Sonya Rukula-Tulone (54) har tre jobber, men ikke råd til noe ordentlig sted å bo.
Hun er en av mange som er skviset ut av stadig høyere levekostnader i områdene rundt Silicon Valley.
Her må en familie på tre tjene en snau million for å dekke grunnleggende behov.
E24 i Silicon Valley

Sonya har tre jobber, men ikke råd til et ordentlig hjem

  • Linn Kongsli Hillestad
  • Jason Henry
Publisert:

SAN FRANCISCO (E24): Det er en frisk ettermiddag, og litt bortenfor noen vindsurfere som forbereder brett og seil, jobber Andrew Kuharski (39) konsentrert for å montere et solcelleanlegg på toppen av en bobil.

Han har utdanning innen business, men droppet ut av arbeidslivet på grunn av en avsky for amerikansk kapitalisme.

Nå tjener han noen slanter på å jobbe som altmuligmann for andre hjemløse, som har parkert bobilene sine langs et øde veistrekke i nærheten av den gamle hjemmebanen til det amerikanske fotballaget San Francisco 49ers.

ALTMULIGMANN: Andrew Kuharski hjelper andre hjemløse. Han er døv og kommuniserer bare via tekst.

Et solcelleanlegg koster i overkant av 12.000 kroner, inkludert batteri, forklarer Kuharski, men investeringen kan fort lønne seg hvis du er avhengig av en bensindreven generator for å få tilgang på strøm.

En inflasjon på over fem prosent merkes godt blant dem som har minst, selv om de har kuttet utgiftene til bolig.

– Bensinprisen er så høy, sukker Sonya Rukula-Tulone (54).

– Det er galskap hvor mye vi må betale for å holde generatoren gående.

54-åringen har bodd langs veien her de siste åtte månedene, sammen med ektemannen Chris Talone (67).

Han har proteser i hofter og knær og er uføretrygdet. Hun har tre deltidsjobber: Hun er sesongarbeider for en sjømatrestaurant, hvor hun losser krabbe, hun jobber i varehus gjennom vikarbyrået Bluecrew, og i tillegg er hun nylig ansatt som sikkerhetsvakt hos firmaet Five Star Security.

– Jeg fikk vaktkortet mitt i dag, så jeg er veldig glad, sier hun.

Les også

– Vi trenger hjelp

NABOER: Sonya Rukula-Tulone og Mason Earl Duncan bor ved siden av hverandre langs en øde veistrekning, hun i en bobil sammen med ektemannen, han i en hvit varebil.

Arbeidsmengden er avhengig av oppdragene; Rukula-Tulone anslår at hun jobber mellom 15 og 40 timer i uken. Lønnen ligger litt over minstelønn (14 dollar timen i California), men ekteparets samlede inntekter holder uansett ikke til tak over hodet i San Francisco-området.

Gjennomsnittsprisen for en leilighet med ett soverom er ca. 23.000 kroner i måneden. Tjener du minstelønn, må du jobbe over 80 timer i uken for å takle utgiftene for et sånt husvære, ifølge en fersk rapport fra National Low Income Housing Coalition.

– Det er vilt. Mannen min og jeg har ikke råd til det, sier Sonya Rukula-Tulone.

En tredjedel sliter

San Franciscos høye boligpriser har også forplantet seg utover til nærområdene. Ifølge nevnte rapport, ligger nå tre av USAs fem dyreste boligområder i San Francisco Bay Area, en bred definisjon på Silicon Valley, som blant annet inkluderer Berkeley og Napa.

Alle de fem dyreste områdene befinner seg i California, hvor medianprisen på en bolig er litt under syv millioner kroner. Dobbelt så høyt som det nasjonale nivået, ifølge New York Times.

En jobb er ikke nødvendigvis nok for å sikre økonomisk stabilitet.

– En av tre husstander, 33 prosent, sliter faktisk med å dekke kostnadene ved en anstendig levestandard, sier daglig leder Peter Manzo i organisasjonen United Ways of California.

TRANGE KÅR: Flere millioner familier sliter med å få endene til å møtes i California.

De har nylig gjennomført en studie som viser at rundt 3,5 millioner familier sliter med å betale utgifter til bolig, mat, helse og barnepass, selv om minst én voksen jobber fulltid i 97 prosent av tilfellene.

