Norwegian presenterer oppdaterte planer: Vil legge ned langdistanse og fokusere på Norden

Norwegian vil nå ta enda kraftigere grep for å redde selskapet. Langdistanseflyene skal bort, mer kapital hentes inn og gjelden kuttes enda mer. I tillegg har de nok en gang bedt staten om hjelp.

Norwegian-ledelsen har lenge snakket om at langdistanseflåten skulle krympes betraktelig.

Nå går de enda lenger og skroter det som en gang var Bjørn Kjos’ drøm om et globalt lavprisherredømme.

– Innenriksreiser i Norge og flyginger mellom vårt nordiske hjemmemarked og resten av Europa har alltid vært selve ryggraden i Norwegians rutenett, og det er dette som også danner grunnlaget for hvordan Norwegian skal se ut fremover, sier konsernsjef i Norwegian, Jacob Schram, i en uttalelse.

Coronapandemien har rammet hele luftfarten hardt og brutalt.

For flyselskapet Norwegian førte pandemien og bråstansen i trafikken til at selskapet var kort tid unna konkurs i fjor vår. Selskapet fikk etter hvert på plass en redningspakke, men dette var ikke nok.

Utover sommeren og høsten jobbet selskapet med en ny redningspakke. Etter at den norske staten sa nei til å bidra søkte selskapet konkursbeskyttelse i både Irland og Norge.

Torsdag legger selskapet frem en oppdatert plan – en plan som ifølge selskapet skaper et rammeverk som «potensielt kan gjøre det mulig for selskapet å forlate» den irske konkursbeskyttelsen innen utgangen av mars.

Planen legges frem en uke før Norwegian skal inn til sin tredje høring i den irske domstolen High Court der examinership-saken føres.

Kutter ut langdistanse og halverer kortdistanse

Hovedpunktene i planen til styret i selskapet er:

• Å redusere gjelden ned til 20 milliarder kroner
• Hente mellom 4 og 5 milliarder i frisk kapital
• Sitte med mellom 4 og 5 milliarder i kontanter etter restruktureringen
• Droppe langdistansesatsingen og satse på ruter i Norden og Europa
• Redusere kortdistanseflåten ned til maksimalt 50 fly av typen Boeing 737
• Å levere et positivt brutto driftsresultat (EBITDA) i 2021 etter restruktureringen, basert på nåværende prognoser om pandemien og flytrafikken

Punktet om å droppe langdistanse betyr at Norwegian nå planlegger å kvitte seg med de 35 gjenværende langdistanseflyene av typen Boeing 787 Dreamliner. Selskapet eier 11 stykk og leaser resten.

«Under de rådende forholdene er ikke en langdistanseoperasjon bærekraftig for Norwegian og denne driften vil derfor ikke fortsette», skriver selskapet.

En reduksjon til 50 kortdistansefly er i realiteten en dobling av det flåtekuttet som Norwegian presenterte i april i fjor.

Selskapet skisserte da en reduksjon der de skulle gå fra en opprinnelig plan på 168 fly i 2020, før coronakrisen, til mellom 110 til 120 fly etter krisen. Trekker man langdistanseflyene ut av de tallene, ville selskapet hatt rundt 100 kortdistansefly.

Nå er det altså maksimalt snakk om 50.

– Det er jo trist

– Dette er gode nyheter. Norwegian gjør helt rett i å droppe langdistanse nå, det blir et altfor usikkert segment fremover, sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs til E24, og fortsetter:

– Norwegian tilrettelegger med dette for at de norske politikerne ikke vil ha noen problemer med å gjøre en støttepakke stor nok, med tanke på den kompensasjonspakken som sannsynligvis kommer. Med et tydelig fokus på Norge og Norden treffer de en innertier hos politikerne, og det kan gi en betydelig oppside.

Også flyekspert Christian Kamhaug tror det er riktig å «gå tilbake til røttene og satse på nordisk og innenriks».

– Det er jo trist, for det var en tøff satsing, sier Kamhaug til E24.

– Så får vi se om de klarer å bygge seg opp igjen når de har skrumpet ned til en mer håndterbar størrelse.

