonomien må få virke, og i en sunn markedsøkonomi går bedrifter konkurs når de ikke er konkurransedyktige. Slik må det også være i Norge, og vi som er markedsøkonomiens fremste forsvarere bør tørre å si det. Men dette forutsetter selvsagt at vi har et næringsliv som driver for egen risiko og regning, tenker langsiktig og sørger for at inntekt og overskudd fra syv gode år også skal holde dem flytende gjennom syv dårlige.

Problemet er at SV og Kaski ikke bruker egen logikk på seg selv. Dersom forutsetningen er at næringslivet skal kunne drive for egen risiko og regning, må de ha langsiktige betingelser som gjør at de kan beholde overskudd nok fra gode år til å drive i dårlige. Dersom staten er for grådig, blir risikoen for stor og overskuddet for lite til at bedriftene blir sunne, konkurransedyktige bedrifter som klarer seg selv uten almisser fra staten. SVs politikk gjør næringslivet til leilendinger av staten.

Les også

NHO-sjefen før strømstøttemøte: – Veldig vanskelig

Etter at SV og Kaski dro Ap og Sp til venstre i budsjettforhandlingene, økte næringslivets skatteregning ytterligere. Ting kan tyde på at både formuesskatt og utbytteskatt skal ytterligere opp, samtidig som at når regjeringens strømstøtte kommer – dersom den kommer – skal inneholde restriksjoner på utbytte.

Dette må ikke bli en «catch 22». Du kan få strømstøtte for å holde bedriften flytende, men da får du ikke ta ut utbytte neste år, som du trenger for å betale skatten din.

Jeg er ikke begeistra for generell strømstøtte til bedriftene. Skattebetalerne skal ikke kompensere for at bedrifter ikke har valgt å tegne langsiktige strømavtaler, men heller spekulert i spotmarkedet så lenge prisen har vært lav. Og den har vært lav. Når Rec Solar nå må permittere ansatte, er det en tragedie, både for den enkelte arbeidstaker, for bedriften og for det grønne skiftet. Men når det viser seg at bedriften sa nei til en langsiktig fastprisavtale på strøm før sommeren, så har de valgt å ta en risiko fellesskapet ikke skal betale for.

Men resten av næringslivet burde ikke fått valget om å dø i dag eller i morgen. Regjeringen burde kommet på banen mye tidligere for å dempe prissjokket, gitt muligheten for omstilling og reforhandling av kontrakter, for nettopp at ikke det som må være en kortsiktig løsning skulle bli svaret på et langsiktig problem. Får si som Ap, Sp og SV sa i åtte år – regjeringen leverer for lite, for sent. Bare at nå er det sant.

Publisert:
Gå til e24.no