Over halvparten av barn under seks år bor i husholdninger som strever med å dekke grunnleggende behov.

Dataene er basert på en offentlig undersøkelse fra 2019 - før pandemien, opplyser Peter Manzo.

– Så vi kan anta at situasjonen er blitt verre?

– Det er en rimelig antagelse, ja.

Pensjonist Enrique Olivas (62) ble hjemløs under pandemien.
Han bodde sammen med en niese og hennes familie, men huset de leide, ble solgt.
Niesen og barna fikk plass på et overnattingssenter for hjemløse. Han kjøpte en bobil, som han innredet med innrammede fotografier.

Tidligere pleide Olivas å jobbe som lastebilsjåfør, men han ble skadet, og derfor gikk han av med pensjon. Nå får han en sjekk på 1475 dollar i måneden, litt over 12.000 kroner.

De siste fire månedene har han bodd ved siden av Sonya Rukula-Tulone og hennes ektemann.

– Det er ikke så ille her. Vi prøver å hjelpe hverandre alle sammen, sier han.

Over halvparten vil dra

Andre mener situasjonen nærmer seg uholdbar. I en meningsmåling utført i september, på oppdrag fra den lokale tenketanken Joint Venture Silicon Valley, svarer 56 prosent at de planlegger å flytte vekk fra området.

– Vi ble lamslått av resultatet, sier daglig leder Russell Hancock.

Selv om både tørke og skogbranner blir trukket frem som mulige årsaker, troner høye levekostnader på toppen av listen over respondentenes bekymringer. Hele 90 prosent svarer at dette uroer dem.

– Det er bare altfor dyrt, sier Hancock.

De økonomiske hindringene er også høyst til stede for folk i middelklassen, påpeker den norske sivilingeniøren Andreas Andersen (43).

Han flyttet til den amerikanske vestkysten for snart ti år siden. Da sto dollaren i under fem kroner, og boligprisene i deler av området var fortsatt lave etter finanskrisen.

Det gjorde at han fikk råd til en inngangsbillett til boligmarkedet i form av en leilighet med to soverom litt øst for San Francisco.

Les også

Får heller sparken enn å ta vaksine

Nå har han byttet leiligheten inn i et hus «på landet», en halvtime nord for byen. Der bor han sammen med kona Stephanie Hawk Andersen og sønnen Magnus (6 mnd.).

– Hvis du begynner å se på hva ting koster... bolig er én ting, men det kommer mye annet i tillegg, sier Andersen.

En familie på tre, som hans, trenger en inntekt på en snau million kroner for å dekke nødvendige kostnader.
Bare sønnens barnehage koster ca. 20.000 kroner i måneden.

Huset var de heldige og kjøpte godt under takst, like før pandemien. I tillegg til banehagekostnaden kommer uforutsette helseutgifter, som rundt 90.000 kroner under graviditeten, og mange foreldre sparer til kostbar utdanning allerede før barna kan gå.

California har også ett av de høyeste skattetrykkene i USA. Familien Andersen betaler 125.000 kroner i eiendomsskatt, i tillegg til inntektsskatt på ca. 25 prosent (men får fratrekk for deler av eiendomsskatten).

– Dette gir et bilde på hva nordmenn får igjen over skatteseddelen, sier Andersen.

Les også

Juks og bedrag i Silicon Valley

De høye prisene på barnepass gjør kostnadssituasjonen ekstra krevende for familier med små barn, viser levekårskalkulatoren utviklet av United Ways.

Dette er en utfordring over hele landet - og noe president Joe Biden vil bøte på i sin storstilte pakke for å bygge ut velferdsstaten. En nedskalert versjon av denne vil antagelig få støtte av alle demokratiske kongressrepresentanter etter flere uker med dragkamp innad i partiet, skriver Reuters.

MANGE UTEN HJEM: Over 160.000 hjemløse holder til i California. De heldigste bor i biler, andre bor i telt eller rett på gaten.

Et forslag om å bruke over 300 milliarder dollar på lavinntektsboliger vil trolig bli skrotet, ifølge New York Times.

Det kunne ha bidratt mye for California ettersom boligprisene har ført til at delstaten har USAs høyeste fattigdomsgrad.

– Dette er et problem som har utviklet seg over flere tiår, sier politikkdirektør Caroline Danielson i Public Policy Institute of California.

