Juks og bedrag i Silicon Valley

Mens tidligere suksessgründer Elizabeth Holmes står for retten, spør stadig flere seg: Er hun et utskudd? Eller et produkt av sine omgivelser?

SAN JOSE (E24): Den svarte maskinen som skulle revolusjonere blodprøveindustrien, var oppkalt etter Thomas Edison. Som far til mikrofonen, filmkameraet og den elektriske belysningen, er han regnet som en av historiens største oppfinnere.

Men på veien mot storhet, strakk Thomas Edison sannheten.

Glødelampen fungerte først fire år etter det påståtte gjennombruddet, og i mellomtiden forfalsket Edison presentasjoner for investorer og journalister, ifølge dokumentaren «The Inventor».

Han jukset frem til han fikk det til.

Litt som Elizabeth Holmes, kvinnen bak blodprøveapparatet som bar hans navn – rent bortsett fra at Thomas Edison lyktes til slutt. Elizabeth Holmes risikerer opptil 20 år i fengsel for bedrageri.

Den siste halvannen måneden har hun sittet på tiltalebenken i en føderal domstol i San Jose, hvor en jury skal forsøke å svare på om hun er skyldig i å ha svindlet investorer og pasienter fordi blodtestingsteknologien hennes ikke virket som den skulle.

Men det er ikke bare Theranos-gründer Elizabeth Holmes som er under lupen disse høstmånedene.

Kulturen i Silicon Valley, hjertet av teknologiindustrien, er også utsatt for kritisk søkelys. Har det vokst frem et miljø her hvor det er greit å jukse og bedra?

Til en viss grad, mener investor Eric Bahn.

– Det virker som at gründere føler seg tvunget til å posisjonere seg så det ser ut som de er langt lenger fremme enn de egentlig er, sier han til E24.

Som partner i venturefondet Hustle Fund, basert i Silicon Valley, er Bahn i kontakt med mange unge oppstartsbedrifter. Han mener det er flere gråsoner mellom overdrivelser, juks og bedrageri, men:

– Det føles som om den etiske skillelinjen blir mer og mer uskarp over tid, sier han.

«Måtte» jukse

Den kompetitive kulturen i Silicon Valley har røtter fra 60-tallet og den tidlige produksjonen av silisiumbrikkene som ga området dets navn.

– Dette var et nytt marked hvor du måtte bevege deg veldig raskt, vokse veldig raskt og være sterkt konkurransedyktig, sier historieprofessor Margaret O'Mara, som har spesialisert seg på teknologiindustriens historie og er forfatter av boken «The Code: Silicon Valley and the Remaking of America».

Hun påpeker at det – den gang som nå – var vanskelig å lykkes. Gründere måtte overtale investorer til å satse penger på ukjente høyrisikoprosjekter.

– Så du måtte presentere et godt show, du måtte stresse ... og noen ganger måtte du jukse frem til du klarte det, sier hun.

Elizabeth Holmes passet ypperlig inn i dette miljøet fordi hun var flink til å fortelle historier, mener O'Mara. En egenskap Theranos-gründeren delte med Silicon Valleys største ikon: Steve Jobs.

Holmes prøvde selv å fremheve likhetene mellom de to, og som Apple-sjefen, kledde hun seg konsekvent i svarte høyhalsere.

Som Jobs, appellerte hun også til massene med kreativ markedsføring, og det var Apple-gründeren som banet vei for unge, ubeskrevne talenter som henne, ifølge leder Jon McLaughlin i Silicon Valley Historical Association.

Det kan ha ført til en fremvekst av mer juks, tror McLaughlin, som har intervjuet både Jobs og rundt 150 andre Silicon Valley-profiler.

– Det er trolig langt lettere å finne ut om en 50-åring er uredelig. Da finnes det sannsynligvis spor gjennom karrieren, sier han.

Elizabeth Holmes, derimot, var bare 19 år gammel da hun startet Theranos i 2003 etter å ha droppet ut av Stanford.

Da hun var på vei mot høyden rundt 2010, var en rekke selskaper ledet av unge, suksessfulle gründere. Appetitten på den neste superstjernen var enorm.

Siden hun ble tiltalt, har listen over gründere som har jukset eller strukket sannheten, blitt stadig lengre.

Bare de siste månedene er grunnleggeren av app-selskapet HeadSpin siktet for svindel, mens gründeren av transportselskapet Nikola (basert i Arizona) er blitt tiltalt.

Sistnevnte rullet en lastebil ned en bakke for å overbevise investorer om at den var selvkjørende.

Det digitale underholdningsselskapet OzyMedia, som har hovedkvarter like ved Google, er også i hardt vær.

I et møte med Goldman Sachs lot en av gründerne som om han var en leder i YouTube, avslørte New York Times. Målet var å sikre en investering på over 340 millioner kroner. Nå er de saksøkt.

– En del av historien

Men heller ikke ikoner som Steve Jobs var alltid like oppriktig. Den første iPhonen ble for eksempel presentert før den var ferdig, ifølge New York Magazine.

Microsoft var ikke stort bedre.

– De var beryktet for å snakke stort om programvare som egentlig ikke eksisterte helt ennå, sier historiker Margaret O'Mara.

