Ukraina-krigen

Atomkraftekspert beroliger: - Ikke nødvendig med jodtabletter nå

– Det er designet som vil forhindre dette fra å være en så stor ulykke som Tsjernobyl, sier Norges siste reaktorsjef.

I natt ble Zaporizjzjai-anlegget angrepet av russerne.
  • Jonas Vikingstad (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

– Lytt i første rekke til myndigheter enn å kjøpe tabletter.

Dette sier Ole Christen Reistad til Aftenbladet/E24 i morgentimene fredag. Han var Norges siste reaktorsjef på atomreaktoren på Kjeller, som ble nedlagt i 2019.

Natt til fredag oppsto det en brann på Europas største kjernekraftverk, Zaporizjzjai Ukraina. Anlegget ble angrepet av russisk artilleri. Først etter et par timer ble det klart at det ikke var fare for radioaktive utslipp. Like etterpå kom beskjeden om at brannen var slukket.

– Jodtabletter mindre relevant nå

Ukraina er et land med flere atomreaktorer, og mange bekymrer seg nå for en alvorlig atomulykke.

Reistad mener likevel det er grunn til å ta det med ro.

– Vi bør følge myndighetenes råd. Dette er de forberedt på, slår han fast.

Ole Christen Reistad mener jodtabletter ikke er relevant for nordmenn nå.

De siste dagene har apotekene blitt tømt for jodtabletter. Dette er tilskudd man kan bli anbefalt å ta om en atomulykke skal være ute.

Dette er ikke nødvendig ved ulykker i Ukraina, mener Reistad.

– Det er et isotop med et par dagers levetid. Det betyr at jod i utgangspunktet er et virkemiddel for de som er i nærheten av ulykken, men vi er ikke nærme nok Ukraina, påpeker han.

– Jodtabletter er mindre relevant for oss nå. Men hadde det skjedd i våre nabo-områder bør man ha det, fortsetter Reistad.

Zaporizjzjai-anlegget er en såkalt trykkvannsreaktor. Det er en helt annen type enn hva Tsjernobyl-anlegget var. Dette anlegget ble bygget like før 90-tallet, og er en vanlig type atomreaktor.

– Dette er en av de nyere og større modellene. Den er sammenlignbar med vestlige anlegg, sier Reistad.

– Ikke et Tsjernobyl-scenario

Selve reaktoren, som produserer strøm, er godt beskyttet. Den er konstruert for å tåle et flykrasj, men ikke for krig. Derfor er det lagringen av oppbrukt brensel som er mest utsatt.

– Det er ikke sikret på samme måte som reaktoren. For å trygt oppbevare og kjøle slik brensel trenger man strøm og vann. Hvis man kutter strømmen eller vanntilførselen kan det ha potensiale for utslipp, mens selve reaktoren er godt beskyttet, sier han.

Hva er worst-case scenario?

– Jeg vil være ganske nøktern her. Hvis vannet forsvinner blir det varmt. Hvis det blir varmt smelter det og slipper ut radioaktivitet. Da spørs det hvilket løft dette får. I Tsjernobyl brant det i ti dager ut i åpen luft. Det er vanskelig å se for seg her, fastslår Reistad.

Nettopp fordi dette anlegget er nyere og mindre problematisk enn Tsjernobyl er det designet på en helt annen måte.

– Det er designet som vil forhindre dette fra å være en så stor ulykke som Tsjernobyl, mener han.

Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet. Selv om også han er bekymret for situasjonen i Ukraina, forsøker også han å berolige.

– Det som er heldig med dette anlegget er at det ikke er i drift akkurat nå. Det betyr at nedsmeltingsrisikoen er mindre enn om den hadde vært i drift. Hvis den mister strøm og vann vil risikoen være der, men den er mye mindre enn om den hadde vært i drift, mener han.

– Dette er ikke et Tsjernobyl-scenario, legger han til.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener det kan være store konsekvenser for ukrainere om Putin angriper energiinfrastrukturen.

– Kan skje igjen

Likevel advarer nå Gulowsen om hvilke følger dette kan ha for krigen. Den kan nå bli langt styggere enn først antatt.

– Ukraineres energiforsyning kan bli kraftig rammet. Vi har allerede en energikrise i Europa. Det blir ikke bedre av at man tar ut store atomkraftverk, sier han.

Og legger til:

– Det at Putins krig nå går løs på energiinfrastrukturen kan gjøre krigen enda værre enn den ville blitt.

– De største humanitære konsekvensene av angrep på slike anlegg i Ukraina er altså strømtilførselen for ukrainere?

– Hvis det er anlegg i drift, kan det bli alvorlige ulykker som ligner Tsjernobyl. Men det forutsetter at man mister kontrollen på anleggene. Det er ikke så lett å holde kontrollen om man bombes, mener Gulowsen.

– En krig i Norge er det tydelig at vi ikke bør være bekymret for. Men er en atomulykke noe vi reelt bør være bekymret for?

– Vi har opplevd konsekvenser av slike ulykker før. De var alvorlige. Det kan skje igjen. Konsekvensene er at man må holde seg inne om det kommer en støvsky, avslutter han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ukraina-krigen
  2. Tsjernobyl
  3. Ukraina
  4. Apotek
  5. Strøm

Flere artikler

  1. Strid om kjernekraft i Norge: - Finnes ingen tryggere energiform

  2. Stor uro etter meldinger om at russiske soldater har tatt kontroll over Tsjernobyl

  3. Atomkraftdebatt skyller over Europa under Putins krig

  4. Tror EU-planer kan gi dyr strøm lenge: – Dette kommer til å bli vondt

  5. Kritisk til energimelding: – En plan for klimakatastrofe