LIKELØNN: Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Ikke nyanser likelønnsdiskusjonen min!

Kultur- og likestillingsministeren vil gjerne snakke om likelønn. Bare det ikke reiser ubehagelige spørsmål om egen politikk.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

«År etter år lar godt voksne meningsbærere seg provosere på likelønnsdagen», skriver likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en kronikk hos NRK. «De er oftest menn ...»

Jeg hadde faktisk helt glemt at det var likelønnsdagen i dag, men kronikken til likestillingsministeren føltes som en direkte appell om å kaste seg på.

For det er noe pussig med innlegget – og et stort, viktig tema som likestillingsministeren tilsynelatende ikke vil røre.

Fakta i saken er faktisk ikke så vanskelig å bli enig om.

Kvinner tjener i snitt mindre enn menn. Så er det en rekke årsaker til at det er slik. Statistisk sentralbyrå – som det er usikkert om faller inn i kategorien «godt voksne meningsbærere» – peker blant annet på alder og yrkesvalg. De peker også på at kvinner oftere jobber deltid, men ikke minst at mange av de kvinnedominerte yrkene er i offentlig sektor. Og der er lønnsnivået generelt lavere enn i privat sektor.

Avisen Faktisk har hatt flere gjennomganger av spørsmålet om likelønn. Denne er riktignok skrevet av en mannlig journalist, men det er først og fremst en gjennomgang av faktagrunnlaget og faller derfor muligens utenfor kategorien «voksne meningsbærere [som lar seg] provosere».

Gjennomgangen peker på de samme årsakene som SSB.

Så da kan vi vel avlyse debatten, da?

Nope. Av to grunner.

For mange forskere finner også et uforklart lønnsgap. For å si det enkelt, er lønnsgapet der også når vi sammenligner personer med like lang utdanning, like lang yrkeserfaring, som jobber i samme sektor, samme bransje og samme yrke.

I en rapport fra Core, senter for likestillingsforskning, som Trettebergstuen også lenker til, var denne forskjellen på 7,7 prosent.

Vi kan på ingen måte slå fast at det skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Men vi kan ikke avvise det heller.

Det andre poenget er enda viktigere. Selv den store lønnsforskjellen mellom menn og kvinner, for eksempel den som kan forklares med forskjellen mellom offentlig og privat sektor, er jo ikke skapt av naturen. Vi kunne jo tenkt oss en verden hvor hardhendt politikk sikret at barneskolelærere tjente like mye som ingeniører i oljebransjen.

Som Trettebergstuen skriver: «De [lønnsforskjellene red.anm.] oppstår av en grunn. Det må jobbes med og det trengs politisk vilje og handling.» Etter tordentalen i begynnelsen av kronikken – og frontalangrepet mot denne «godt økonomisk etablerte» mannlige synseren – lanserer statsråden to kraftfulle tiltak:

Mer forskning. Og en liten påminnelse til arbeidsgiverne om at de må huske å rapportere og kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Mic drop ...

Det er litt pussig at en statsråd med så stor tro på «politisk vilje og handling» ender med «mer forskning» pluss en appell til arbeidsgivere om å følge norsk lov, dvs. ikke diskriminere kvinner fordi de har fått eller kan få barn.

Det blir litt som å invitere til TIÅRETS PARTY! men ende med å drikke te og spise småkaker mens man hører på Verdibørsen på P2.

Et minstemål kunne kanskje være at statsråden diskuterte en av de store, strukturelle utfordringene som flere forskere peker på: frontfagsmodellen for lønnsdannelse.

Jeg elsker frontfagsmodellen (så høyt et menneske kan elske et system for koordinert lønnsdannelse). Men den innebærer at én del av privat sektor legger rammen for lønnsnivået i offentlig sektor. I et kjønnsperspektiv er det særlig relevant for dem med høyere utdanning, mener fagforeningen Unio.

En spissformulert måte å beskrive det på – sånn hvis man virkelig skulle ta fatt i det store bildet – er at lønnen til høyt utdannede kvinner i offentlig sektor holdes nede av menn i de konkurranseutsatte delene av privat sektor.

Forskningsrapporten Trettebergstuen lenker til stiller spørsmål ved om frontfagsmodellen «kan kombineres med et mål om likelønn på tvers av sektorer.» Den peker også på at likelønnspolitikk og lavlønnspolitikk ikke alltid er så enkelt å forene.

Blant frontfagsmodellens aller sterkeste forsvarere, er LO.

Man kunne nesten mistenke at det var enklere for en sosialdemokratisk likestillingsminister å angripe en karikatur av mannlige synsere snarere enn å dykke ned i de vanskelige problemstillingene rundt likelønn. Fordi det rokker ved hennes fastlagte versjon av hva debatten skal være.

Men jeg er bare en «godt voksen meningsbærer», attpåtil mann, så hva vet jeg.

Les på E24+

RØE ISAKSEN: Noen må tape

Les også

RØE ISAKSEN: Regjeringens lakseskatt har fått politisk lus

Les også

RØE ISAKSEN: Elitenes siste hurra

Les på E24+

RØE ISAKSEN: Pappastaten kommer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om