Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig

Leilighetsnormen i Oslo, som legger et tak på hvor mange små leiligheter som kan bygges i byen, bidrar til det voldsomme presset på boligmarkedet, mener eiendomsmeglertopp Carl Geving.

Siden juni 2014 har prisene på Oslo-leiligheter under 30 kvadratmeter steget 67 prosent, mot 52 prosent oppgang for en gjennomsnittsleilighet i Oslo, viser prisstatistikk fra DNB Eiendom.

En betydelig andel av prisstigningen skyldes feilslått boligpolitikk, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforening.

– Kommunen har mislyktes grovt med den rigide leilighetsnormen. Den er så dårlig tilpasset befolkningens boligetterspørsel at den i seg selv driver opp boligprisene, sier Geving.

– Kommunen gjør boligdrømmen for førstegangskjøpere vanskeligere enn nødvendig, sier han.

Han viser til at nesten halvparten av Oslos befolkning er aleneboende, på samme tid som leilighetsnormen i Oslo sier at maksimalt 35 prosent av leilighetene i et nytt boligprosjekt kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter.

– Etter hvert som befolkningen vokser, faller andelen små leiligheter av boligmassen. Med økt fortetting burde trenden vært omvendt, sier Geving.

– Presser ut unge og single

Tall fra Oslo kommune viser at folketallet i byen har steget med 130.000 de siste elleve årene.

– Nå stiger folketallet uten at mengden små leiligheter øker. Det fører til priser som presser unge og single bort fra boligmarkedet, sier Geving.

Han sier tanken bak normen er god, men at den ikke har fått den tiltenkte effekten i praksis.

– Man ønsker en variert bosetting av både single og barnefamilier i byen, men faktum er at småbarnsfamilier flytter ut av indre by etter hvert uansett. Det er idealistisk å tro noe annet, sier Geving.

– Oslo og indre by tiltrekker seg i stor grad unge folk uten barn, mens barnefamilier ønsker å bo mer romslige omgivelser med mer grøntområder, sier Geving.

– Familier vil ikke flykte

Eiendomsmeglertoppen tror ikke en oppmykning av leilighetsnormen vil gi en familieflukt fra sentrumsnære strøk i Oslo.

– Det er det ingen grunn til å tro at familiene vil flytte fra byen om normen mykes opp. Det er bygget flere store leiligheter boliger over lang tid og det er ikke underskudd på den typen boliger, sier Geving.

Befolkningstrenden i Oslo viser at det er de mer etablerte og kjøpesterke som vinner på kommunens boligregulering, sier han.

– Boligtypen det er vesentlig underskudd på er små leiligheter til en pris under 3 millioner kroner. De må det bygges flere av, og det må byrådet ta innover seg, såfremt de ønsker single velkommen til Oslo, sier Geving.

– Løsningen er ikke flere små leiligheter

Geving møter motstand hos Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson Siri Staalesen, som sitter i Stortinget for Oslo.

– Vi er ikke enige i uttalelsene til Geving. Etterspørselen etter små boliger skyldes ikke at folk har lyst til å bo trangt, det er et uttrykk for at førstegangsleiligheter er for kostbare, og folk ikke har råd til romsligere leiligheter, sier hun.

Staalesen og Arbeiderpartiet ønsker å videreføre leilighetsnormen i sin nåværende form.

– Løsningen er ikke flere små leiligheter. Det finnes flere verktøy i verktøykassen. Arbeiderpartiet ønsker flere studentboliger, vi vil gjøre en utreding av en tredje boligsektor i Oslo og vi vil bygge flere boliger, sier stortingsrepresentanten.

En tredje boligsektor viser til et prosjekt fra byrådet i Oslo med boliger i offentlig regi mellom det ordinære leie og eie-markedet og sosialboliger. Tre slike prosjekter er i planleggingsfasen.

– Svaret på boligprispresset er å bygge flere boliger. Da må vi på Stortinget legge til rette for økt reguleringstakt, samtidig som kommunen må regulere flere tomter og vi må sørge for at boligbyggere faktisk kommer i gang og bygger boliger på tomtene kommunene har ferdigregulert, sier Staalesen.

Vil ha oppmyking

Geving ønsker seg en mildere leilighetsnorm som også åpner for mindre leiligheter enn 35 kvadratmeter, og at en større andel enn 35 prosent av leilighetene kan være «små».

– Man kan bo trangt uten at det går utover bokvaliteten. Mange unge ønsker å bo i en mindre bolig som de eier selv fremfor å være låst i leiemarkedet. Moderne leiligheter med gode løsninger blir ikke trange bøttekott slik venstresiden frykter, sier Geving.

Staalesen mener på sin side at leilighetsnormen har vært med å motvirke at for mange av Oslos borgere bor i små leiligheter.

– Folk bor ikke i trange leiligheter fordi de ønsker det, de bor der fordi det kun er små leiligheter som er innenfor prisklassen deres. Da må boligpolitikken bidra til å dempe boligprisveksten, sier hun.

Staalesen bestrider også at leilighetsnormen ikke klarer å bidra til flere barnefamilier i sentrum.

– I noen bydeler er det en økning av barn i 2019, sammenlignet med 2014. Det er et tegn på at leilighetsnormen betyr noe for å beholde barnefamilier i sentrum. Geving kan derfor synse så mye han vil om at småbarnsfamilier flytter ut, men tallene viser noe annet, sier hun.

Omdiskutert

Leilighetsnormen har vært oppe til debatt flere ganger de senere årene, og var sist et tema under valgkampen i fjor, men har ikke vunnet gjennom i det rødgrønne bystyret.

– At venstresiden er så kritisk mot utviklingen i boligmarkedet samtidig som de tviholder på den rigide leilighetsnormen er et paradoks, sier Geving.

Det møter motstand hos Staalesen i Arbeiderpartiet.

– Geving tror leilighetsnormen er det eneste verktøyet på å hindre overdreven boligprisutvikling, mens vi foreslår bygging av flere boliger, flere studentboliger og utredning av en tredje boligsektor som tiltak for å dempe prisveksten, sier hun.

– Flere knøttsmå leiligheter er bra for bunnlinjen til eiendomsbransjen men ikke like bra for livskvaliteten til de som faktisk skal bo i leilighetene, sier Staalesen.