Turbulensen i Norwegian

Tviler på at hastelov vil hjelpe Norwegian: – Ikke veldig tilpasset vår situasjon

En ny midlertidig lov skal hjelpe kriserammede bedrifter med å unngå konkurs. Diskusjonen går om loven er laget for Norwegian, men selskapet tviler på at den passer for dem.

JOBBER MED REDNINGSPLAN: Konsernsjef Jacob Schram i Norwegian og finansdirektør Geir Karlsen t.v. Her ved et pressetreff i mars.

Fredrik Hagen
  • Asgeir Aga Nilsen
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

Et selskap som nettopp står midt i krevende gjeldsforhandlinger nå er Norwegian. De har sjekket den nye loven som ble vedtatt i Stortinget denne uken, med sine eksperter.

– Våre advokater har vurdert dette, men det som er tilbakemeldingen er at den ikke er veldig tilpasset vår situasjon, sier Geir Karlsen, finansdirektør i Norwegian til E24.

Han ønsker ikke å gå inn i detaljene på hvorfor dette ikke passer Norwegian.

Norwegian-ledelsen jobber nå på spreng for å redde selskapet fra coronakrisen, som har satt store deler av verdens flyflåte på bakken og strupt inntektene i luftfarten.

Norwegian sendte i påsken ut et forslag der obligasjonseiere, leasingselskaper og aksjonærer blir bedt om å være med på en redningspakke. Gjeld skal gjøres om til aksjer og ny kapital sprøytes inn. Om planen lykkes, vil Norwegian få tilgang til lånegarantier fra staten.

Les på E24+

Det verste som kan skje for Norwegian-aksjonærene nå, er at staten lytter til opprørske småaksjonærer

Uenige om loven passer Norwegian

– Det er mye som tyder på at Norwegian kan komme til å søke på dette, sier advokat og partner i advokatfirmaet Storløkken, Karl-Anders Grønland, og presiserer at han ikke kjenner til Norwegians finansielle situasjon fra innsiden nå.

– Så du mener du dette er skreddersydd for Norwegian? 

– Ja, jeg tror i hvert fall det når man har brukt fire år på å vurdere denne saken, og fått en utredning som har ligget der i årevis uten at man har tatt tak i det, før lovforslaget plutselig kommer opp nå i coronakrisen, sier Grønland og fortsetter:

– Det største og mest kjente selskapet som har vært i denne krisen har i stor grad vært Norwegian.

Les også

Norwegian-topp avviser snarlig sjekk fra Boeing: – Det er ikke realistisk

I Justisdepartementet avviser statssekretær Thor Kleppen Sættem at loven er tilpasset Norwegian:

– Nei. Da vi jobbet gjennom saken i påsken, slo det oss at spørsmålet kunne komme, men jeg kan trygt si at vi gjennom arbeidet har hatt en større tanke på mindre bedrifter. Loven skal nå både små, mellomstore og store bedrifter (...) og er laget med håp om å nå ut til mange av bedriftene som nå er i trøbbel, sier Sættem.

PROFESSOR: Karin Thorburn, NHH.

Marit Hommedal NHH

Karin S. Thorburn, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), tviler på at den nye ordningen vil kunne være til særlig hjelp for Norwegian. Hun har blant annet konkurser og restruktureringer som sine ekspertområder.

– Norwegian kan til en viss grad få hjelp med likviditet, men problemet er at for å konvertere gjeld til egenkapital, trenger du enstemmighet. Alle må gå med på det, og da kan de like gjerne være enstemmige utenfor rekonstruksjonsprosessen.

Hun peker på et mulig problem til.

– I tillegg har vi problematikken med at Norwegian har datterselskap i Irland og andre land. Og de vil ikke omfattes av en slik prosess. Det vil bare den norske delen.

Les også

Norwegian-pilot om corona-hverdagen: – Det er nesten som å være med på en film

Les også

Norwegian-sjefen om neste fase: – Setter vi inn hele apparatet med en gang vil selskapet velte

Positive til forslaget

Regjeringen mener flere endringer i reglene for gjeldsforhandlinger vil gjøre det lettere å gjennomføre en såkalt rekonstruksjon, altså en opprydding i gjelden som redder bedrifter fra konkurs.

– Det er et veldig bra forsøk i riktig retning. De peker på åpenbare problemer med nåværende lovgivning. Det finnes ikke nok rom til å restrukturere bedrifter som har potensial til å overleve, men som sliter med likviditet, sier professor Thorburn ved NHH.

Karl-Anders Grønland i Storløkken mener også forslaget er positivt.

– Det er veldig bra at man innfører ordninger som gjør at man kan restrukturere gjelden og redde bedrifter, men man må være klar over at det har en nedside for andre, sier Grønland og peker på at det påløper både driftskostnader i bedriften og kostnader ved rekonstruksjonen i en slik prosess:

– For eksempel må enhver rekonstruksjon ledes av en erfaren konkursadvokat. Jeg er selv advokat, og det er jo sjelden at advokater jobber gratis.

Les også

Skulle feire 30 år i sommer – nå er restauranten konkurs

Den nye loven skal erstatte dagens regler, som har gjort vanskelig å få til en rekonstruksjon, ifølge regjeringen.

Lignende lover som gir en konkursbeskyttelse har vært mye brukt i blant annet USA, der under navnet Chapter 11, og eksperter har etterlyst et slikt lovverk her hjemme.

– I Norge har vi hatt en frivillig løsning, eller så er det konkurs, for å si det enkelt. Vi har ikke hatt denne type mekanisme. Dette er først midlertidig og så blir det helt sikkert permanent. Dette er veldig bra, sier analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

POSITIV: Pål Ringholm, analysesjef for kreditt i Sparebank 1 Markets.

