Disse markedene skal redde norsk fiskeeksport

EU, Japan og USA står fremst i køen, men også fattigere land kan bli nye satsningsområder.

PLAN B: USA, Polen, Frankrike, Sverige, Japan, Vietnam, Singapore, Egypt, Nigeria, Tyrkia, Estland, Latvia og Litauen er blant markedene som kan ta unna norsk fiskeeksport når Russland innfører importforbud.
  • Caroline Enge
Publisert:

Fiskeeksportørene vil først og fremst sende mer til markeder der de allerede er etablert, men det kan også by på problemer, spesielt for sildeeksportørene, forteller Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

Norge selger årlig fisk for 6,6 milliarder til Russland. Den russiske importstansen gjør at norsk sjømat nå må sendes andre steder.

Særlig sildeeksporten er utsatt, hevder Ystmark.

USA som første mål

Ifølge den administrerende direktøren i FHL er det lakseeksportørene som vil slite minst med det russiske forbudet, fordi det er lettere å øke tilførselen i de etablerte markedene.

- Vi har sett en positiv utvikling i USA. Dette er åpenbart et marked som gir gode muligheter for laksesektoren, sier Geir Ove Ystmark.

Det amerikanske markedet har åpnet seg for Norge igjen etter at straffetollen på norsk laks ble fjernet i 2012. USA innførte sanksjoner mot norsk lakseeksport i 1991 på grunn av anklager om at subsidiering ga den amerikanske næringen dårlige konkurransevilkår.

I en NTB-melding sier kommunikasjonsdirektør Arne Kvistad i FHL at han tror Sjømatrådet vil blinke ut USA som første mål når de skal vurdere tiltak mot importforbudet.

Eksporten av norsk laks til USA var i juli i år dobbelt så stor som samme tid i fjor.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SATSNINGSOMRÅDER: Disse landene skal dekke det norske laksesalget etter at Russland har satt importstopp: USA, Polen, Frankrike, Sverige, Japan, Vietnam, Singapore, Egypt, Nigeria, Tyrkia, Estland, Latvia og Litauen.

Salmar: - Mer til Europa

Les også

Krisen med Russland: Fiskeaksjer fanget i det storpolitiske garnet

- Vi sender selvfølgelig heller ikke laks til Russland nå. Vi har ikke solgt så mye laks til Russland den siste tiden heller, sier Trond Tuvstein, finansdirektør i Salmar.

Så langt i år har Salmar solgt nesten 4.000 tonn laks til Russland, noe som utgjør 7,7 prosent av deres samlede produksjon.

Nå vil selskapet satse videre i de markedene de allerede er store i, det vil si Europa og Asia.

I 2013 var Polen, Frankrike og Sverige de største enkeltmarkedene for Salmar.

Deretter fulgte Japan, Vietnam og Singapore, «mens det kinesiske markedet betegnes som utfordrende», heter det i selskapets årsrapport.

Russland var Salmars tredje største marked med 8 prosent i fjor.

- Vi må jobbe med de markedskanalene vi har og videreutvikle dem. Det er generelt en del av vår virksomhet å utvikle våre markeder, sier Tuvstein.

- Russland har blitt stengt før. Da må vi selge fisken andre steder. Det viktigste er å få det volumet som slaktes hver uke ut til markedene, avslutter han.

Også Japan er tradisjonelt svært viktig for norsk sjømateksport, sammen med andre asiatiske land som har hatt en positiv økonomisk utvikling.

- Også ørret og lodde har gode muligheter for mer eksport til det japanske markedet, mener Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

Melder om stans forsendelsene

Det russiske importforbudet ble varslet tirsdag som et svar på vestlige lands sanksjoner mot Russland, og skal etter planen vare i ett år.

Norges sjømatråd skriver på sine hjemmesider at de ikke anbefaler norske sjømateksportører «å pakke forsendelser med sjømat til Russland i dag og i dagene som kommer».

