Regjeringen varsler lovendring for å trigge økt boligbygging

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier endringer i Plan- og bygningsloven vil påvirke både utbyggere og kommuner.

Kommunalminister Nikolai Astrup
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

– Problemet i dag er at boligbygging i nyregulerte områder tar for lang tid. Særlig i større byer som Oslo har vi fått en boligmangel som bidrar til et kraftig prispress, sier Astrup til E24.

De foreslåtte lovendringene etablerer et nytt finansieringssystem for parker, veier, vann og avløp, og annen infrastruktur som må på plass i nye boligområder.

Forslaget sendes straks ut på høring, opplyser Kommunaldepartementet.

– Disse endringene vil ikke løse alle problemene, men vil gi klare incentiver til å bygge flere boliger og få fortgang i byggeprosessene, sier statsråden.

Hverken Obos eller Selvaag Bolig var kjent med lovendringene regjeringen har pønsket ut da E24 tok kontakt onsdag.

Les også

Ferske boligeiere forbereder seg på rentehopp: – Kommer ikke som en bombe

– Utbyggere kvier seg

– Dette er gode nyheter, sier administrerende direktør Sverre Molvik i Selvaag.

Når boliger skal bygges i nye områder, er det mye annet som også må på plass. Derfor må utbyggere alltid jobbe tett med kommunene om nødvendig infrastruktur. Det går ikke alltid knirkefritt.

Dagens system gjør prosessen uforutsigbar, ifølge kommunalministeren – både rundt hvem som skal gjøre hva, når det skal skje, og ikke minst hvordan regningen fordeles.

– I dag er det slik at utbyggere som går tidlig inn i et område, må være med å bekoste store deler av infrastrukturen selv, mens de som kommer etter slipper å betale. Det gir et dårlig incentiv: Da kvier utbyggere seg for å gå inn i nye områder, sier Astrup.

Det har dessuten oppstått konflikter mellom utbyggere og kommuner rundt hvor mye infrastruktur-behov som egentlig utløses av boligbyggingen, og som boligbyggere må være med å betale for.

Les også

Regjeringens lov møter motstand: Frykter pengesluk for tusener av bedrifter

Nye kvadratmetersatser

De foreslåtte lovendringene skal gi både kommuner og utbyggere tydeligere kjøreregler å forholde seg til, ifølge regjeringen.

Helt konkret vil endringene gi kommuner adgang til å bruke en såkalt områdemodell når de vedtar reguleringsplanen.

Modellen vil blant annet sette konkrete rammer for hva slags infrastrukturbehov kommunene kan kreve at utbyggere bidrar til, kontra behov som ikke utløses av selve prosjektet og som kommunene derfor må fikse på egen hånd, opplyser Astrup. Han sier kommunene for eksempel ikke får ta seg betalt for sosial infrastruktur som skoler og barnehager.

Utover tydeligere ansvarsfordeling skal utbyggere også få beregnet sin del av kostnadene i form av kvadratmetersatser på et tidlig stadium, før selve byggingen starter, opplyser statsråden.

– Dermed blir det full åpenhet om hva utbyggerens finansielle bidrag til infrastruktur skal være, sier Astrup.

Les også

Regjeringens buffer-retrett kan gi boligbrems: – Ble litt av en bombe

Vil ikke tvinge noen

Selv om modellen gjøres tilgjengelig via en lovendring, får kommunene selv velge om de skal bruke den – eller gjøre ting på «gamlemåten».

– Det blir ikke noe tvang, men vi ser at både utbyggere og kommuner har etterspurt større forutsigbarhet i prosessene. Jeg tror derfor dette vil bli godt mottatt, sier Astrup.

– Hvorfor vil ikke pålegge kommunene å ta disse grepene for å klargjøre kostnadsfordelingen?

– Fordi det er stor forskjell på ulike steder av landet. Behovet for å bruke en slik finansieringsmodell vil være klart størst i byene.

– Men hva hvis kommunene bare dropper å bruke den?

– Mitt inntrykk er at dagens modell ikke har gitt resultatene som også kommunene ønsker seg. De ønsker jo å tilrettelegge for økt boligbygging, og vi mener det nye systemet vil bidra til det.

– Dere vil friste boligbyggere inn i nye områder. Vil det nye systemet gi dem lavere regning, eller bare bedre informasjon om kostnader de uansett får?

– Jeg tror det vil føre til begge deler: Både større forutsigbarhet for utbyggere tidlig i prosessen, og en riktigere kostnadsfordeling, sier Astrup.

Les også

Skjerper kravene til boligselgere i ny forskrift

– Kan virke disiplinerende

– Strammer dere først og fremst inn hva kommunene kan kreve?

– Nei, først og fremst gir dette langt større åpenhet om kostnadsfordelingen og større forutsigbarhet for alle parter. Men modellen setter også tydeligere rammer for hva kommunene kan ta betalt for. Jeg tror det kan virke disiplinerende, sier Astrup.

Han viser til at kommuner i noen tilfeller har krevd at utbyggere er med på spleiselaget for infrastrukturbehov som ikke er utløst av det konkrete byggeprosjektet.

Selvaag-dommen er skoleeksempelet på ubalansen i dagens system, sier Selvaag Boligsjef Sverre Molvik.

– I den saken påla kommunen oss å lage en natursti som lå langt utenfor prosjektet. Vi mener det var urimelig å kreve det, sier han.

Selvaag fikk også rett i rettstvisten som fulgte, som gikk helt til Høyesterett.

– Kommunene må gjøre sin del

Dommerne fastslo at kommunen ikke kunne kreve at utbyggeren tok regningen for infrastrukturbehov som ikke er trigget av selve boligprosjektet.

Molvik sier de fleste prosjekter ikke bremses av slike konflikter, men at uklarhet rundt fordelingen av både arbeid og kostnader mellom utbyggere og kommuner har vært et problem.

Boligutbygging er et puslespill hvor det er avgjørende at brikkene legges i rett rekkefølge, fremholder han:

– Det er viktig at kommunene gjør sin del av jobben, og at de gjør det kjapt nok. Det skjer ikke alltid, og da blir vi sittende og vente – for eksempel på at vann og avløp kommer på plass.

– Forutsigbarhet er helt avgjørende i byggeprosesser. Hvis regjeringen nå får endret loven på en måte som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom kommune og utbyggere og fører til at infrastruktur kommer på plass tidsnok, vil det være veldig bra.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Bolig
  2. Utbygging
  3. Boligmarkedet
  4. Nikolai Astrup

Flere artikler

  1. Advarer mot boliglån-løsning: – Viktig at vi beskytter nettopp de unge

  2. Erna på frierferd i distriktene: Lover rett til å jobbe hvor du vil

  3. Oslo kommune i dialog med «flere aktører» om å starte boligselskap

  4. Einar (70) har en drøm: Å skape Tromsøs nye bydel til over 10 milliarder kroner

  5. Betalt innhold

    Åtte hyttenaboer til rettssak mot Dr. Holms