Det samme gjorde Oracle-grunnlegger Larry Ellison, ifølge TechCrunch. Han ble etter hvert rådgiver for Theranos’ Elizabeth Holmes.

Atferdsøkonom Dan Ariely tok selv oppdrag for Elizabeth Holmes og mener hun var påvirket av Silicon Valleys «fake it till you make it»-kultur.

– Det var absolutt en del av historien, og du kan se hvordan det er en velsignelse og en forbannelse på samme tid, sier han.

– Du setter et flagg et sted langt unna. Du vet ikke om du kan nå det, men du har stor tillit til at du klarer det.

Og det er viktig å legge til rette for store drømmer, påpeker investor Eric Bahn.

Men hvor går grensen mellom en visjonær gründer og en svindler?

– Jeg sier alltid til mine Stanford-studenter at det er naturlig for gründere å love for mye, skriver Bret Waters i en e-post til E24.

Han er oppvokst i Silicon Valley, har grunnlagt tre programvareselskaper og foreleser i entreprenørvirksomhet ved Stanford.

– Men kryss aldri grensen fra altfor optimistisk til direkte løgn, understreker Waters.

– Jeg mistenker at Elizabeth Holmes bare startet som en altfor optimistisk gründer.

Theranos-gründerens advokater har indikert at dette er noe av kjernen i deres forsvar. De har ikke besvart E24s henvendelser, men i retten maler de opp bildet av en ung kvinne som prøvde sitt beste, men feilet.

Aktor Robert Leach antar imidlertid han kan bevise at Holmes krysset den kritiske grensen.

– Denne saken handler om svindel, om å lyve og jukse for å få penger, sa han i sitt innledningsforedrag.

Det er en forbrytelse overalt - også i Silicon Valley, fastslo Leach.

Tidligere medarbeider Justin Maxwell mener hans eget ansettelsesintervju viser at Theranos-gründeren trakk «Silicon Valley-modellen» altfor langt.

– Hun beskrev teknologi som fremdeles ikke eksisterer i dag, sier han til E24.

Maxwell har tidligere jobbet for Apple og Google og er i dag medgründer i Smith.ai. Han tror de fleste har overdrevet litt i løpet av sin karriere, men hevder Holmes’ løfter aldri var oppnåelige i det hele tatt.

– Hun løy rett og slett fra dag én, sier han.

Dessuten, påpeker Maxwell, er det en stor forskjell på å lansere umoden programvare og å bruke uferdige, medisinske apparater til å teste blodet til virkelige pasienter.

Nesten en million blodprøver måtte rettes eller annulleres av Theranos.

Tar avstand

Flere høyprofilerte investorer tar også til orde for at det er feil å laste Silicon Valleys kultur for Theranos’ fall.

Andreessen Horowitz-partner Scott Kupor beskriver narrativet som «dumt» og får støtte av Paul Graham, grunnlegger av den anerkjente gründerfabrikken Y Combinator.

– Journalister liker å presentere Theranos som typisk Silicon Valley, men folk som Elizabeth Holmes er faktisk mye sjeldnere der enn i resten av næringslivet, skriver Graham på Twitter.

Med unntak av Tim Draper, partner i DFJ, var det heller ingen av de store venturefondene, Silicon Valleys fyrtårn, som bet på agnet og investerte.

Og selv om Draper har fremstått som en av Holmes’ tydeligste forsvarere, var hverken han eller DFJ aktivt inne i selskapet.

I rettssalen i San Jose er det langt mindre hektisk nå enn den første uken. Her har juryen hittil hørt vitnemål fra tidligere medarbeidere, en lege, en pasient og styremedlem og tidligere forsvarsminister James Mattis.

Denne uken har Steven Burd, tidligere sjef for matvaregiganten Safeway, beskrevet hvordan han opplevde å bli forledet til å investere nesten tre milliarder kroner i et partnerskap som aldri materialiserte seg.

Tidligere finansdirektør i Walgreens fortalte at de måtte ut med et innovasjonsgebyr på 850 millioner kroner for å få samarbeide med Theranos.

– Ikke hennes fadese

For Pallav Sharda er det åpenbart at denne saken er uttrykk for et større problem. Han er tidligere Theranos-pasient og jobber selv med medisinsk teknologi.

– Det er som en massiv samfunnssvikt et sted her, sier han.

Selv fikk Sharda tilbake en test som tydet på at han var i ferd med å få diabetes. Legen ville sette ham på medisiner, men han tok en ny blodprøve med et annet selskap. Den viste helt normale verdier.

– Jeg føler at det er noe fundamentalt galt i å la noen samle inn 700 millioner dollar, snakke med Joe Biden, være på CNBC og forsiden av Fortune – uten at noen engang stiller noen spørsmål, sier han.

– Det er ikke hennes fadese. Ærlig talt, det er vår.

Rettssakens utfall er fortsatt måneder unna, men historieprofessor Margaret O'Mara tror ikke en eventuell domfellelse vil føre til endringer i kulturen i Silicon Valley.

– De på innsiden av Silicon Valley kan med rette si: Vi investerte ikke i dette, og hun er ikke en av oss. Hun gjorde noe helt annet, sier O'Mara.

Likevel håper hun saken kan få folk både i og utenfor Silicon Valley til å stoppe opp litt. For å hindre å forelske seg i en god historie.

Les flere artikler fra Silicon Valley her.