Slik blir regjeringens strømstøtte

Regjeringen vil hjelpe næringslivet med strømregningen. En dårlig idé, mener økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Næringsminister Jan Christian Vestre holdt pressekonferanse om strømtiltak for næringslivet fredag.
Publisert: Publisert:

– Den grunnleggende tanken er at det er bedriftenes oppgave å håndtere variasjoner i kostnader og i priser. Det mener også vi. Når vi her har sagt at en strømstøtteordning er riktig er det fordi kostnadsøkningen her er så abnorm, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til E24.

Regjeringen la fredag frem en pakke med strømtiltak til næringslivet på tre milliarder kroner som skal kunne omfatte 20.000 bedrifter.

Les også

SV til E24: – Usikker på om vi vil støtte ordningen

Dørum anslår at omtrent 1 av ti bedrifter kommer inn under ordningen.

– Hva betyr det for hvor effektiv ordningen er?

– For veldig mange bedrifter er mangedoblingen av strømregningen svært ubehagelig, og vil i utgangspunktet svekke bunnlinjen.

– Men vi tror likevel at brorparten av bedriftene vil håndtere dette, blant annet fordi de kan øke sine priser. Og jo mindre penger de bruker på strøm jo lettere er det å håndtere dette, sier han.

Dette er tiltakene fra regjeringen

For å være kvalifisert til å kunne få støtte må bedriftens strømkostnader være på minst tre prosent av omsetningen. Det er basert på bedriftenes strømkostnader og omsetning i første halvår.

Støtten er delt opp i to trinn:

  • Bedriftene kan få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime hvis de gjennomfører en kartlegging av sin energibruk.
  • Hvis bedriften også gjennomfører enøktiltak kan den søke om å få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. Bedriften kan få støtte for inntil halvparten av investeringen i energisparing.
Les også

Industritopp glad for kortsiktig strømhjelp: – Den store bekymringen er 2023

Ifølge næringsminister Jan Christian Vestre skal ordningen, administrert av Enova, hjelpe bedriftene som sliter med å betale strømregningen og bidra til en raskere energiomstilling.

Derfor er tiltakene knyttet til enøktiltak, altså energisparing.

Ifølge Dørum skal også den delen av strømstøtten som krever at bedriften gjennomfører enøktiltak utbetales før bedriftene har gjennomført tiltakene.

Les også

Strøm-Larsen slakter strømstøtten

Det er et makstak på hvor mye støtte en bedrift kan få. Dette er på 3,5 millioner kroner og gjelder uavhengig av om bedriften er i støttetrinn 1 eller 2.

Ifølge Dørum er makstaket på 3,5 millioner satt for at ordningen, medregnet enøktiltak, skal holde seg innenfor EUs bestemmelser.

Regjeringen sier at målet er at «en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak».

Vil garantere for strømlån

I tiltakspakken ligger det også en lånegarantiordning, som skal vare til neste vår og forvaltes av statlige Eksfin.

Den innebærer at staten garanterer for nye strømlån gitt fra banker til bedrifter, altså tar staten risikoen.

Hensikten er å hjelpe de bedriftene som har for lite penger til å betale regningene på grunn av de høye strømprisene.

Staten vil garantere for 90 prosent av beløpet og makstaket er satt til 50 millioner kroner per bedrift.

Les også

NHO roser strømtiltak: – Hjelper noen av de mest utsatte bedriftene

Regjeringen vil også endre skattereglene slik at det blir gunstigere å tilby fastprisavtaler.

Finansdepartementet har foreslått at strømleverandørene skal kunne tilby fastprisavtaler til forbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene.

Det skal i tillegg tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

Mener støtte er en dårlig idé

– Jeg tenker at det var fint at det ikke var mer. Dette var mer enn nok, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Ulltveit-Moe sier det er en dårlig idé at staten skal gå inn å gi støtte til bedrifter fordi kostnadene har økt.

– Kostnadene vil jo gå opp og ned. Noen ganger går det veldig mye opp og ned, men når man er i det private næringslivet så tar man risiko.

– Det kan ikke være slik at det er staten som skal ta nedsiden for enhver bedriftseier. Man får oppsiden, men man må også ta nedsiden.

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo

Regjeringen vil nekte bedrifter som får støtte å ta utbytte i 2023. Ulltveit-Moe har liten tro på begrensningen.

– Det er bare tull. Det kan man lett omgå. Det er bare å vente et år, sier hun.

Dørum svarer følgende på spørsmål om at utbyttene kan betales ut i 2024 istedenfor:

– NHO er ikke for restriksjoner på utbytte. Men vi ser at i en ordning som denne hvor bedrifter som mottar støtte likevel vil kunne gå i pluss, ikke bør betale ut utbytte. For hvis du har råd til å betale utbytte så har du kanskje råd til å betale andre regninger også. Derfor har vi godtatt at det i denne ordningen legges restriksjoner på utbytte.

Han sier at utbytterestriksjoner «samtidig har en klar kostnad for bedriftene, fordi utbytte kan være nødvendig for å betale lønn til eier og eiers skatt».

– Så er det rett at utbyttet som ikke betales det ene året kan bli utbetalt i senere år, hvis det for øvrig er grunnlag for det.

En gjennomgang E24 gjort av støtteordningene under pandemien viste at halvparten av bedriftene som hadde fått coronastøtte, gjorde det bedre i 2020 enn året før.

Gjennomgangen viste også at bedrifter tok ut mer utbytte enn året før og at flere kunne betalt tilbake støtten uten å gå i underskudd.

Publisert:
Gå til e24.no