Widerøe kan ha misbrukt markedsmakt: – Krever spesiell oppmerksomhet

Widerøe har trolig misbrukt markedsmakt, sier ESA. Dette er noe staten og Widerøe må være ekstra oppmerksomme på, sier lokalpolitiker.

FULL PROPELL: Widerøe har i dag en flyflåte med 39 fly av typen Bombardier Dash-8 turbopropell. Dette er en Dash8 100. Selskapet har 20 slike.

Foto: Widerøe
Publisert:,

Torsdag kom EØS-tilsynet ESA med en foreløpig konklusjon om at Widerøe trolig har brutt konkurransereglene.

Bakgrunnen er en razzia i 2014, og mistanker om at det dominerende selskapet har misbrukt sin makt i anbudskonkurransen om lokalruter, hvor staten støtter ruter som ikke er kommersielt lønnsomme.

Les mer: ESA mener Widerøe har misbrukt markedsmakten

ESA beskylder Widerøe for urettmessig å ha nektet konkurrentene tilgang på mottakere som fungerer med landingssystemet Scat-1, som konkurrentene trengte for å kunne konkurrere med Widerøe om rutene til enkelte flyplasser.

Fylkesleder Frank Willy Djuvik i Sogn og Fjordane Frp har tidligere stilt spørsmål ved Widerøes praksis, blant annet etter at selskapet danket ut Danish Air Transport på rutene til og fra Florø.

Nå er Djuvik fornøyd med at ESA har kommet med en foreløpig konklusjon i saken.

– Det er utrolig viktig å stille strenge sikkerhetskrav på norske lufthavner, men det å stille krav om helt spesifikke systemer som er eid av ett av selskapene, det skjønner alle at ikke vil hjelpe på konkurransen, sier Djuvik til E24.

– Man må enten sørge for at alle kan bruke samme system, for eksempel ved at staten har kontroll over det, eller stille krav om at selskapene kan bruke ulike systemer, legger han til.

Les også

ESA mener Widerøe har misbrukt markedsmakten

Hvis ESA konkluderer med at Widerøe har brutt reglene, kan det ende med en bot på opptil 10 prosent av omsetningen, noe som tilsvarer rundt 400 millioner kroner.

Les mer: Widerøe risikerer 400 mill. i konkurranse-bot: Derfor kan ikke konkurrentene bli skvist igjen

Klaget i 2012

Djuvik klaget både staten og Widerøe inn for EØS-tilsynet ESA i 2012, fordi han fryktet at selskapet hadde misbrukt markedsmakt ved å levere svært et lavt anbud i Florø, mens det samtidig leverte dyrere anbud andre steder.

I 2016 konkluderte ESA med at staten ikke hadde brutt reglene. ESA mente at kravet ga Widerøe en fordel, men at Norge kunne dokumentere at et slikt system var nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.

Djuvik er glad for at ESA har sett nærmere på Widerøes praksis, siden selskapet har en dominerende rolle i konkurransen om norske lokalruter.

Les også

Widerøe risikerer 400 mill. i konkurranse-bot: Derfor kan ikke konkurrentene bli skvist igjen

– Det er bra at vi har et selskap som flyr disse lokalrutene. Men det krever spesiell oppmerksomhet fra Widerøe og staten på at de ikke misbruker markedsmakten, sier Djuvik.

I ettertid har for øvrig norske flyplasser endret teknologi, slik at konkurrentene nå kan levere anbud på de samme rutene som Widerøe.

Overrasket over anklagene

Widerøe er overrasket over meldingen fra ESA og avviser anklagene, skriver flyselskapet i en pressemelding torsdag.

Forholdene som er undersøkt gjelder to anbud på såkalte FOT-ruter (forpliktelse til offentlig tjenesteytelse) på det norske kortbanenettet i 2012 og 2013.

– Selv om det snart er fire år siden EFTA kom på uanmeldt besøk og foretok sine første undersøkelser, er det nå første gang vi får innsyn i helheten og konkrete detaljer om hva vi faktisk er anklaget for, sier administrerende direktør Stein Nilsen i Widerøe’s Flyveselskap AS.

– Først nå får vi anledning til å imøtegå påstandene, slik at vi kan presentere et bredt anlagt forsvar overfor ESA, fortsetter han.

Her kan du lese mer om