Mari-Ann svidde av sparepengene som 45-åring og kjøpte seg sjark

Hun er nesten alene i en verden av menn, hvor kvinner tjener mindre enn halvparten av det motsatte kjønn. Slik synes Mari-Ann Johansen ikke det skal være – i landet som ellers er fremst på likestilling.

FRIHET: Skipper på egen sjark. En ubeskrivelig frihet, forteller fisker Mari-Ann Johansen. Hun vil gjerne ha flere kvinnelige kollegaer.

Jan Harald Tomassen
  • Jan Harald Tomassen (iTromsø)
Publisert:,

Sjarken «Hersøy» ligger trygt til kai i Tromvik på yttersiden av Kvaløya.

Et klassisk lite nordnorsk fiskersamfunn med drøyt 150 innbyggere, et fiskemottak, en nedlagt butikk og en nedlagt skole.

Men skipperen på sjarken er ikke som andre fiskeskippere, enten båten er stor eller liten. Ved roret og ved juksamaskinen står nemlig 53 år gamle Mari-Ann Johansen. Alene.

Hun er en av drøyt 300 kvinnelige yrkesfiskere i Norge. Resten av de om lag 10.000 fiskerne er menn.

Og hun er en av enda færre som har egen båt.

– Da jeg var 45 år gammel kom en periode der jeg ikke visste veien videre i livet. Kraftige astmaanfall kalte fram tanken om det var slik det skulle bli. Skulle jeg bli sittende i en stol og vente på min dag uten å ha noe å gjøre?

– Det var da jeg svidde av sparepengene og kjøpte min egen sjark, forteller hun.

Les på E24+

Børsdirektøren røper sin «usexy» private sparing: – En god reise så langt

SPAREPENGER: Innerst i havnen i Tromvik ligger sjarken som Mari-Ann Johansen brukte alle sparepengene på for åtte år siden.

Jan Harald Tomassen

Alene om ansvaret både på land og om bord er det ingen andre som sørger for at knivene er slipte og støvlene er tørre når hun stevner ut på feltet, kanskje så langt som et par timer ut fra kysten. Men hun stortrives.

– Jeg føler meg ikke alene. Vi er mange båter er i lag og passer godt på hverandre, forteller hun.

– En dag i sjarken er en god dag. Og jeg kjenner på gleden hver eneste dag. Selv om havet er stort og båten liten er jeg aldri redd. Og blir været for dårlig, så avbryter vi bare fisket og går i land igjen, sier hun.

– Alltid manglet vilje

At hun var en av få kvinnelige fiskere visste hun for så vidt, men tallene ble for henne enda tydeligere da hun kom inn i næringen.

– Gang på gang har vi sett kampanjer for å få flere menn inn i barnehager og kvinner inn i omsorgsyrker og i Forsvaret. Det har vært krav om kjønnsbalanse i kommunestyrer og i yrkeslivet for øvrig. Men aldri har jeg sett noen kampanje for å få flere kvinnelige fiskere. Min påstand er at det aldri har vært politisk vilje til det heller, sier hun engasjert.

Johansen peker på stadige utsagn om at unge må få høre at de kan velge å bli hva de vil, uansett kjønn.

– Men det er jo aldri noen synlige kvinnelige fiskere. Hvordan skal jenter da forstå at også de kan bli fiskere, spør hun.

– Men er det så viktig at kvinner også skal være fiskere?

– Norge skryter jo av å være fremst på likestilling og likeverd, og vi forteller våre barn at de kan velge hva de vil både når det gjelder yrkesliv og kjærlighet. Hvorfor skal ikke det gjelde fiskeryrket også?

Tjener mindre

Tromvik-fiskeren peker på at det helt fram til 2018 var slik at dersom en kvinne som eide båt og fisket i åpen gruppe ble gravid, var det ikke anledning til å leie inn en skipper for å holde driften i gang. Resultatet var at flere i stedet bare måtte selge båten.

Og nettopp åpen gruppe har ifølge Johansen fungert som en rekrutteringsarena. Det er nemlig der fiskere uten kvote kan fiske.

– Å kjøpe seg både båt og kvote koster fort både fem og ti millioner kroner, og for kvinner som også må ta et stort ansvar hjemme har det omtrent vært umulig å bygge seg opp tilstrekkelig kapital til båt og kvote, sier hun.

– Det har vært annerledes for menn. De har ofte kombinert jobb på store, havgående fartøy med fritid som de har brukt på egen sjark. Slik har de klart å bygge seg opp.

Men det er ikke bare antall kvinnelige fiskere som er lavt. Det er også gjennomsnittslønnen. Statistisk sentralbyrås tall viser at kvinner tjener mindre enn halvparten av den knappe millionen som en mannlig fisker tjener.

Forklaringen er trolig at de få kvinnelige fiskerne har kommet sent inn i yrket, og har måttet nøye seg med fiske uten kvote. Det betyr nemlig større begrensning på hvor mye de kan fiske.

