Duket for «norgeshistoriens største gruppesøksmål»: Dette strides DNB og Forbrukerrådet om

Mandag møtes DNB og Forbrukerrådet i Oslo tingrett, i det som er omtalt som «norgeshistoriens største gruppesøksmål». På vegne av 180.000 kunder krever Forbrukerrådet 690 millioner kroner.

GIGANTSØKSMÅL: På vegne av 180.000 kunder har Forbrukerrådet saksøkt DNB for 690 millioner kroner.

GIGANTSØKSMÅL: På vegne av 180.000 kunder har Forbrukerrådet saksøkt DNB for 690 millioner kroner.

Foto: Fredrik Varfjell NTB scanpix
Publisert:

På vegne av 180.000 fondskunder har Forbrukerrådet saksøkt storbanken fordi det mener at kundene har betalt for en tjeneste de ikke har fått.

Etter flere runder i rettssystemet ga Høyesterett i september grønt lys for at Forbrukerrådet kunne gå til gruppesøksmål mot storbanken (se tidslinje nederst i saken).

Mandag starter rettsaken i Oslo tingrett.

Striden står om forvaltningen av aksjefond og gebyrene DNB har tatt for jobben.

Forbrukerrådet hevder at banken solgte og markedsførte tre fond som såkalt aktivt forvaltet, mens de i realiteten lignet mer på passivt forvaltede fond.

Siden aktiv forvaltning er dyrere enn passiv forvaltning mener Forbrukerrådet at kundene har betalt for noe de ikke har fått, og vil argumentere for at de har krav på erstatning.

Kravet på vegne av kundene er på 690 millioner kroner. Det er satt opp slik at kundene selv må si fra hvis de ikke vil være en del av søksmålet.

Nå får du alle økonominyhetene ett sted. Last ned mine 24 i Apple Store eller Google Play.

Annonsørinnhold

– Vår primære interesse er å få reetablert en rettferdig situasjon for de 180.000 kundene. Men i bakkant er det flere kunder som også vil bli berørt av dette, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

Les også

minE24 gir deg alle økonominyhetene på ett sted. Les mer og last ned her!

– Sånn sett er vi på jakt etter en prinsipiell avgjørelse som gjør at alle de 180.000 kan bli dekket, pluss at det kan være flere i fremtiden som ikke skal bli utsatt for denne type forvaltning og prising, sier han til E24.

Kravet og påstandene om at fondene ikke var aktivt forvaltet selv om de var solgt og markedsført som det, er blankt avvist av DNB.

– DNB Norge-fondene har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg. Resultatene viser også dette, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

– Over to tredjedeler av andelseierne omfattet av gruppesøksmålet har tjent mer penger på å være investert i DNB Norge-fondene enn i et indeksfond i perioden 2005 til 2015, sier han.

Dette står striden om

Søksmålet er det første av sitt slag, og nå skal altså striden avgjøres i rettssystemet.

I tingretten vil et viktig punkt blant annet være om forvaltningen av fondet DNB Norge var aktiv, slik banken mener, eller passiv, slik Forbrukerrådet mener.

I fondsverdenen går det et skille mellom aktive og passive fond (se også sidesak lenger ned).

Les også

Etterlyser 180.000 navnløse DNB-kunder

Førstnevnte har som mål å skape høyere avkastning enn markedet fondet opererer i, for eksempel Oslo Børs. Dette krever en innsats fra forvalter som koster tid og penger, og gebyret kundene må ut med blir dermed høyere.

Passive fond har derimot ikke et mål om å slå markedet. Denne fondstypen gir kunden samme avkastning som markedet gir, noe som er mindre kostnadskrevende for forvalter og dermed gir lavere gebyrer for kundene.

Sentralt i Forbrukerrådets argumentasjon for at kundene ikke har fått tjenesten de betalte for, står en rapport laget av professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

saken fortsetter under

Forbrukerrådet mener rapporten viser at fondet i realiteten var tilnærmet likt et indeksfond, bortsett fra at det var dyrere (se graf over).

– Det er påfallende likt, sier Jensen i Forbrukerrådet.

– Det er en grei nok indikasjon, men det blotte øyet er egentlig ikke nok i denne sammenheng, legger han til.

Jensen viser til at forskerne i rapporten analyserer tre forskjellige måltall som skal vise hvor aktiv forvaltningen har vært i fire aksjefond, inkludert DNB Norge.

Konklusjonen i rapporten er at kundene «ikke har fått aktiv forvaltning, men dyr indeksnær forvaltning».

«Dermed har de ikke fått levert den tjenesten som de har betalt for», skriver NHH-forskerne.

Et av de tre tallene som er analysert er andelen aktive aksjer. Tallet viser hvor mye fondets sammensetning avviker fra markedets sammensetning, og gir dermed en pekepinn på hvor store veddemål fondet tar.

Skal det være en reell sjanse for å slå markedet kan ikke fondet være satt sammen helt likt som markedet. Det ville i så fall gitt en aktiv andel på null prosent.

Ifølge NHH-rapporten var andelen på i gjennomsnitt 12,4 prosent i perioden 2010 til 2014 for DNB Norge. Det betyr at fondet avviker med 12,4 prosent fra hvordan Oslo Børs er satt sammen.

– Det er veldig lavt. Det som er skolebokstørrelsen er 60. Så er det mange som har hevdet, sikkert med rette, at på små børser slik som Oslo Børs, kan den være lavere, sier Jensen.

Han mener likevel at DNB-fondets aktive andel er sjeldent lav.

– Vi har ikke sett noen fond med lavere aktiv andel enn DNB Norge. Det er ikke bare i Norge, men også i Europa.

– Det er et stort problem for kundene, som trodde de hadde kjøpt et aktivt forvaltet fond. Fem av seks kroner de har betalt i gebyr har gått til tjenester som ikke har blitt utført, sier Jensen.

– Ikke riktig

Det er DNB langt fra enig i.

Westerveld sier at den aktive andelen og forvaltningsstrategien til fondene har vært helt lik i søksmålsperioden 2010 til 2014 og i den foregående femårsperioden fra 2005 til 2009.

Han viser deretter til fondets avkastning etter kostnader sett i forhold til avkastningen på Oslo Børs.

– I perioden 2005 til 2009 ga fondet meravkastning etter kostnader på over 2 prosent årlig. Det er derfor ikke riktig at en lav aktiv andel er til hinder for å skape meravkastning, sier Westerveld.

Bankens mener beregninger (se diagram under) over mer- og mindreavkastning i DNB Norge, altså hvordan fondet har gjort det i forhold til Børsen, viser at det ikke har vært forvaltet nær indeks.

– Resultatene til DNB Norge-fondene har variert fra nær 6 prosent over indeks etter kostnader, til nær 3 prosent under indeks, i den tiårsperioden Forbrukerrådet først saksøkte oss for. Dette viser at fondet ikke har vært forvaltet som et indeksfond, sier Westerveld.

Stolpene viser hvordan avkastningen i DNB Norge har vært i forhold til avkastningen på Oslo Børs. Stolper over null viser at avkastningen har vært høyere enn Børsens avkastning, og motsatt for stolper under null. Avvikene viser at fondet ikke har vært forvaltet som et indeksfond, mener banken.

Foto: DNB
Les også

Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB

Les også

Disse regnestykkene forsvarer DNB seg med

Les også

Småsparer om gigantsøksmål: – DNB har opptrådt arrogant

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold