Ser enormt potensial for strømsparing: Etterlyser tydelige grep fra regjeringen

Entra skal redusere strømforbruket i sine bygg med 70 prosent innen 2030. Samtidig etterlyser bærekraftsdirektøren i selskapet Schneider klarere planer for hvordan regjeringen skal nå sitt vedtatte mål om kutt i strømforbruket i norske bygg.

Leder Pål Oroszko for Entras tekniske fagteam forteller at Entra har redusert energiforbruket i sine bygg med 40 prosent siden 2011, og har store ambisjoner for ytterligere kutt i de neste årene.
Publisert: Publisert:

På Tullinløkka i Oslo har eiendomsutvikler Entra rehabilitert bygården i Kristian Augusts gate 13. Bygget, som ble oppført på 1950-tallet, gjenbruker materialer hentet fra andre steder, deriblant regjeringskvartalet.

Bygget har også et avansert styringssystem - temperaturen og luften styres fra et dashboard - der forbruket av energi for hvert enkelt rom eller hele bygget kan ses. Dette sørger for at det til enhver tid er færrest mulig «energityver» i bygget.

Her leier Spaces, som tilbyr utlån av kontorer.

Pål Oroszko, som er leder av Entras tekniske fagteam, sier selskapet er svært bevisst på at byggene det drifter skal være «gode i drift».

Les på E24+

Strømregningen i høst ble som i fjor

– Entra er en eiendomsaktør som er med på å utvikle, bygge og drifte. Så vi er med i hele byggets livsløp, og derfor vet vi at gevinsten med å bygge gode bygg som også er gode i drift, det gir noe. Både til oss, til leietakerne, men også fellesskapet i Norge i form av redusert energibruk, sier Oroszko.

Det Entra har gjort, er både å rehabilitere bygget slik at det blir tett, men også installere smarte styringssystemer som gjør at det unødvendige forbruket reduseres «betraktelig», forklarer Oroszko.

– Hvis du også får med leietakere på laget - si at du har et bygg med flere etasjer, som her, med samme leietakere i flere etasjer - få de til å bruke mindre areal når de er færre folk på jobb. Da vil du automatisk redusere energiforbruket. Men da er det også viktig at bygget er bygget teknisk med de mulighetene til å styre og forbruke der hvor folk er, sier han.

Dyre tiltak å gjennomføre

Entra har rundt 1,6 millioner kvadratmeter bygg i sin portefølje. For de fleste byggene finnes det analyser av energiforbruket, forteller Oroszko. Totalt har Entra redusert energiforbruket for sine bygg med 40 prosent siden 2011.

Målet er nå en reduksjon på 70 prosent innen 2030, forteller han.

Den forrige runden men effektiviseringstiltak kostet selskapet 100 millioner kroner.

Oroszko vil ikke gjette på hva det koster å nå målet om 70 prosent reduksjon. Men han vedgår at tiltakene blir kostbare. Og sier Entra har hatt god nytte av støtte gjennom Enova.

Les også

Kan ikke love lave fastpriser på strøm: – Fortsatt uklart

Men i fjor avviklet Enova investeringsstøtten rettet mot energioppgraderinger av bygg.

Enova begrunnet avviklingen med at utviklingen innen energieffektivisering av bygg nå har kommet så langt at ytterligere investeringsstøtte ikke vil være avgjørende for den videre markedsutviklingen.

Det synes bærekraftsdirektør Jonas Henni Normann i Schneider Norge er synd. Han etterlyser sterkere insentiv for å gjennomføre tiltak som tar energiforbruket i den norske bygningsmassen ned.

Regionsleder for region øst Espen Granås i Schneider Norge, leder Pål Oroszko for Entras tekniske fagteam og bærekraftsdirektør Jonas Normann i Schneider Norge i kjelleren på bygget som huser Universitetet i Oslos juridiske fakultet på Tullinløkka i sentrum. Fra det tekniske rommet i kjelleren overvåkes temperaturen i hele bygget.

Schneider Norge er del av et internasjonalt konsern som er spesialisert på energistyringssystemer, og har blant annet levert systemene til Kristian Augusts gate 13.