Les også

A-krim på tilsyn i jordbruket: – Eg håper det er ryddigare i år enn tidlegare år

ALENE: Sjarken, juksamaskinen og Mari-Anne. En gammel drøm er virkelighet for hun som er en av svært få kvinnelige fiskere i landet.

Jan Harald Tomassen

Erkjenner utfordringen

En av flere tidligere kvinnelige fiskeriministere er Helga Pedersen (Ap), nå ordfører i Tana.

Hun viser til at de i sin tid hadde en kampanje som gikk under navnet «Sett sjøbein».

– Den rettet seg også mot kvinner, sier hun.

Ifølge Fiskeribladet hadde kampanjen størst effekt på søknader til fiskerirelatert utdanning, både på videregående skoler og høyere utdanning.

Informasjonsleder Jan-Erik Indresand i Norges Fiskarlag sier de er klar over den skjeve kjønnsfordelingen.

– Vi har satt søkelys på kvinnelig representasjon der det er aktuelt eller mulig å få til, men det er helt klart noe å strekke seg etter, sier han.

Indresand sier de og har støttet et initiativ fra en gruppe kvinnelige fiskere for noen år siden, der hensikten var å etablere et nettverk for å utveksle erfaringer og sette søkelys på kvinnesak i næringen.

– Lite å skryte av

Administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag sier de ikke har satt høy prioritet på temaet kvinner i fiskerinæringen. Men understreker at det i råfisklaget skal være full likestilling. Han viser og til at det av totalt 64 ansatte er 33 kvinner. Men det er lavere andel i høyere stillinger, og snittlønnen er derfor lavere.

I havnen i Tromvika syns ikke Mari-Ann Johansen organisasjonenes innsats er noe å skryte av.

– Å skape endring er et langsiktig arbeid og så langt er det ingen initiativ som gjør meg spesielt optimistisk. Det nytter ikke å bare ønske det, man må ville en endring og, sier hun.

Nå oppfordrer hun de ansvarlige for utviklingen av fiskerinæringen til å ta ansvar.

– Flere damer må syns det er greit å bli fiskere. Slik det er nå er fiskeriene preget av ordninger laget av menn for menn, sier hun.

Ministeren vil lage en plan

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen sier de har en målsetting om å få flere kvinnelige fiskere.

– Staten har et medansvar for å legge til rette for at flere kvinner velger å bli fiskere. Jeg tror og det er viktig at næringen selv legger til rette for mangfold. Det er viktig med gode rollemodeller, sier han.

Ingebrigtsen sier den skjeve kjønnsbalansen trolig kan forklares med et fysisk tungt arbeid som er vanskelig å kombinere med svangerskap og fødsel.

Men nå vil fiskeri- og sjømatministeren lage en strategi for å bedre likestillingen. Hva den vil inneholde kan han dog ikke si noe om.

– Det må jeg få lov å komme tilbake til, sier han.

TILTAK: Mari-Ann Johansen etterlyser tiltak for å få opp andelen kvinnelige fiskere. – Fiskeryrket er vel den siste mannsbastionen, sier hun.

Jan Harald Tomassen

– Det handler om å bidra lokalt

Men trenger kvinner å være fiskere om bord i egne båter? Mari-Ann Johansen erkjenner at kvinner som vil bli fiskere kan ta seg jobb på havgående båter og jobbe i en fast turnus i stedet for å prøve å bli herre i eget styrehus.

– Litt av motivasjonen for å fiske med en liten båt er ønsket om å bidra lokalt. Det er også mer fleksibelt med tanke på et familieliv. Og så er det jo bestemt at vi skal ha en variert flåte. Det er dessuten de små båtene som sørger for at små lokalsamfunn fortsatt kan opprettholdes, og der tror jeg også kvinner vil bidra, sier hun.

Denne saken er opprinnelig publisert på iTromsø.no. Les flere saker fra dem:

Entreprenør gravde i hekkeområde til rødlistet fugleart: – Det er et trist synUniversitetet senket kravene og økte lønnen da Roger Ingebrigtsen fikk toppstilling

Her kan du lese mer om

  1. Fisk
  2. Norges Fiskarlag
  3. Fiskeri
  4. Utdanning
  5. Likestilling
  6. Arbeidsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Nekter å gi opp guttedrømmen: - Sinnsykt mye penger uansett hvor hardt du jobber

  2. Jobbekspertene: Er smittefrykt gyldig fraværsgrunn?

  3. Usikkert om dagligvareansatte får erstatning ved coronasykdom: – Vi tenker på smittefaren hver dag

  4. Annonsørinnhold

  5. Rekrutterer advarer mot diskriminering: – Kjenner mange som har byttet navn

  6. Rapport: Dobling av bedrageriangrep etter hjemmekontor