CF-Wesenberg/kolonihaven.no

En «norsk Chapter 11»

I coronakrisen har bedrifter i landene rundt oss benyttet rekonstruksjon, inkludert Per Braathens flyselskap Bra, som har søkt om dette i Sverige. Det sikrer blant annet at flyselskapet slipper å refundere billetter mens de restrukturerer virksomheten.

– Er det en slags norsk Chapter 11 regjeringen ønsker at Norge skal få? 

– Det er på en måte det, men inspirasjonen henter vi nok vel så mye fra våre naboland, ikke minst Sverige og Danmark. De har regler som gjør det mulig å drive med rekonstruksjon eller gjeldsforhandlinger på et litt tidligere stadium og med en litt større kraft enn i det norske regelverket, sier Sættem i Justisdepartementet.

Det har lenge vært diskutert i juridiske miljøer om Norge bør ha en slik ordning, og mange har etterlyst den. Justisdepartementet har også tidligere fått utredet dette, noe som gjorde det mulig å handle raskere nå: 

– Da coronasituasjonen skapte en veldig akutt situasjon for veldig mange selskap, følte vi det også var riktig å ta grep for å prøve å få på plass regler i Norge som i hvert fall kan redde flere selskap gjennom en veldig tøff fase, sier Sættem.

Statssekretæren sier han ble «overrasket» da han ble kjent med hvor lite gjeldsforhandlinger brukes i Norge.

Les på E24+

Noryards-bostyrer: – De nye konkursreglene kunne berget verftet på Laksevåg

Les også

SAS-partner konkurs i Sverige og Finland

Ser mulige problemer

– Alt dette er bra, sier Thorburn.

– Men når man kommer til detaljene, er det ikke helt klart at det kommer til å bli så kraftfullt som det kan se ut, sier hun.

Thorburn peker på flere mulige skjær i sjøen.

– Den første problematikken er at alle kreditorer må være enige i en slik restrukturering. Det finnes ingen mulighet til å stemme og binde en minoritet, som det finnes i de fleste andre land, sier hun.

– Da betyr det at man kommer til å havne i tvangsakkord, hvis det er noen som motsetter seg. Da holder det med simpelt flertall og det er bra, sier Thorburn.

Tvangsakkord betyr at størrelsen på gjelden reduseres og/eller at forfallsdato skyves på.

– Man har og tatt vekk kravet til en minimumsdividende på 25 prosent. Men samtidig, vil man gjøre en konvertering til egenkapital må alle godkjenne igjen. Og det kommer til å gi problemer, sier Thorburn.

Minimumsdividende er hvor stor andel av kravet kreditorene minimum skal få dekket. Loven legger opp til at dette minstekravet blir droppet.

Les også

Norwegian-selskaper i Danmark og Sverige begjært konkurs

Frykter bankene kan bli mer restriktive

Karl-Anders Grønland har utarbeidet et notat for SMB Norge, der han vurderer konsekvensene regelverket kan ha for mindre bedrifter. Én av dem er at bankene kan bli mer restriktive med å låne ut penger til små bedrifter.

– Finansinstitusjoner og banker vurderer nøye hvilken risiko de tar og hva et pant vil være verdt i en situasjon der de må tvangsrealisere det eller ved konkurs. Nå må de ta hensyn til at det kan komme kostnader i en rekonstruksjon som får prioritet før deres pantekrav. Da er ikke pantet like mye verdt som før, sier Grønland.

Han peker på at rekonstruksjonskostnadene blir større relativt sett jo mindre bedriften er.

– Når pantet blir ansett som mindre verdt, vil flere bedrifter få problemer med å skaffe finansiering. Det er ikke mulig å unngå det, for bankene gir ikke bort penger med risiko de ikke kan ta betalt for – så enten får man mindre lån, eller så må man betale mer rente, sier Grønland.

– Har dere vurdert muligheten for at bankene kan bli mer forsiktige med å låne ut, kreve mer pant eller høyere renter som følge av en slik lov? 

– Absolutt. Nå får vi inderlig håpe at det ikke blir effekten, men vi skal følge nøye med på om det blir en effekt av lovforslaget, sier statssekretær Sættem i Justisdepartementet og fortsetter: 

– Men det viktigste av alt er at vi ønsker å ha et regelverk som gjør at vi unngår å ha flere konkurser enn nødvendig, og at vi sørger for at flere bedrifter er i stand til å overleve. I det store bildet må det også være en fordel for finansinstitusjoner eller andre kreditorer.

Han peker på at man i prosessen også har fått Finansdepartementet med på at statens skatte- og avgiftskrav kan bli justert i prosessen.

– Da viser man alvoret, når staten og det offentlige er villig til å trekke seg tilbake for å bidra til en god rekonstruksjon. Det håper jeg også vil ha en god effekt for de andre på kreditorsiden, sier Sættem.

Her kan du lese mer om

  1. Turbulensen i Norwegian
  2. Norwegian
  3. Gjeld
  4. Geir Karlsen
  5. Flyselskaper
  6. Regjeringen
  7. Justisdepartementet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Justisministeren ber om raske svar: Foreslår nye regler for gjeldstyngede småbedrifter

  2. Betalt innhold

    Noryards-bostyrer: – De nye konkursreglene kunne berget verftet på Laksevåg

  3. Overraskende få konkurser: Regjeringen ber om råd til nye regler

  4. Annonsørinnhold

  5. Mæland: Regjeringen vil endre konkursregler

  6. Advokater tror feriepenger kan bety konkursras