Strenge lover

Mange har gitt teknologiindustrien skylden for de høye prisene - og det er én av årsakene, erkjenner økonomiprofessor Sanjay Varshney ved California State University i Sacramento.

– Når mange med mye høyere inntekt jager i det samme boligmarkedet, presser det prisene oppover, sier han.

Hovedproblemet strekker seg imidlertid tilbake til 60-tallet. Da ble det ulovlig å utestenge folkegrupper, som svarte og jøder, fra å kjøpe eller leie.

Les også

Teknologiprofiler «flykter» til Miami

Mange steder utstedte de i stedet forbud mot å bygge blokker. På den måten hindret de tilgangen på rimelige leiligheter for uønskede migranter, ifølge kommunikasjonsdirektør Matthew Lewis i organisasjonen California YIMBY.

– I 75 prosent av de urbane landområdene i California er det fortsatt ulovlig å bygge mer enn ett hjem per tomt, sier han.

De siste ti årene ble det bare bygget én bolig per tredje jobb som ble skapt, ifølge en rapport fra tenketanken Manhattan Institute.

STRENGE REGLER: I store deler av California er det bare lov å bygge ett hjem på en boligtomt.

Denne høsten har guvernør Gavin Newsom signert flere lover for å motvirke dette, og mange av dem E24 har snakket med, tror det kan få en effekt - på lang sikt.

Økonomiprofessor Sanjay Varshney tror imidlertid det må tas langt mer radikale grep for å bedre situasjonen. Mange lover og regler er innført for å bedre situasjonen, men har i stedet gjort det verre - og dyrere, mener han.

– Jeg tror politikerne må trykke på en tilbakestillingsknapp, sier Varshney.

I tillegg bør de lytte til næringslivsprofilene som «flykter» fra delstaten, ikke ignorere dem, mener han. For eksempel Elon Musk, som refererte til Californias høye levekostnader da han nylig annonserte at han vil flytte Teslas hovedkvarter til Texas.

Les også

Juks og bedrag i Silicon Valley

Musk har lenge hatt et horn i siden til delstatsmyndighetene i California, men tilstandene i den demokratiske høyborgen blir ikke bare kritisert av motstandere.

Også kommentatorer i New York Times og San Francisco Chronicle har påpekt det paradoksale i at progressive California skyver flere og flere mennesker ut i utenforskap. At «Black Lives Matter»-skiltene står tett i områder hvor beboerne utøver sterk motstand mot utbygging av alt annet enn eneboliger.

VIND I SEILENE: Surfere og bobiler side om side i San Francisco.

I løpet av 2020 søkte nesten 250.000 mennesker hjelp fra tjenester for hjemløse, ifølge statlige myndigheter.

Nå vil de bruke syv milliarder dollar på å konvertere moteller til boliger og 1,75 milliarder dollar på å finansiere rimelige boligprosjekter.

I San Francisco har myndighetene foreslått å opprette tjenester for hjemløse like ved vindsurferne, hvor Sonya Rukula-Tulone og Enrique Olivas har parkert bilene sine - men de har møtt motstand fra beboerne i nabolaget.

VURDERER Å FLYTTE: Sonya Rukula-Tulone har familie i Nevada, og vurderer å bosette seg der.

Noen dager etter vårt første møte, treffer jeg Rukula-Tulone igjen. Hun er iført en svart og hvit uniform, klar til å dra på jobb som sikkerhetsvakt på konsert. Rockebandet Phish spiller for andre dag på rad, og hun er ikke spesielt begeistret for musikken selv, men:

– Jeg får i det minste betalt for det.

54-åringen er oppvokst i San Francisco, og har bodd flere andre steder i California også, men nå vurderer hun og ektemannen å flytte lenger vekk, til Reno i nabodelstaten Nevada.

Det er billigere der.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24 i Silicon Valley
  2. San Francisco
  3. California
  4. Arbeidsliv
  5. Silicon Valley
  6. Hjemløshet
  7. USA

Flere artikler

  1. – Vi trenger hjelp

  2. Her er kull fortsatt gull

  3. Juks og bedrag i Silicon Valley

  4. På innsiden av Theranos-rettssaken

  5. Theranos-skandalen: Vitnet om omstridte rapporter