LO og NHO har ryddet opp i tariffavtalen: Nå er havnemonopolet over

Da det store slaget om havnemonopolet utspilte seg i Høyesterett i fjor vant danske Holship frem på alle punkter. Ni måneder etter den knusende dommen har LO og NHO blitt enige om en ny tariffavtale.

KONFLIKTENS OPPRINNELSE: Det danske selskapet Holship driver virksomhet i Norge fra Drammen havn, og det var nettopp der at konflikten som endte i Høyesterett oppsto.

Foto: Drammen Havn
Publisert:

– Det er ikke en fortrinnsrett lenger og det står ikke noe om det i den nye avtalen, sier administrerende direktør Are Kjensli i NHO Logistikk & Transport til E24.

Den 16. desember i fjor falt dommen som senket det norske havnemonopolet en gang for alle, til fagforeningens store frustrasjon.

Siden den gang har imidlertid både det danske logistikkselskapet Holship, som kom seirende ut i saken, og Bedriftsforbundet, der Holship er medlem, klaget over at dommen ikke har fått noen særlige praktiske konsekvenser.

Nå har imidlertid NHO Logistikk & Transport og LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund blitt enige om en ny tariffavtale, som retter seg etter dommen i Høyesterett.

– Vi legger ikke skjul på at prosessen har vært krevende, men her har begge parter anstrengt seg, sier Are Kjensli i NHO om prosessen som har pågått siden desember i fjor.

I april uttalte lederen i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, til VG at de hadde bedt Konkurransetilsynet om å forby laste- og lossekontorenes virksomhet og pålegge norske havner fri konkurranse i tråd med Høyesteretts dom.

Frem til nå har nemlig LO og NHO sittet med en tariffavtale som ble inngått i fjor høst, før dommen fra Høyesterett, men etter at EFTA-domstolen hadde slått fast at det norske havnemonopolet var i strid med EØS-avtalen.

Nå vil den nye avtalen bli gradvis innført i de forskjellige forbundene og bedriftene frem til utgangen av mars 2018, ifølge en felles pressemelding fra LO og NHO. Partene mener også norske havner gjennom den nye tariffavtalen blir mer konkurransedyktig:

– Når man går fra et monopol og over til å være en mer konkurranseutsatt virksomhet, så blir det gjerne mer effektivt. Havnene har også vært et område hvor det har vært mye uenigheter og konflikter, men nå har vi blitt enige, sier Kjensli i NHO.

Les også

Ny dom om havnemonopolet: Holship vant i Høyesterett

– Endelig

Advokat og partner i Kvale, Nicolay Skarning, som har representert Holship gleder seg over at partene nå har ryddet opp og kommet frem til en ny avtale:

– LO og Norsk Transportarbeiderforbund har endelig rettet seg etter dommen fra Høyesterett i Holship-saken. Det er godt nytt for fornyelse og forbedring av norske havner, sier Nicolay Skarning til E24.

– Dette åpner for at andre aktører nå kan etablere sine egne laste- og lossekontorer ved norske havner, og inngå tariffavtaler eller bruke egne ansatte hvis de ønsker det, fortsetter han.

Terje Samuelsen, 1. nestleder i LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund, sier at selv om det historisk sett er lite hyggelig å se en 100 år gammel ordning forsvinne, så har forbundet erkjent at dommen fra Høyesterett får konsekvenser.

– Den dommen la noen føringer som gjorde at det ikke var mulig å fortsette med de tidligere avtalene, sier han og legger til at partene i samarbeid har kommet frem til avtalen og at det dermed vil bidra til et mer stabilt og mindre konfliktfylt klima ved norske havner fremover.

Den nye avtalen innebærer ingen forverring i arbeidstider eller lønnsnivå for havnearbeiderne, forsikrer nestlederen. Han legger samtidig til at Transportarbeiderforbundet nå vil jobbe videre opp mot regjeringen for at de skal komme med en klar definisjon av hva en havnearbeider faktisk er, enten i lov eller forskrift.

– Selv om det ikke lenger er noen fortrinnsrett i tariffavtalen mener vi staten må avklare hva en registrert havnearbeider faktisk er i Norge, i henhold til de forpliktelsene Norge har gjort i ILO-konvensjonen, sier Samuelsen.

Han understreker at dette ikke vil hindre etableringer av andre virksomheter, slik EØS-regelverket skal sikre.

