Journalister liker ikke internett

Studenter innen journalistikk ser mørkt på framtiden. Det kan til og med hende de må ta jobb i en nettredaksjon. Stakkars.

  • Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Å jobbe på nett er det laber stemning for, ifølge en reportasje i Dagens Næringsliv mandag 6. oktober. "Vi har foreløpig ikke vurdert muligheten for å begynne i en nettredaksjon", sier journaliststudentene til avisa.

Men de innrømmer at de kanskje "må revurdere det synet". For kanskje, muligens, bare sånn helt hypotetisk altså, kan det å jobbe i nettavis være bedre enn å kjøre taxi.

Er ikke leserne på nett bra nok for journalistene?

Disse unge studentene foretrekker altså aviser som må bæres. Papirlefser med trykksverte og nyheter som alltid er betryggende gamle.

Akkurat nå koker det rundt ørene på oss i E24. Når Island synker i havet er vi de første til å få ut nyheten, i skarp konkurranse med andre nettredaksjoner og i blant radio og TV.

Børskommentarene våre lenkes direkte til aksjen vi skriver om, som leserne kan følge nesten "real time".

På pressekonferanser tusler papirjournalistene rolig rundt og noterer, mens nettjournalistene er direkte på mobil med desken mens tingene skjer.

For en nyhetshund er nettet, sammen med etermediene, de mest spennende kanalene å jobbe for.

Nettet gir seieren å være først ute. Og kvalitetskontrollen i å kunne oppdatere sakene underveis når de utvikler seg.

Sist men ikke minst gir nettet rask og direkte kontakt med leserene, blant annet gjennom ulike forum, som nå blir mer og mer vanlig i nettmediene.

Alt dette frister ikke studenter i journalistikk. Etter en titt på Høgskulen i Volda sine nettsider forstår vi hvorfor. Den nettavisen studentene jobber med der er verdt et studium. Som forttidslevning betraktet. Se selv, her!

Dette er altså studentenes verktøy for opplæring til nettjournalistikk. Mens nettavisen deres er forhistorisk, er studentenes tilsvarende papiravis fullt på høyde med andre norske papiraviser. Og Volda er altså en av de mest populære av høgskolene innen journalistikk.

Norges største nettavis, Vg.no har om lag tre millioner unike brukere hver uke. Avisa blir lest fra tre millioner ulike pc`er ukentlig! Er ikke de leserne bra nok for selvhøytidelige journaliststudenter?

Her kan du se trafikken på de største nettstedene eller lese Andreas Andersen: Papirkrise .

Ingen kan påstå at vg.no sine sider er vakre. Men de funker som bare fy, og vekker internasjonal interesse. Lesertallene i forhold til befolkningen er imponerende, og årsaken ligger blant annet i presentasjonsformen.

Nettavisenes suksess i Norge er interessant for alle analytikere og medieeiere som vet at internett er framtiden. Det er bare de unge studentene som foretrekker fortiden.

PS: Ville du gjerne lest intervjuet med disse studentene selv, for å se om de er så forstokket som jeg hevder? Dersom intervjuet med dem hadde ligget på nett og ikke på papir hadde vi lenket den opp. Da kunne du som leser kunne ettergått meg som kommentator og gjort deg opp din egen mening. Det er enda en fordel med nettet.

E24 er eid 40 prosent av VG og 60 prosent av Aftenposten.

Publisert:

Her kan du lese mer om