Analytiker: Streng regulering for forbrukslånsbankene vil drive frem flere sammenslåinger

Monobank og Brabanks fusjon markerer muligens starten på en tid for konsolidering og svakere konkurranse i bransjen. Det er i stor grad drevet av norske myndigheters strenge regulering, mener analytiker. 

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:

Fredag morgen ble det klart at de norske forbrukslånsbankene Monobank og Brabank slår seg sammen.

Monobanks kapitalbase vil styrkes med 320 til 350 millioner kroner fra den eksisterende kapitalbasen til Brabank. Samtidig vil Per Braathens selskap Braganza bistå med 100 millioner kroner i frisk kapital.

Dette vil styrke bankens posisjon betydelig i det norske markedet, ettersom myndighetene stadig strammer inn reguleringene for bransjen. Fredag fikk Monobank også midlertidig vedtak fra Finanstilsynet om en økning i kjernekapitalkravet på 6,3 prosent, til 18,3 prosent.

Administrerende direktør i Monobank, Bent Gjendem, påpeker også overfor E24 at dette er første steg i retning av en konsolidering av bransjen, som han tror er nødvendig.

Les også

Monobank og Brabank slår seg sammen

– Vi deler det synet med Monobank i veldig stor grad, og den største driveren her er kanskje den norske reguleringen, sier analytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets, som følger forbrukslånsbankene tett, til E24.

Han mener det norske regelverket, som er strengt sammenlignet med hos nabolandene våre, kan føre til at konsolideringen tar form av at utenlandske aktører trekker inn i Norge. I så fall risikerer man at norske forbrukslån eies av banker som ikke er norske.

Weidel mener dette er en utilsiktet konsekvens av det norsk regelverket.

Konkurransen kan avta

– Myndighetene har tenkt at de skal begrense volumveksten innenfor forbrukslån. Dette er jo forståelig sett fra myndighetenes side. Men de norske bankene har vokst fordi de har vært kostnadseffektive, og delvis tilbudt kundene et billigere produkt enn det som var alternativet før, sier Weidel.

Han påpeker at konkurransen både har vært både høy og tiltagende i Norge de siste årene. De stadig økende kapitalkravene setter imidlertid begrensninger på hvor mye vekst bankene kan ha – spesielt de små.

Les også

Unge lever på forbrukslån: Foreldre frykter barnas økonomiske fremtid

– Jeg vil tro at vi vil se flere slike løsninger som i dag, og det vil, alt annet likt, senke konkurranse, sier Weidel.

Samtidig er det vanskelig for norske banker å konkurrere i det nordiske markedet når eksempelvis svenskene har nær halvparten så høyt kapitalkrav som her hjemme.

Da er det heller ikke så rart at norske banker søker sammen for å stå sterkere i denne konkurransen.

– Norske forbrukslånsbanker gjør det rent operasjonelt veldig bra, og at de er både flinkere og mer kostnadseffektive enn de svenske. Da er det også naturlig at de tilpasser seg og danner større enheter, sier Weidel.

Kapitalkravet bidrar

Han trekker også frem en økende sannsynlighet for at utenlandske aktører kan komme inn i bildet.

– Det kan være en løsning for norske banker å fusjonere med svenske for å få bedre inntjening, skala på kostnadene og møte de høye kapitalkravene, sier Weidel.

Det gjenstår det å se om de svenske og andre utenlandske bankene velger å øke volumet i Norge. I så fall vil konkurransen fremdeles være tøff, mener analytikeren.

– Foreløpig er konkurransebildet litt uavklart.

Weidel er imidlertid skeptisk til en eventuell utvikling med utenlandske aktører i Norge. Om de fusjonerer med norske banker, må de riktig nok forholde seg til norske reguleringer. Men de vil ha langt mer kapital og størrelse i ryggen, og slik bidra til konsolidering.

Les også

Mathias (26) ble utsatt for ID-tyveri: Tok opp 1,2 mill. i forbrukslån på én uke

– Jeg stiller meg spørsmålet om det er ønskelig for norske myndigheter at det er svenske banker som eier de norske forbrukslånene, sier han.

– Det er en utilsiktet konsekvens av regelverket nå. Gjeldsregisteret har vært et godt steg for å begrense volumvekst, men kanskje skulle man hatt andre typer reguleringer enn kapitalkrav, sier Weidel.

Ballen ruller

Analytikeren kan tenke seg hvilke norske banker som er sannsynlig at kan bli de neste til å slå seg sammen, men vil foreløpig ikke avsløre dette overfor mediene.

Han mener uansett at ballen sannsynligvis har begynt å rulle. Litt.

– Det er i hvert fall naturlig å tenke seg at trenden vil fortsette. Bank er jo treg materie, så ting tar tid, men ballen ruller nok sakte, sier han.

Nylig fikk Bank Norwegian et rent kjernekapitalkrav på 18,9 prosent. Siden dette er en så stor aktør i markedet, tilsier logikken at de mindre bankene etter hvert vil få enda høyere krav.

Det vil etter all sannsynlighet hvertfall ikke bidra til mindre grad av konsolidering.

Her kan du lese mer om