Norad etterlyser investeringer i u-land: – For mye feighet i norsk næringsliv

Norad-sjef Bård Vegar Solhjell tror mange i næringslivet har et gammeldags bilde av Afrika. – Det er enorme muligheter for å tjene penger, sier han.

– Mange i norsk næringsliv fremstår for skeptiske overfor utviklingsland. Det er en avers mot risikoen. Men jeg har lyst til å utfordre næringslivet til å tenke annerledes, sier Bård Vegar Solhjell.

Den tidligere SV-politikeren er leder for Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid. Norad forvaltet i 2020 nesten halvparten av de 39,5 milliarder kronene Norge bidro med til utviklingssamarbeid.

Ifølge tidligere analyser fra FN er det et udekket finansieringsgap på 2500 milliarder dollar i året, til lav- og mellominntektsland, dersom verden skal nå bærekraftsmålene.

Nye beregninger viser at dette spriket har økt med ytterligere 700 milliarder dollar gjennom pandemien, ifølge Norad.

Etterlyser 1300 milliarder dollar

All verdens bistand ligger på 161 milliarder dollar i året, så det er på langt nær nok.

Av de 3200 milliardene dollar som trengs for å nå bærekraftsmålene, viser FNs beregninger at minst 1300 milliarder er innenfor områder der det er naturlig med investeringer fra privat sektor.

Det er unektelig svimlende store tall. Men samtidig er det «bare» ett oljefond, sier Bård Vegar Solhjell.

– 1300 milliarder dollar utgjør omtrent en halv prosent av hva som er tilgjengelig i internasjonale kapitalmarkeder. Om en ørliten del av investeringene i vestlige land dreies mot de fattigste landene, kan vi gjøre ufattelige fremskritt på utdanning, helse, energi og mat.

Problemstillingen er gjeldende også i Norge. Omtrent tre prosent av alle utenlandske direkteinvesteringer går til utviklingsland.

– Vi har noen lokomotiver med tung internasjonal tilstedeværelse, som Scatec og Yara, men generelt er det for mye feighet, sier Solhjell.

– Enorme muligheter for å tjene penger

Norad-sjefen ønsker nå å utfordre næringslivet til å tenke annerledes om investeringer i u-land.

– Jeg tror mange har et gammeldags bilde av Afrika. Sannheten er at det er et kontinent med høy vekst og mange fungerende markeder. Det er ventet at energibruken vil dobles innen 2040. Mange norske selskaper kan ha sitt største marked i Afrika om noen tiår.

Solhjell mener selskapene må slutte å tro at Afrika skal bli et vestlig marked før de begynner å investere.

– Det blir et marked fordi noen investerer, og de som går inn først, har størst muligheter. Det er en risiko å investere i utviklingsland, men det er også enorme muligheter for å tjene penger.

Tilbyr risikoavlastning

I tillegg til å utfordre næringslivet til å tenke nytt, vil Bård Vegar Solhjell invitere selskaper til å ta kontakt om risikoavlastning og andre virkemidler.

– Vi kan bruke penger på å avlaste risiko, enten den er opplevd eller reell, sier han.

I en fersk rapport, med tittel «Hvordan kan bistanden mobilisere private investeringer til utviklingsland for å nå bærekraftsmålene?» foreslår Norad å ta i bruk flere instrumenter for såkalt blandet finansiering, der bistandsmidler kan bidra med risikoavlastning for å få opp investeringene.

Solhjell viser til flere fornybarinvesteringer i Afrika, blant annet i et de har gående i Ghana.

– Der har vårt bidrag utløst en investering som er 25 ganger så stor. Sammen med et modig næringsliv kan vi få mye til å skje.

Kaldt vann i blodet

Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, deltok fredag forrige uke på et Norad-webinar i forbindelse med fremleggelse av den ferske rapporten.

Der la hun frem et poeng som var som å helle kaldt vann i blodet, ifølge hennes egne ord.

– Rapporten tar utgangspunkt i at det trengs kapital for å nå bærekraftsmålene. Jeg er samtidig overbevist om at til en viss grad trenger vi å nå bærekraftsmål for å mobilisere kapital.

At privat kapital i liten grad trekkes til utviklingsland, handler ikke bare om økonomisk risiko, sier professoren, men også om institusjonell risiko, om korrupsjon og andre «ESG-forhold».

Ikke enig om feighet i næringslivet

Derfor sier ikke Karen Helene Ulltveit-Moe seg enig med Solhjell om at de manglende investeringene handler om feighet og risikoavers.

– Med dagens lover og regler mener jeg det er helt rasjonelt å være forsiktig. Å investere i regimer som gjør det vanskelig å drive på måter som anses for etisk riktig, kan ha alvorlige omdømmekonsekvenser, sier hun til E24.

UiO-professoren mener at offentlige bistandsinsitutsjoner kan spille en rolle når det kommer til å ta ned denne risikoen.

– Det vil være veldig utslagsgivende. Eksempelvis at bistandsmyndighetene utvikler visse former for sertifiseringsordninger.