Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU
Høyesterett har tillatt Nei til EU å reise sak om EUs tredje energimarkedspakke i den såkalte Acer-saken.
Høyesterett slår fast at domstolene i prinsippet kan prøve om Stortinget gikk fram i samsvar med Grunnloven da det ga sitt samtykke, opplyser retten.
Organisasjonen Nei til EU saksøkte staten fordi de mener at Stortingets Acer-vedtak bryter med grunnloven. Søksmålet ble avvist av Oslo tingrett oktober 2019, og av Borgarting lagmannsrett i mars 2020.
Kjernen i saken er et vedtak i Stortinget fra våren 2018 om samtykke til at Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. Nei til EU mener Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven.
Organisasjonen mener at Stortinget dermed overførte myndighet til EU-organet Acer, som skal koordinere utbyggingen av kraftnettet i Europa.
Den mener at dette er et så inngripende vedtak at det skulle ha vært truffet med tre fjerdedels flertall i Stortinget, i tråd med Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse.
Nei til EU anker Acer-saken til Høyesterett
– Historisk avgjørelse
Nei til EU er fornøyd med at søksmålet nå skal prøves for rettsapparatet. Ifølge organisasjonen skal saken nå tilbake til Oslo tingrett, som skal behandle spørsmålet om Stortinget har brutt Grunnloven.
– Dette er en historisk avgjørelse som gjør det mulig å håndheve Grunnlovens vern om norsk suverenitet, sier Nei til EUs leder Roy Pedersen i en pressemelding.
12 av dommerne i Høyesterett mente at Nei til EUs søksmål skulle fremmes, mens et mindretall på fem var uenige.
Mener vedtaket var innenfor Grunnloven
Staten ønsket at Høyesterett skulle avvise søksmålet.
– Det Høyesterett nå har avgjort er at Stortingets vedtak om tredje energimarkedspakke skal behandles i rettsapparatet. Jeg tar til etterretning at flertallet i Høyesterett har fastslått at denne typen stortingsvedtak må kunne prøves av domstolene, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) i en kommentar.
– Saken vil nå gå tilbake til Oslo tingrett. Der vil staten fastholde at stortingsvedtaket om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke fra mars 2018 var fullt ut i tråd med Grunnlovens krav.
Staten ved Utenriksdepartementet må dekke 1,99 millioner kroner i saksomkostninger til Nei til EU, ifølge Høyesterett.
