Det Nye Norge, kronikk Isabelle Ringnes: Teknologi for å supplere, ikke eliminere

«Alexa, kan du bestille melk, reservere et bord for fem til klokken ni på fredag og sette på alarmklokke til klokken 07:30 i morgen?»

Det er slik jeg snakker til min personlige assistent og leieboer, Amazon Alexa - en ny venn med blinkede blålys hvis evner begrunnet i kunstig intelligens (AI) og maskinlæring.

Alexa er en av de mange teknologiene som kommer til å endre vår hverdag.

Innmaten hennes, kunstig intelligens, kommer til å endre måten vi utdannes, jobber, kommuniserer og forholder oss til hverandre.

Akkurat slik vi har sett at internett, smarttelefoner og sosiale medier har gjort til nå.

På lik linje som elektrisitet revolusjonerte industri etter industri, vil vi se det samme med AI.

Flere av bruksområdene er opplagte, andre mindre. I dag spås det at alt som bærer preg av rutinearbeid, dataanalyse og andre standardiserte oppgaver, vil forsvinne til fordel for AI. De første jobbene som går er innen produksjon, transport og logistikk, kundesupport og administrerende arbeid.

Teknologisk disrupsjon - flere, færre eller annerledes jobber?

I dag tar roboter på seg oppgaver innenfor alt fra å steke hamburgere, omsorg for sykehuspasienter, plukke varer til å bygge biler. De håndterer forsikringskrav, bokføring, investeringer, juss og HR. Ifølge Elon Musk er det svært få jobber en robot ikke vil kunne gjøre bedre enn mennesker i løpet av de neste årene.

Likevel er mange uenige, og de hevder at enhver tidligere revolusjon bestandig har ført til nye og bedre jobber - og til tross for at det ennå er diskusjon rundt korrelasjon og kausalitet -, så har faktisk teknologisk utvikling tradisjonelt økt i takt med antall sysselsatte.

En av årsakene til dette er at teknologi tar over for de standardiserte oppgavene, oppgaver som gjerne er tidkrevende for ansatte i dag og som gir de samme ansatte tid til å bruke på andre oppgaver i jobben med større betydning.

Et eksempel er legepraksis. Istedenfor at legene skal bruke halve dagen sin på papirarbeid og loggføring, vil dette automatiseres, synkroniseres og sammenstilles; og føre til et bedre, mer fokusert og personalisert behandlingtilbud.

Teknologien erstatter ikke, men forbedrer og supplerer.

Det kan også tenkes at en bedrift som sparer penger ved å automatisere, kan tilby produktet eller tjenesten sin til en billigere pris, noe som igjen fører til økt etterspørsel.

Dette fører til høyere omsetning, som kan føre til lønnsvekst, som genererer økt investering eller forbruk, og dermed mer produksjon og som igjen resulterer i økt antall sysselsatte.

Etter den industrielle revolusjon var omlag femti prosent av USA fremdeles sysselsatt i landbruk, en statistikk som raskt falt til to prosent da maskinene tok over for fullt.

Denne trenden skulle i teorien ha ført til et arbeidsløst USA. Men nye arbeidsplasser i andre sektorer som tidligere ikke var mulig, blomstret: programmering i IT, piloter og lastebilsjåfører ...

Omtrent en tredjedel av dagens jobber eksisterte ikke for 25 år siden. Med dagens endringstakt er det tilnærmet umulig å forestille seg hvilke nye jobber vil dukke opp over de neste 25 årene, ettersom teknologien vil gi rom for det som knapt eksisterer i dag.
En kjent studie fra Oxford University konkluderte i 2013 at halvparten av alle jobber i USA vil automatiseres og forsvinne i løpet av de neste 20 årene.

Tre år senere viste derimot en studie fra Mckinsey at til tross for at nesten hvert eneste yrke inkluderer arbeidsoppgaver som er modne for automatisering, så vil kun fem prosent, av totalt 830 yrker, bli 100 prosent automatisert.

Det er med andre ord større sannsynlighet at roboter vil ta deler av jobben din, og samtidig gi deg mer tid til å gjøre andre, mer kreative deler av jobben din i stedet.

Eksisterende yrker vil endres og nye kunnskaper vil etterspørres som et resultat av automatisering.

Jeg er ikke av den oppfatning at vi vil sitte som skadeskutte lam etter at roboter, kunstig intelligens og sensornettverk inntar arbeidslivet. Jeg tror på menneskets behov for å være til nytte, være kreative, lære seg nye ting og å mestre. Og det nye Norge vi er på vei inn i, krever nettopp dette av oss.

Ifølge World Economic Forum melder hele 65 prosent av verdens ledende bedrifter at opplæring og omskolering av dagens ansatte er den viktigste prioriterte strategien for fremtiden. I tillegg melder 51 prosent at mangel på forståelse av disruptive endringer er den største barrieren til omstilling.

I en alder der kunstig intelligens kan utføre stadig flere av våre kjente og kjære arbeidsoppgaver eksponentielt bedre og raskere enn oss selv, må vi ta grep, slik at vi er bedre forberedt til dette enn vi var på å takle global oppvarming for ti år siden.

Vi har overlevd teknologiske revolusjoner tidligere, men den definerende faktoren i dagens revolusjon er selve farten.

For i motsetning til fortiden, der fysiske maskiner og restrukturering av enorme fabrikker krevde mye tid og ressurser, er marginalkostnaden ved å skalere en algoritme som løser et problem i en bransje i et land og ut til hele verden tilnærmet null.

Det kan virke endeløst når man tenker på yrker som kunstig intelligens vil erstatte.

Men det er fremdeles lenge igjen til teknologien er i nærheten av å kunne forhandle, samarbeide, føle empati, tenke kritisk eller gi omsorg på lik linje som et menneske. Emosjonell intelligens er det sikreste kortet vi har.

Det estimeres at 65 prosent av dagens barneskoleelever kommer til å jobbe i yrker som ikke eksisterer i dag.

I Finland skal de innen 2020 innføre et nytt skolesystem som skal utdanne barn for fremtiden. Reformen åpner for flere typer læringsmetoder, og endrer fokuset fra kunnskapsbasert læring til fordel for problemløsning, samarbeid til fordel for individuelt arbeid.

I tillegg til de elementære kunnskapene innenfor matte, realfag og språk så vil læremetoden ta utgangspunkt i de fire C-er; communication, creativity, critical thinking og collaboration. Med dette dyrker finnene sin konkurransedyktighet ved inspirere en generasjon kreative, fleksible og fremoverlente potensielle entreprenører.

Kunnskapen vi tilegner oss i dag har kortere utløpsdato enn noensinne, og livet består ikke lenger av et standardisert tidsbegrenset utdanningsløp, men er formet som kontinuerlig læringsreise. Den eneste konstanten i dag er forandring, og den som evner det, er de som vinner.

I Norge står vi bak og diskuterer; vi dveler fortsatt på om vi skal innføre koding som valgfag i skolen. La det ikke rå noen tvil om at koding og teknologikompetanse burde vært selvsagt, men vi må også rette fokus mot oss selv, vi som er ferdige med formell skolegang.

Skal vi ha glede av at teknologien hjelper oss, så er det også vårt individuelle ansvar å skjerpe vår egen omstillingsevne og vilje til å lære - og «unlearn».

Alexa lærer for eksempel hver eneste gang jeg og ni millioner andre snakker til henne.