Potensialet for energibesparelser er enormt, mener Normann. Analyser fra NVE viser et samfunnsøkonomisk potensial på 13 terawattimer (twh) i besparelser gjennom energieffektivisering av norske bygg frem mot 2030. Det tilsvarer 10 prosent av Norges strømforbruk. I næringsbygg er potensialet for besparelser 9 twh, ifølge NVE.

– Når vi nå går mot energiknapphet i Sør-Norge, er et av de viktigste grepene vi tar å spare på det vi har. Bygg er den største enkeltsektoren hvor vi kan gjøre en forskjell når det kommer til besparelser, sier Normann.

Kritisk til regjeringens arbeid

I sitt forslag til statsbudsjett holder regjeringen fast ved et energieffektiviseringsmål om å redusere strømforbruket i eksisterende bygg med minst 10 twh i norske bygg fra 2015 til 2030.

Normann påpeker at dette målet ble satt i 2016.

– En overordnet plan for å nå dette målet er fortsatt vanskelig å skimte i første utkast av statsbudsjettet for 2023, sier han.

Normann mener regjeringen kan gjøre mye ved å sette nye krav, endre reguleringer og gi et nytt mandat til Enova, uten at det trenger koste noe i statsbudsjettet.

– Svaret ligger ikke bare i støtte, men blant annet i regulering. Hvordan kan vi smartere iverksette energieffektivisering eller lokal strømproduksjon? Per i dag er det unødvendig mye reguleringer, som blant annet hindrer at man kan produsere strøm ved hjelp av solceller på eget tak og selge til nabobygget. Det må reguleres om, slik at flere kan dele på energikilder, sier han, og fortsetter:

– Det andre er på insentiv- og kravsiden. Vi må sørge for å implementere krav for å gå etter energityvene i norske bygg. Se til EU, hvor det er en klar tiltaksplan for hvordan eldre bygg skal oppgraderes.

I Norge tilføres det svært lite ny bygningsmasse årlig, påpeker Normann.

– Skal vi gjøre en forskjell, må vi gå etter det som allerede er bygget. Det finnes ingen standarder i dag for oppgraderinger og krav til renovering av eksisterende bygningsmasse. Da bruker man strøm på noe som er helt unødvendig, sier han.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Vil legge til rette for lokal strømproduksjon

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet mener regjeringen har klare planer for hvordan energieffektiviseringsmålet i statsbudsjettet skal nås.

– I statsbudsjettet for 2023 presenterer regjeringen en samlet virkemiddelpakke som setter oss i stand til å nå dette målet, sier Sæther.

Hun viser til at regjeringen foreslår å styrke Husbanken med 480 millioner kroner, har etablert en energitilskuddsordning for bedrifter og vil sette i gang en økt innsats for å bedre informasjon om enøk-tiltak i husholdninger, næringsliv og det offentlige.

Sæther trekker også frem at Enova har en rettighetsbasert støtteordning til energitiltak i husholdninger og forventer å utbetale om lag 300 millioner kroner i 2022.

Les også

Sjeføkonom: Regjeringen kaster penger etter rikfolk

Sæther sier målet på 10 terawattimer stammer fra behandlingen av stortingsmeldingen Energipolitikken mot 2030 fra 2016, slik Normann peker på.

– Så vil jeg understreke at arbeidet med energieffektivisering, herunder vurdering av nye virkemidler, fortsetter også i tiden framover. Det er utrolig viktig både for å redusere strømkostnadene og å sikre en god kraftbalanse, sier statssekretæren.

– I tillegg er regjeringen opptatt av å legge til rette for mer lokal strømproduksjon, fortsetter hun.

– Vi har derfor nylig hatt et forslag på høring som vil legge bedre til rette for lokal strømproduksjon i borettslag og på næringseiendommer. Forslaget innebærer at kunder på samme eiendom kan gå sammen om å produsere fornybar kraft, og få fritak for elavgift og nettleie når de forbruker den kraften de selv har produsert. Videre har regjeringen varslet at vi vil kartlegge regulatoriske barrierer som et steg i å legge til rette for mer etablering av lokal energiproduksjon.

Publisert:
Gå til e24.no