Har utredet kvikkleire for 46 mill. på fem år
NVE har brukt rundt 46 millioner kroner de siste fem årene på oversiktskartlegging av områder med kvikkleire, ifølge en fersk rapport.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har offentliggjort en rapport om statusen for arbeidet med å kartlegge fare for kvikkleireskred.
Arbeidet med rapporten ble satt i gang i januar, etter et dramatisk skred i Ask i Gjerdrum. Rapporten er intern, men offentliggjøres fordi dette har stor offentlig interesse for dette arbeidet.
– Rapporten er en intern gjennomgang, men NVE velger å legge denne lett tilgjengelig for offentligheten på grunn av den store interessen rundt saken, sier Brigt Samdal, som er direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Ifølge rapporten har NVE brukt 46 millioner kroner på oversiktskartlegging av områder med kvikkleire de siste fem årene.
En slik utredning av en kvikkleiresone koster i snitt 800.000 kroner, ifølge rapporten.
I de 11 årene fra 2010 til og med 2020 har NVE brukt 92 millioner på slik kartlegging, eller 8,4 millioner i året i snitt.
Koster å sikre
Det har en kostnad for utbyggere å sikre et kvikkleireområde. Det koster rundt seks millioner kroner å redusere skredfaren i et område, og rundt 15 millioner for å sikre at man kan bygge i et kvikkleireområde, ifølge NVE-rapporten.
Men det kan også få store kostnader hvis områder ikke er tilstrekkelig kartlagt eller sikret. Skredhendelser kan føre til store skader og forsikringsutbetalinger.
Ifølge rapporten har Finans Norge tidligere meldt om naturskadeerstatninger for rundt 900 millioner kroner etter skredet i Ask i Gjerdrum.
– Utfordrende
NVE mener det er behov for å trappe opp arbeidet med kartleggingen av kvikkleire. Men planleggingen av dette arbeidet er ifølge NVE utfordrende med de ressursene de har i dag.
«Oppgavene er mange, kompleksiteten i arbeidet er stor, vi er avhengig av eksterne, og geoteknisk kompetanse er etterspurt i alle NVE sine fagområder i Skred og Vassdragsavdelingen», skriver NVE i rapporten.
Det finnes 2.310 kvikkleiresoner i NVEs database, og rundt 1.000 av dem er i de tre høyeste risikoklassene og har høy faregrad.
Disse sonene bør ifølge NVE vurderes nærmere for en forenklet eller detaljert soneutredning som grunnlag for en eventuell sikring.
Ønsker tilskuddsordning
NVE-rapporten kommer med flere forslag for å sikre økt kartlegging og bedre oversikt over kvikkleiresoner:
- innføring av innmeldingsplikt til NVE etter grunnundersøkelser og fareutredninger
- klargjøring av regelverket for en eksisterende tilskuddsordning slik at den også kan omfatte farekartlegging av kvikkleire
- fri tilgang til sjøbunnsdata ned til -30 meters dyp