- Vi kan bekrefte at Marine Harvest Norway har stoppet de neste dagers forsendelser til Russland, og at disse vil bli sendt til andre markeder, sier Ola Helge Hjettland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest.

Selskapet, som eksporterte 142.700 tonn laks til Russland i fjor, vil ikke ut med hvor forsendelsene nå tar veien.

Størstedelen av Marine Harvests eksport går imidlertid til Europa (68 prosent) og Nord-Amerika (17 prosent).

- Vi fortsetter å følge utviklingen nøye, sier Hjettland.

Ustabilt i sildemarked

- For silden er konsekvensene av de pågående sanksjonene fatale, sier salgssjef Kjetil Sperre i Brødrene Sperre, en av Norges største fiskeeksportører.

I fjor eksporterte selskapet for 100 millioner kroner til Russland, og anslår å tape mellom fem og 25 millioner kroner på importforbudet.

De viktigste alternative markedene for sild er å finne i Egypt, Ukraina og Nigeria, ifølge Sperre.

Alle er land med politisk uro. Men sildenæringen er ikke uvant med at markedene skifter raskt.

- Sildesektoren er den som bør få størst oppmerksomhet i første omgang når eksporten til Russland kuttes, mener Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

Les også

Fiskeeksportør: - Russlands sanksjoner fatale for sildesalget

Sild til Baltikum

- Tradisjonelt har Øst-Europa hatt stor etterspørsel etter sild. Både Russland og Ukraina har vært tunge markeder, men Ukraina har falt mye allerede som følge av sviktende kjøpekraft, sier Ystmark.

Dermed kan løsningen bli å satse enda tyngre i de øvrige øst-europeiske landene som kjøper mye norsk sild - som Polen og Baltikum, mener FHL.

Også Tyrkia er en viktig importør av norsk sild.

Fra samlet norsk fiskerinæring ble det i 2013 eksportert 97.636 tonn sild og 12.092 tonn makrell til Russland, ifølge tall fra Norges Sjømatråd.

- Norske eksportører må finne nye markeder, men vi vet foreløpig ikke hvor vanskelig dette blir. I første omgang må vi snakke sammen og skaffe en slags felles forståelse av hva dette betyr for oss, sier daglig leder Otto Gregussen i Norsk Sildesalgslag.

Tar over for Chile

Mange av de norske sjømateksportørene, deriblant Cermaq, har eierandeler i chilensk fiskeindustri. Det kan bety en oppsving foir disse selskapenes Chile-avdelinger, dersom Russland erstatter fisken den importerte fra Norge med fisk fra Chile.

Les også: Cermaq om russisk importstans: - Dette er like mye en markedsmulighet som en trussel

- Av russisk lakseimport kommer mer enn 80 prosent fra Norge. Hvis man forutsetter at en del av dette skal komme fra Chile, vil det bety en signifikant økning for chilensk lakseeksport til Russland, sier konsernsjef i Cermaq Jon Hindar.

Selskapet får mer enn femti prosent av sitt volum fra Chile.

Økt chilensk eksport til Russland kan også bety større åpninger i USA:

- Hvis chilenerne selger mer til Russland, vil det bli mindre chilensk eksport til Nord-Amerika. Det vil ha positiv konsekvens for norske aktører som ønsker å eksportere til Nord-Amerika, sier Hindar.

Les også:

Fiskeeksportør: - Russlands sanksjoner fatale for sildesalgetInnovasjon Norge: - Rundt 70 norske bedrifter er knyttet til RusslandKrisen med Russland: Fiskeaksjer fanget i det storpolitiske garnetEU-minister: - Næringslivet må godta sanksjonerCermaq om russisk importstans: - Dette er like mye en markedsmulighet som en trussel

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. - Næringen står overfor en krevende situasjon

  2. Norsk sjømat trosser Putin

  3. Laksekrisen: Har 50 millioner å bruke på ekstra markedsføring

  4. Betalt innhold

    Sjømatnæringen krever tiltak fra myndighetene

  5. Sjømateksportens beste februar noensinne: Ny knallmåned for laksen