Hans hjemkommune vil ha arveavgift like stor som det Norge fikk inn totalt

Arveavgiften etter Danmarks rikeste mann kom opp i 5,8 milliarder kroner, tre ganger så mye som den norske stat fikk inn i arveavgift totalt i 2013. Nå krangler stat og kommune om hvem som skal ha hva.

MYE PENGER: Gentofte kommune går til sak for å få sin tredjedel av arveavgiftene etter Arnold Mærsk Mc-Kinney Møller (t.h.), tidligere landets rikeste mann, som døde i 2012. Her er Møller i januar 2005, sammen med daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen og hans kone Anne-Mette Rasmussen. Bildet er fra åpningen av operahuset i København, et hus til 2,5 milliarder danske kroner som A.P. Møller-fondet skjenket staten som gave,

Foto: Morten Langkilde, AP
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Redermagnaten Arnold Mærsk Mc-Kinney Møller skaper bølger, fem år etter sin død.

Møller var Danmarks rikeste mann og medeier av A.P. Møller-Mærsk fra 1940, og drev selskapet fra farens død i 1965 til 1993, ifølge Store Norske Leksikon.

Konglomeratet driver blant annet verdens største containerfraktselskap, Mærsk Line, og er aktive innen oljevirksomhet og havnedrift.

Møller døde i april 2012, men det er fremdeles strid om arveoppgjøret, og ikke minst arveavgiften.

Les mer: Arveavgiften er borte, men ikke helt fritt frem

Boet etter Møller skulle betale 4,6 milliarder danske kroner i avgifter, og hovedregelen er at avdødes hjemkommune skal få en tredjedel og staten to tredjedeler. Det tilsvarer 5,8 milliarder i norsk valuta.

Dermed kunne Møllers hjemkommune Gentofte vente seg en klekkelig utbetaling på 1,5 milliarder kroner (1,9 milliarder norske).

Til sammenligning var de totale arveavgiftene i Norge 1,9 milliarder kroner i 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Den norske arveavgiften ble fjernet i 2014, men danskene betaler fortsatt arveavgift i form av dødsboskatt og boavgift.

Les også

Stortap for dansk gigant – halverer utbyttet og mister styreleder

For sent oppgjør

Men Gentofte kommune har ifølge skattevesenet vært for sen med å gjøre opp det kompliserte og tidkrevende dødsboet.

Dermed tilfaller alle pengene staten, ifølge skattevesenet.

En endring i skatteloven etter århundreskiftet sier at skattefordelingen mellom stat og kommune må gjøres opp innen 1. mai i det andre året etter dødsfallet.

Booppgjøret var ifølge kommunen levert innen fristen, men skatteetaten regner også med sin egen saksbehandlingstid, og den gikk i dette tilfellet ut over fristen 1. mai 2014.

STOR FORMUE: I tiår figurerte avdøde Mærsk Mc-Kinney Møller som Danmarks rikeste mann. Nå er det strid om fordelingene av milliardavgiftene fra boet, fem år etter hans død.

Foto: Møller – Mærsk A/S

– Dette er grotesk

– 1,5 milliarder er mye penger. Vi har selvsagt ikke budsjettert med dem, for vi bruker ikke penger som vi ikke har. Men vi gidder ikke vente lenger. Dette er grotesk, sier Hans Toft, Gentoftes ordfører gjennom 23 år, til danske TV 2.

– Skat (skatteetaten, journ.anm.) har fått et booppgjør og en selvangivelse før 1. mai. De har ikke spurt om mer, men først etter 1. mai har bokholderen registrert det i systemet, og det gjør at staten snapper alle pengene. De kan jo bare forsyne seg så mye de vil, når de selv bestemmer reglene, sier Toft.

Etter å ha gått gjennom en rekke tidligere skattesaker mener kommunen at den har blitt snytt, og derfor varsler Gentofte nå at kommunen går til sak mot skattevesenet.

Ifølge Politiken vil kommunen levere stevningen etter neste kommunestyremøte. Skattevesenet i Danmark vil ikke kommentere saken overfor avisen før stevningen er levert og er blitt offentlig.

Les også

Mærsk kjøper 130 containerskip

Fant flere saker

Kommunen avdekket at i 31 saker mellom 2007 og 2012 hadde skatteetaten tatt imot booppgjøret og ferdigbehandlet saken før fristen, men så hadde etaten foretatt selve inntastingen etter fristen.

Dermed gikk hele skattebeløpet gikk til staten, og kommunen ikke fikk sin tredjedel.

De andre sakene er riktignok langt mindre enn Møller-saken, og gjelder bare rundt 5 millioner kroner.

Det er disse sakene som nå skal opp i retten, men beløpet kan ifølge TV 2 økes til de 1,5 milliarder som kommunen mener den skulle hatt fra dødsboet etter Møller.

– Skat mener åpenbart at uansett hva loven sier, at Skat skal beslutte om en kommune skal ha del i dødsboskatten eller ei, fordi Skat selv velger når de vil avslutte saken. Det er totalt uakseptabelt, sa Hans Toft til avisen Politiken i fjor.

– Vi løser sakene så hurtig vi kan, svarte Preben Kristiansen i det danske skattevesenet til avisen den gang.

Les også

Kraftig resultatfall for Mærsk

Trenger ikke pengene

Holdningen utenfor Gentofte kommune, også blant politikerne, er at den rike kommunen ikke trenger pengene like mye som staten gjør, ifølge Berlingske Tidendes næringslivskommentator Jens Chr. Hansen.

Kommunen solgte i 2004 aksjer i elselskapet Nesa til Elsam, som senere ble en del av Dong Energy. Da tjente kommunen 3,5 milliarder kroner.

Gentofte fikk årlig mellom 130 og 150 millioner kroner i kommuneskatt fra Mærsk Mc-Kinney Møller, som også er begravet i kommunen, ifølge avisen.

Berlinske-kommentatoren peker også på at saken kan påvirke årets kommunevalg, i alle fall i Gentofte, og at de manglende 1,5 milliarder kronene kan føre til at kommunens konservative ordfører kan miste stemmer.

Den avdøde næringslivstoppen skjenket i 2005 Operahuset i København som gave til staten, via A.P. Møller-fondet som han var styreleder for.

Operahuset åpnet i januar 2005 og kostet 2,5 milliarder danske kroner. Bygningen var omstridt fordi Mærsk krevde at glassfronten mot havet skulle brytes opp med stålriller, noe som førte til at huset på folkemunne kalles «Brødristeren».

Her kan du lese mer om

  1. København
  2. Danmark
  3. Arv
  4. Skatteetaten
  5. Skatter og avgifter

Flere artikler

  1. Mærsk-sjefen: Herr Møller ville ha truffet samme beslutning

  2. Droppet børsnotering for franske fristelser

  3. Godkjenner milliardprosjekt i Nordsjøen

  4. Annonsørinnhold

  5. Singapore er verdens dyreste by

  6. Regnskapsslurv gir skatteetaten millioninntekter