Kamhaug mener de vil få et mye mer bærekraftig selskap når de blir kvitt mye av gjelden, for han mener de kommer til å tjene penger igjen etter hvert. Men han tror ikke staten vil gå inn på eiersiden.

– Det skjer ikke! Kanskje vil staten bidra med noen lånegarantier, men så lenge vi har en konservativ regjering, har jeg ikke noe tro på at de vil kjøpe seg inn i et selskap som driver i det kommersielle markedet.

Vil fylle på kassen

I sin første redningspakke som ble vedtatt i mai var det reduksjon av gjeld og tilgang på de statlige lånegarantiene på tre milliarder kroner som var i fokus.

Selskapet hentet inn 400 millioner kroner i frisk kapital i en emisjon, noe som ikke var i nærheten av nok til å holde selskapet gående gjennom hele krisen.

Utover høsten signaliserte ledelsen at man måtte få inn flere milliarder med frisk kapital.

Etter at selskapet søkte konkursbeskyttelse i Irland varslet man i desember om at man ønsket å hente inn inntil fire milliarder kroner. Nå sier selskapet at de vil hente mellom fire og fem milliarder.

Dette skal skje gjennom en emisjon der dagens aksjonærer får tilbud om å bli med, en rettet emisjon mot utvalgte investorer og en utstedelse av hybridkapital.

Hybridkapital er en mellomting mellom en vanlig emisjon og et lån, og har blitt benyttet av blant andre SAS i deres corona-krisepakke.

Ifølge Norwegian har de allerede mottatt «skriftlig interesse» fra investorer som potensielt kan bidra med kapital i den rettede emisjonen, uten å spesifisere hva slags investorer dette er.

De eksisterende investorene vil bli sittende igjen med rundt fem prosent av eierskapet i Norwegian etter restruktureringen, ifølge selskapet selv.

Dermed blir de vannet ut nok en gang, ettersom aksjonærene som satt i selskapet før den første restruktureringen i fjor vår også fikk eierandelene sin kraftig redusert.

Aksjonærene får samtidig mulighet til å bidra med inntil 400 millioner i kapital.

Kreditorene som er rammet er ventet å sitte igjen med 25 prosent av selskapet, mens nye investorer vil bli sittende med rundt 70 prosent.

I dialog med staten – igjen

Etter at Norwegian i fjor høst ba den norske staten om hjelp ble konklusjonen at staten takket nei. Den beskjeden beskrev konsernsjef Jacob Schram som «en knyttneve i magen».

Regjeringen mente blant annet at risikoen og gjelden var for høy. Nå har tonen plutselig endret seg:

«Selskapet har nylig gjenopptatt en dialog med den norske regjeringen om mulig statlig deltagelse basert på den nåværende forretningsplanen», skriver Norwegian.

Norwegian-ledelsen hadde 8. januar et møte med både Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Den 10. januar kom den nye søknaden om hjelp, ifølge departementet.

Nøyaktig hva Norwegian har søkt om kommer ikke frem. E24 kunne i november fortelle at Norwegian søkte staten om fire til fem milliarder i statlig hjelp i forrige søknad.

Næringsminister Iselin Nybø sier i en uttalelse til E24 at Norwegian er inne i en «viktig restruktureringsprosess» og at departementet og deres rådgivere nå vurderer søknaden:

– Det Norwegian nå skisserer er noe annet enn den forespørselen vi vurderte i november i fjor. Vi er nå i gang med en grundig vurdering av denne nye henvendelsen, sier Nybø.

– Dersom Norwegian gjennom dette kan komme ut som et finansielt styrket og sunt drevet selskap, vil det være positivt for norsk luftfart, for de ansatte og for passasjerene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide, i en uttalelse til E24.

Næringsministeren sier at de er kjent med tidsfristene Norwegian må forholde seg til i restruktureringen og at de «vil jobbe så raskt som det er forsvarlig» med regjeringens vurdering.

Begge statsrådene peker på at den norske staten har stilt med en rekke krisetiltak for å hjelpe hele luftfarten, blant annet den statlige lånegarantiordningen, støtte til rutekjøp, avgiftslettelser og annet.