Ny krise i Argentina
Argentina er drevet inn i en ny finanskrise, syv år etter at landet i realiteten var konkurs. I forrige uke ble det private pensjonsfondet overtatt av staten. Det sendte sjokkbølger til Spania.
- Slik som USA og EU trår til for å redde sine banker, må Argentina beskytte pensjonistene når verdien av aksjer og obligasjoner synker.
Slik begrunnet president Christina Fernandez at Argentina i forrige uke grep inn og nasjonaliserte pensjonsfondet AFJP til en verdi av 30 milliarder dollar (ca. 220 mrd. kr).
Pensjonsfondet er stor eier i børsnoterte selskaper. Meldingen om nasjonalisering førte til at børsen falt med vel 10 prosent og sendte sjokkbølger over Atlanteren til Spania. Spanske bedrifter hadde store eierinteresser i fondet, og nyheten om at den argentinske staten overtok fondet var som å få en kald bøtte vann i holdet, uttalte en forretningsmann til avisen Clarin.
Les også: Argentina på vei mot ny krise
Frykter ny kollaps
Spanjolene er redde for en "tangoeffekt", en lignende situasjon som i 2001 da Argentina for alle praktiske formål var konkurs. Det private pensjonsfondet AFJP ble etablert i 1994 som et viktig ledd i datidens nyliberale politikk. AFJP omfatter rundt 5 prosent av selskapene på børsen, og 27 prosent av alle aksjene som handles på det åpne markedet i Argentina. Verdien på investeringene i fondet har sunket med 40 prosent i løpet av året.
Bankerott i 2001
Argentina Med en statsgjeld på 95 milliarder dollar (nærmere 700 mrd. kr) som landet ikke klarte å betjene, måtte Argentina i desember 2001 krype til korset og be om krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Det sendte landet, med Latin-Amerikas største middelklasse, i den økonomiske kjelleren og førte til så store sprekker i tilliten at landet siden har vært utestengt fra de internasjonale kapitalmarkedene. Til tross for lånet fra Det internasjonale pengefondet (IMF) er betalt tilbake, har Argentina ytterligere 52 milliarder dollar (ca. 375 mrd. kr) i utenlandsgjeld som skal nedbetales frem til 2011.
Opposisjonspolitikeren Eduardo Macaluse er enig i nasjonaliseringen, men ikke hvordan det ble gjort.
- Grunnen til at AFJP ble privatisert i 1994 var at staten ikke forvaltet pengene forsvarlig. Nå må det i det minste opprettes en kontrollmekanisme som sørger for at pengene går til pensjoner.
Hardbarket etter mange kriser
Argentinere flest lar seg ikke skremme av finanskrisen som puster dem i nakken - kriser er de vant til.
Dresskledde menn går besluttsomt inn og ut av den ærverdige, men samtidige anonyme børsbygningen i finanssentrumet i Buenos Aires. Grunnmurene står støtt selv om børsen har stupt etter nasjonalisering av pensjonsfondet AFJP i forrige uke.
Investor Antonio Blanco har nettopp vært innom børsen for å se om dette er dagen for å kjøpe aksjer. Han mener situasjonen ikke kan sammenlignes med 2001 da Argentina gikk på tidenes konkurs.
- Dette med uro i finansmarkedet er ikke noe nytt for oss, derfor er stemningen roligere både på børsen og blant folk enn i USA og Europa. En forklaring er at forbruket her ikke avhenger av tilgang på lån og rentenivå. Argentina er utenfor kredittsystemet fordi det er umulig å oppdrive lån for vanlige folk, sier Blanco.
Han tror ikke på at regjeringen nasjonaliserte pensjonsfondet for å sikre folks fremtidige pensjoner slik president Christina Fernandez varslet i forrige uke.
- Det de ønsker er økt kontroll over bedrifter som de nå får aksjer i, sier Blanco.
- Regjeringen trenger penger, det er klart. Men siden de ikke vet hvor de skal få tak i det tar de det fra oss. Slik har det alltid vært her. Politikerne stikker pengene i sine egne lommer, sier taxisjåfør Esteban Messina.