– Men vi må få en definisjon på hvilke arbeidstagergrupper denne definisjonen skal gjelde for, og der er NHO og vi ganske enige om hovedlinjene, sier Samuelsen.

Les også

Ba NHO dempe feiringen etter havneseier

– Bra at LO har tatt til fornuften

I Bedriftsforbundet jubler man over at fortrinnsretten nå er saga blott gjennom den nye felles tariffavtalen som både har samlet de tre avtalene som gjaldt før, til en ny og felles avtale.

– Vi synes det er bra at LO endelig har tatt til fornuften. Fortrinnsretten rammet våre medlemmer og de bedriftene som ikke ønsker å tegne tariffavtale, samt de som eventuelt ønsket å tegne tariffavtale med et annet forbund. Friheten til å organisere seg etter egne valg er grunnleggende i et fritt og åpent samfunn, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

Lederen i Bedriftsforbundet merket seg kritikken mot dommen som Ap-leder Jonas Gahr Støre kom med i Klassekampen i julen i fjor, der han indikerte at partiet i regjering ville gå inn og endre lovverket hvis nødvendig.

– Nå kan alle medlemmer av Bedriftsforbundet starte losse- og lastekontor om de vil. Havnene er, etter 100 år, være en del av det vanlige markedet, med konkurranse mellom forskjellige aktører. Ingen vil lenger boikotte andre med tanke på å kreve fortrinnsrett for lossing og lasting. Dette var en prinsippsak for Bedriftsforbundet. Fortrinnsrett skader organisasjon og etableringsfriheten, sier Thommessen.

Les også

Støre beklager dom mot havnearbeidere i Høyesterett

Historisk ordning

Striden har handlet om den såkalte fortrinnsretten, som også omtales som «havnemonopolet». Den innebærer at havnearbeiderne som er ansatt i laste- og lossekontorene på norske havner har rett på å laste eller losse skipene som kommer inn til havnene hvis de ønsker det. Det er først hvis havnearbeiderne takker nei at skipseier eller logistikkselskapet kan benytte noen andre.

Disse laste- og lossekontorene er eid av fagforeningen og bedriftene i fellesskap. Danske Holship ville imidlertid bruke sine egne ansatte til å laste og losse lasten deres i Drammen Havn.

Det fikk LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund til å steile, selv om de ansatte i Holship har tariffavtale med et annet LO-forbund, Norsk Arbeidsmandsforbund.

Holship tapte saken sin både i tingretten og lagmannsretten, men vant altså frem i Høyesterett. Tidligere har Høyesterett gitt havnearbeiderne medhold i sin sak, blant annet i den såkalte Sola-dommen, og både tingretten og lagmannsretten viste til de tidligere sakene i sine dommer. Når saken kom opp til Høyesterett, kom landets øverste domstol frem til noe annet og etablerte dermed en ny tolkning av sakskomplekset.

Saken ble ansett som så viktig at Høyesterett behandlet saken i plenum, med alle dommerne til stede. Holship vant på alle punkter i en avstemming med 10 mot 7 dommere.

Den underliggende utfordringen i en havn er at arbeidsmengden svinger kraftig avhengig av hvor mange skip som kommer inn eller skal seile. Derfor har man også hatt en ordning som sikrer havnearbeiderne arbeid, samtidig som de beskyttes mot at skipene har med egne ansatte, som ofte kan være utenlandske ansatte på lavere lønninger. Fagforeningene har fryktet for arbeidsplassene til havnearbeiderne og har kommet med anklager om sosial dumping hvis ordningen skulle bort.

Holship har hele tiden ment at EØS-avtalen sikrer at hvem som helst kan etablere næringsvirksomhet ved norske havner, og at tariffavtalen med fortrinnsrett hindrer dette.

Mens Holship har vist til EØS-avtalen har havnearbeiderne og LO vist til ILO-konvensjonen til FNs arbeidslivsorgan, som Norge har undertegnet.

Høyesterett har fått en utredning fra EFTA-domstolen i forbindelse med saken, og der konkluderte man med at dagens norske system bryter med den frie etableringsretten i EØS-avtalen, altså at bedrifter fra andre land skal ha muligheten til å starte virksomhet i Norge, og visa versa.

Les også

Krever at justisministeren bytter advokat

Les også

Konkursen i RenoNorden: – Føler med norske kollegaer

Les også

Avblåser streik:Fortsatt kansellerte avganger