Liten overgang fra vei til bane med lyntog

De største fraktfirmaene i Norge tror ikke lyntog vil føre til stor overgang av gods fra vei til bane.

LYNTOG: Russland engasjerte i 2005 tyske Siemens til å utvikle lyntognett mellom landets viktigste byer.

Dmitrij Lovetskij
  • NTB
Publisert: Publisert:

Selv dersom hastigheten til lyntog skulle komme opp i nærmere 300 kilometer i timen i Norge, tror ikke spedisjonsbransjen at jernbane i særlig grad vil ta over for veitransport.

Dette opplyste utredningsleder Tom Stillesby tirsdag under SV bredt anlagte seminar om bygging av lyntog i Norge. Stillesby leder regjeringens høyhastighetsutredning, der fem korridorer for lyntog analyseres.

– Det de sier nå, er at avstand og reisetid ikke er avgjørende for deres valg av jernbane eller transport på vei. Punktligheten er helt avgjørende, og den er lettere å beregne med bil enn med tog, sier Stillesby.

- Selv ikke med et kutt i reisetiden på 60 prosent vil de flytte særlig mye over, legger han til.

Han synes ikke tallene er oppløftende, men legger til at uttalelsene gir et «øyeblikksbilde», og at oppfatningen kan endre seg, for eksempel hvis godstrafikken øker så mye at det blir fullt på veiene.

Komplisert

Miljø- og kostnadsgevinsten ved å få mer gods over på jernbane er bare ett av uhyre mange problemkomplekser som investering i høyhastighetstog byr på i Norge.

Stillesby og hans utvalg har holdt på i 12 måneder og har seks igjen før rapporten skal overleveres 1. februar 2012. Deretter skal saken på høring før regjeringen utarbeider en stortingsmelding våren 2013.

Utvalget sjonglerer med ulike modeller, der den mest utfordrende er lyntog på 330 kilometer i timen og åpning for godstrafikk i samme trasé. En alternativ modell er en ny trasé for fart opp til 250 kilometer, som er minimum for å kunne bruke betegnelsen høyhastighetstog.

Publisert:

Flere artikler